¹For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.

¹A diktatna uh vakna banga suaha, amah hotdamna khawnvak kuang banga a suah ma siah, Zion jiakin ka dai nilouh kei dinga, Jerusalem jiakin ka om kinken kei ding.

²Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.

²Huchiin na diktatna a mu ding ua, kumpipa tengtengin leng na thupina a mu ding uh: huan, min thak, Toupa kamin a sak dingin, a honsam ding uh.

³Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.

³Toupa kuta kilawmna lallukhu leh i Pathian khuta thupina lukhu na hi ding.

⁴Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.

⁴Lamdang, a hon chi nawnta kei ding uh; na gam leng, Hihsiat a chi nawn sam kei ding uh; Hephzibah, a hon chi zota ding ua, na gam leng Biulah, a chi ding uh: Toupa lah na tungah a kipak ngala, na gamin leng pasal a nei sin hi.

⁵For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.

⁵Tangvalin nungak ji dinga a nei jel bangin na tapaten jiin a hon nei ding uh: mou neimi mou tunga a kipah bangin, na Pathian na tungah a kipak ding hi.

⁶På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere*; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren**, unn eder ingen ro! / {* JES 52, 8.} / {** om hans løfter.}

⁶Jerusalem aw, na kulhtungah galvilmi ka vilsaka; sun leh janin chiklaimahin in a dai kei ding uh: nou Toupa theihpih dinga omte aw, om kinken hetkei un.

⁷Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden!

⁷Amah leng om kinken sak sam kei un, Jerusalem a hihkipa, leia phathuaia a bawl masiah.

⁸Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med;

⁸Toupan a khut taklam leh a ban hat tak lou-a kichiamin, Na buh nang hondoumite an dingin ka pe nawn kei hial dinga: gam dang miten na sep khiak uain a dawn nawn kei ding uh.

⁹men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder.

⁹A buh laten a ne zo ding ua, Toupa a phat ding uh; a loumiten ka mun siangthou huang sung intualah a dawnta ding, chiin.

¹⁰Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene!

¹⁰Pawt unla, kulh kongpite ah pawt un; mite dingin lampi bawl unla; sung vum unla, lamlian sung vum un; suangte tom siang unla; mite adingin chiamtehna tak khia un.

¹¹Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.

¹¹Ngai un, kawlmong phain hiciin a theisak ahi, Zion tanu kiangah hichiin gen un, Enin, nangmah hotdamna a hongtung sin; enin, a kipahman a kiangah a om hi, a ditna leng a maah a om hi.Huchiin amau, Mi siangthoute, Toupa tatte, a chi ding uh; nang jaw Zon khiak, Pai san louh khopi a hon chi ding uh, chiin, a chi a.

¹²Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.

¹²Huchiin amau, Mi siangthoute, Toupa tatte, a chi ding uh; nang jaw Zon khiak, Pai san louh khopi a hon chi ding uh, chiin, a chi a.