¹Og Herren sa til mig: Ta dig en stor tavle og skriv på den med almindelig skrift: Snart bytte, rov i hast!

¹Huan, TOUPAN ka kiangah, Lai gelhna pek lianpi la inla, mihing kolomin a tungah Maher-shalal-hash-baz ading, chiin, gelh in.

²Og jeg vil ta mig sikre vidner, presten Uria og Sakarias, Jeberekjas sønn.

²Huchiin theipih muanhuai, Siampu Uria leh Jaberekia tapa Zerkaria theihpihpa dingin ka bawl ding a chi hi.

³Og jeg gikk inn til profetinnen, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og Herren sa til mig: Kall ham Maher-Sjalal Hasj-Bas*! / {* snart bytte, rov i hast; JES 8, 1.}

³Huan, jawlneinu kiangah ka hoha, huchiin aman nau a paia, tapa a neita hi. Huchiin TOUPAN ka kiangah A minin Maher-shalal-hash-baz sain.

⁴For før gutten skjønner å rope far og mor, skal de bære rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria frem for Assurs konge.

⁴Naupangin, Nu, Pa, chihna dan a thieh ma inleng Damaska hauhsaknate leh Asuria kumpipa maah lah a pai mangpih sin ngal ua, a chi hi.

⁵Og Herren blev fremdeles ved å tale til mig og sa:

⁵Huan, TOUPAN ka kiangah a gen nawna,

⁶Fordi dette folk forakter Siloahs vann, de som rinner så stilt, og gleder sig med Resin og Remaljas sønn,

⁶Hiai chiten Siloah tui awla luang diahdiahte a deihlouh jiak un leh, Rezin leh Remalia tapa tunga akipah un,

⁷se, derfor fører Herren over dem elvens* vann, de mektige og store - Assurs konge og all hans herlighet - og den stiger over alle sine løp og går over alle sine bredder, / {* Eufrats.}

⁷Ngaiin, TOPAN Luipi tui, khuah mahmahte leh tem mahmahte (Asuria kumpipa leh a thupina tengteng), a tunguah a luang sak ding: huchiin a piau tengteng leng a let zoizoi ding:

⁸og den trenger inn i Juda, skyller over og velter frem og når folk like til halsen, og dens utspente vinger fyller ditt land, så vidt som det er, Immanuel!

⁸Huan, Judate gam tuamin a luang lut dawdaw dinga; ngawng leng a tumpha hial ding; huan, a kha jakin, Immanuel aw, na gam vailam tengteng a khak vek ding.

⁹Larm, I folkeslag! I skal dog bli forferdet. Og hør, alle I jordens land langt borte! Rust eder! I skal dog forferdes.

⁹Chi chihte aw, buai vengvung ta unla, kitamjaka om ding na hi uhi; gam gamlapi-a mi tengteng aw, bil doh un; kigalthuam un, kitamjaka om ding na hi uhi; kigalthuam un, kitamjaka om ding na hi uhi.

¹⁰Legg op råd! De skal dog gjøres til intet. Tal et ord! Det skal dog ikke skje. For med oss er Gud*. / {* Immanuel; JES 7, 7. 14; 8, 8.}

¹⁰Thu kikum unla, bangmah hi peuh kenteh; thugen unla, piching peuh kenteh: Pathian i kiangah a om ngala, chiin.

¹¹For så sa Herren til mig da hans hånd grep mig med makt, og han advarte mig mot å vandre på dette folks vei:

¹¹TOUPA khut hattakin hichiin ka kiangah a gen, hiai chite lampi-a ka pai tei louhna dingin honthuzoh ei ve:

¹²I skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse, og hvad det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for.

¹²Hiai chiten, Sawm a nei uh, a chih sek teng uh, Sawm a nei uh, chihpih kei un, a kihtak sek teng uzong nou jaw kihta kei unla, lau leng laupih sam kei un.

¹³Herren, hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel.

¹³Sepaihte TOUPA, amah mah na siangthou sak ding uhi; amah na kihtak uh hi henla, amah na lau uh hi hen.

¹⁴Og han skal bli til en helligdom og til en snublesten og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere.

¹⁴Huan, amah mun siangthou ahi dinga; Israel inkuanpih nihte adingin bel pukna suang leh dalna suangpi ahi zo dinga, Jerusalema omte adingin thang leh pial ahi lai ding hi.

¹⁵Og mange blandt dem skal snuble, og de skal falle og skamslå sig, og de skal snares og fanges.

¹⁵Huchiin mi tampiin huai a sui ding ua a puk ding uh, kitapsakin a om ding ua, a awk ding ua, matin a om ding uh. chiin.

¹⁶Bind vidnesbyrdet inn, forsegl ordet i mine disipler!

¹⁶Theihsakna thu jial gak inla, dan thu ka sinsakte lakah bilhin.

¹⁷Jeg vil bie efter Herren, som nu skjuler sitt åsyn for Jakobs hus; jeg vil vente på ham.

¹⁷Huan, ken Jakob inkuanpihte laka a mai selpa TOUPA ka ngak dinga, amah ka en nilouh ding.

¹⁸Se, jeg og de barn Herren har gitt mig, er til tegn og forbilleder i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.

¹⁸Ngaiin, kei leh TOUPA honpiak naupangte, Israelte lakah sepaihte TOUPA Zion tanga om laka chiamtehna adingte leh thillamdang adingte i hi uhi.

¹⁹Og når de sier til eder: Søk til dødningemanerne og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende?

¹⁹Huan, min, Dawi aisansiam jawl leh bumsiam ham tualtual leh phun nom nomte dongin, a honchih chiang un hichiin dawng un: Min a Pathian uh a dot jawk ding uh hilou hia? Mihingte adingin misi a dong ding ua hia?

²⁰Til ordet og til vidnesbyrdet! - Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde* har, / {* JES 58, 8.}

²⁰Dan Thu leh Theihsakna Thu dot ding ahi, chiin, Huai thu bangbanga a gen kei uleh amau adingin khua himhim a vak zok sin kei hi.

²¹da skal de dra gjennem landet hårdt plaget og hungrige, og når de hungrer, så blir de harme og forbanner sin konge og sin Gud. De skal vende sine øine mot det høie,

²¹Lungkham tak leh gilkial kawmin gam a tuan suak ding ua; huan hichi ahi dinga, a gil uh a kial chiangin a heh mahmah ding ua, a kumpipa uleh a Pathian uh a sam juju ding ua, vanlam a nga vuanvuan ding uh:Huan, lei lam a en ding ua, ngaiin, lungkhamna leh mialna, lungluana nguina ahi ding; huchiin mial bikbekah delh mangin a om ding uh.

²²og de skal se ned mot jorden, men se, det er trengsel og mørke, angstfullt mørke; de er støtt ut i natten.

²²Huan, lei lam a en ding ua, ngaiin, lungkhamna leh mialna, lungluana nguina ahi ding; huchiin mial bikbekah delh mangin a om ding uh.