Norwegian

Paite

Isaiah

9

1For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han* vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea**. / {* Herren.} / {** Øvre Galilea, grenselandet mot hedningene. MTT 4, 15 fg.}
1Himahleh lungluaua omkhinnu adingin nguina himhim a omta kei ding. Nidanglaiin Zebulun gam leh Naphtali gam simmohhuaiin a omsaka, himahleh hun nanungah jaw thupitakin a omsakta, dil geiah, Jordan galah, nam chih Galili mah.
2Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.
2Mi mial nuaia vakten vak thupitak a mutu ua: sihna lim gama omte tung mahmah ah vak a hongvakta hi.
3Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.
3Nam lah na tamsaktaa, a nopsakna uleng na khangsakta hi: buhlak laia nuamsa bangin na maah nuam a sata ua, min gallak sum a hawm ua nuam a sa bang mai un.
4For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;
4A puakgik puakna hakkol leh a liangjanga jawnna jawl, amah nuaisiahte khetbuk mah, Midiante zohni bangin na suktansakna ngala.
5for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.
5Chiak vengvunga mi galthuama a kithuamna tengteng u leh puansilh sisan toh kidiah niaunuau tengteng, hala, meia khul ding phet lah ahi ngala.
6For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.
6Ei dingin naupang a hongpianga, tapa piakin in omta; vaihawmna a liangjangah a tuang dinga; a min Lamdang, Lemthei, Pathian Hat, Khantawn Pa, Lemna Lal lah a chi sin ngal ua.
7Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
7David tutphah tungah leh a gam tungah a vaihawmna khandan leh lemnain tawpni a neikei ding, hihkip ding leh tua kipana khantawn tana leng vaihawmna leh diktatna tungding dingin, Sepaihte TOUPA phatuamngaihnain huaite a hih ding.
8Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.
8TOUPAN Jakobte gamah thu a khaka, Israelte tungah a keta.
9Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:
9Huchiin mi tengteng, Ephraimte leh Samaria om, kisatheitak leh lungsima ki-uangsak.
10Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.
10Tekleite jaw chim mahleh, suangtak sekin i lemna ding; theipi singte sattanin om mahleh, sidar singtein i kheng na ding, chiten a thei ding uh.
11Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det*, og han væbner dets fiender, / {* Efra'im.}
11Huaijiakin TOUPAN Rezin doumite amah dou dingin a tawisang dinga;
12syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
12A melma, suahlama Suriate, tumlama Philistiate, a tokthou ding; huchiin kam kain Israelte a ne khin ding uh. Huchi lawmlawma hihin leng a hehna a dai keia, a khut a lik lailai hi.
13Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.
13Himahleh miten amaute vopa lam a nga tuan kei ua, Sepaihte TOUPA lah a zong tuan kei uhi.
14Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.
14Huaaijiakin TOUPAN Israelte akipanin a lutang leh a mei, tum hiang leh pumpeng ni khat thuin a bantan ding.
15Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.
15Upa leh mizahtakhuaite, a lutang ahi ua; juauthu sinsak sek jawlneite, a mei ahi uh.
16Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.
16Hiai mite piten a pi khial nak uhi, a pite uh hihmanthatin a om nak uhi.
17Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
17Huaijiakin TOUPa a tangvalte uh tungah a kipak kei dinga, a tagahte uleh a meithaite uleng a hehpih sam kei ding; a vek un Pathian zahlou mi leh thil hoihlou hihmite ahi chiat un, kam tengtengin lah thuginalou a gen chiat ngal a. Hichi lawmlawma a hih inleng, a hehna lah a dai keia, a khut a lik lailai hi.
18For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.
18Gitlouhna lah mei bangin a kuang luahluah sek ngala, lou lingnei leh khaulingneite a kangmang sek; ahi, gammang nong lak khawngah a kang lualuaa, a khu tou ngoingoi.
19Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.
19Sepaihte TOUPA heh jiakin gam a kang siaa, mite leng meia khulding sing bang ahi ua; kuamahin amau unau leng a hawi kei uhi.
20De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.
20Huchiin min a taklam ua mi a tuh ding ua, himahleh a tai tuan kei ding uh; mi chihin amau ban sa a ne chiat ding uh.Manasiten Ephraimte a ne ding ua, Ephraimten Manasite a ne ding ua; huan, a nih un Judate a dou khawm ding uh. Huchi lawmlawma a hihin leng, a hehna lah a dai keia, a khut a lik lailai hi.
21Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
21Manasiten Ephraimte a ne ding ua, Ephraimten Manasite a ne ding ua; huan, a nih un Judate a dou khawm ding uh. Huchi lawmlawma a hihin leng, a hehna lah a dai keia, a khut a lik lailai hi.