¹Så sa Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ord:

¹TOUPAN hichiin a chi: Juda kumpipa in ah hoh suk inla, hiai thu vagen in.

²Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, du selv og dine tjenere og ditt folk, I som går inn gjennem disse porter!

²Aw Juda kumpipa, David tutphah tunga tu, nang leh na nungjuite leh na mi hiai kongkhaka lutte toh, TOUPA thu ngaikhia unla, chiin:

³Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet, fri den plyndrede ut av undertrykkerens hånd, og gjør ikke urett og vold mot den fremmede, den farløse og enken, og utøs ikke uskyldig blod på dette sted!

³TOUPAN hichiin a chi: Diktak leh hoihtakin vai hawm unla; simmohmi khut akipan loh thuakmi hunkhhia unla; huan, mikhualte, pa neiloute leh meithai tungah te diklouhna hiam hiamgamna hiam ching kei un; hiai mun ah mi hoih sisan leng suah sam kei un,

⁴For dersom I gjør efter dette ord, så skal konger som sitter på Davids trone, dra inn gjennem portene til dette hus på vogner og hester, kongen selv og hans tjenere og hans folk.

⁴Hiai thu jui ngei hi le uchin jaw, David tutphah tunga kumpipate kangtalaite leh sakolte tunga tuangin, amaute leh a nungjuite uh leh a mite uh hiai na kongkhakte uah a lut ngeingei ding uh.

⁵Men dersom I ikke hører på disse ord, da sverger jeg ved mig selv, sier Herren, at dette hus skal bli ødelagt.

⁵Himahleh hiai thute na ngaihkhiak kei uleh, hiai in a segawp dinga, chiin, kei leh kei kilouin ka kichiam ahi, chih TOUPA thu pawt ahi.

⁶For så sier Herren om Judas konges hus: Et Gilead er du for mig, en Libanons topp; men sannelig, jeg vil gjøre dig til en ørken, til byer som ingen bor i.

⁶TOUPAN Juda kumpipa inkuan tungtang thu hichibangin a gen hi: Nang jaw kei ading in Gilead bang, Lebanon mual vum bang na hi: himahleh gamdai ka honsuaksak ding, luahmi omlou khopi bang maiin.

⁷Og jeg vil innvie ødeleggere mot dig, hver med sine våben, og de skal hugge ned dine herligste sedrer og kaste dem på ilden.

⁷Nang hihmang dingte, galvan nei chiatin, ka bawlkhol dinga; na sidar sing telte a phuk ding ua, meiah a khul ding uh.

⁸Og mange hedninger skal gå forbi denne by og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort så med denne store by?

⁸Huan, nam dang tampiten hiai khopi a pal paisuak ding ua, mi chihin amau insakinkhangte kiangah TOUPAN hiai khopi thupi mahmah bangdia hichi taka hih hi ding ahia eita? a chi ding uh.

⁹Og de skal svare: Fordi de forlot Herrens, sin Guds pakt og tilbad andre guder og dyrket dem.

⁹A Pathian uh TOUPA thukhun a lehngatsanua pathian dangte a biak ua, a na a sep jiak uh ahi, chiin a dawng ding uh.

¹⁰Gråt ikke over en død og klag ikke over ham! Gråt over ham som har draget bort! For han skal ikke mere komme tilbake og se sitt fødeland.

¹⁰Misi kah kei unla, sun sam kei un; paimangmi bel nakpi mahmahin kah un, a hongkik nawn sin ngal keia, a pianna gam a muh nawn louh ding jiakin.

¹¹For så sier Herren om Judas konge Sallum*, Josias' sønn, som blev konge efter sin far Josias, og som drog bort fra dette sted: Han skal ikke mere komme tilbake hit; / {* d.e. Joakas. 2KG 23, 30-34. 2KR 36, 1-4. ESK 19, 3. 4.}

¹¹Juda kumpipa Sallum, Josia sika vaihawmpa, hiai mun akipan paikheta tungtang thu bel TOUPAN hichiin a chi: Hiaiah a hongkik nawnta kei ding.

¹²men på det sted som de har ført ham til i fangenskap*, der skal han dø, og dette land skal han ikke se mere. / {* d.e. Egypten.}

¹²Sala a pi na mun uah, huailai mahah a si dinga, hiai gam a mu nawnta kei ding.

¹³Ve ham som bygger sitt hus med urettferdighet og sine saler med urett, som lar sin næste træle for intet og ikke gir ham hans lønn,

¹³Diktatlouhnaa in lama, diklouhnaa a dantan tungnungte bawlmi, a thawna amah insakinkhangte tha zang, loh pe nuam loumite tung a gik hi;

¹⁴som sier: Jeg vil bygge mig et rummelig hus og luftige saler, og som hugger ut vinduer på det og paneler det med sedertre og maler det med rødt.

¹⁴In thupi mahmah ka kilam dinga, dantan tungnung zapite neiin, tohlette ka hong dinga, sidar singin ka thuap suak dinga, ze san ka nuh ding, chimi tung mah.

¹⁵Er du konge fordi du kappes* i å bygge av sedertre? Din far - mon han ikke åt og drakk og gjorde rett og rettferdighet? Da gikk det ham vel. / {* med andre konger. FRK 3, 13; 5, 18. 2KG 22, 2.}

¹⁵Sidar singa vuallehphai na khen jiakin, kumpipa kisa na hi maw! huan na pan a nein a dawna, diktakin vai a hawm ahi kei maw? huai tuh amah dingin a hoih ahi.

¹⁶Han hjalp den elendige og fattige til hans rett; da gikk det vel. Er ikke dette å kjenne mig? sier Herren.

¹⁶Mi genthei leh tasamte a vaihawm saka, huai tuh a hoih ahi. Hiai tak na hontheihdan ding ahi maw? chih TOUPA thu pawt ahi.

¹⁷Men dine øine og ditt hjerte er ikke rettet på annet enn på vinning og på å utøse den uskyldiges blod og på å bruke vold og undertrykkelse.

¹⁷Himahleh na huaihamnate adingin, mi hoih sisan suahna dingin, nuaisiahna ding leh hiamgamna ding leiin na mit leh na lungsim na pu ahi.

¹⁸Derfor sier Herren så om Judas konge Jojakim, Josias' sønn: De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, min bror! Ve, søster! De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, herre! Ve, hans herlighet!

¹⁸Huaijiakin Judate kumpipa Jehoiakim, Josia tapa tungthu bel TOUPAN hichiin a gen a: Aw ka unaupa, chiin hiam, Aw ka sanggamnu, chiin hiam amah a kah kei ding ua, Aw toupa, chiin hiam, Aw thupi pen, chiin hiam amah a sun sam kei ding uh.

¹⁹Som de begraver et asen, skal han begraves; de skal slepe ham bort og slenge ham vekk langt fra Jerusalems porter.

¹⁹Jerusamlem kulh po lama lot khiaka, paihin, sabengtung vuia vuiin a om ding.

²⁰Stig op* på Libanon og skrik, og la din røst lyde i Basan og skrik fra Abarim**! For alle dine elskere er knust. / {* Judas folk.} / {** 5MO 32, 49.}

²⁰Lebanon ah pai tou inla, kikouin, Basan ah na aw suah inla, Abarim akipanin kikou in, na mi itte tengteng a mangthangta ngal ua.

²¹Jeg talte til dig i din trygghet; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette var din ferd fra din ungdom av at du ikke hørte på min røst.

²¹Na lohchinin na kiangah thu ka gena, nang lah ka ngaikhe kei ding, na chi a, ka kamsuak na ngaihkhiak louh na tuailai akipanin hiai na omdan ahi hi.

²²Alle dine førere skal vinden bortføre, og dine elskere må gå i fangenskap; ja, da skal du vanæres og bli til skamme for all din ondskaps skyld.

²²Na belampute tengteng uh huihin a kivak ding ua, na miitte sal din a tang ding ua, nang leng gitlouna tengteng jiakin zahlak tak leh mangbang tak in na hongom ngei ding hi.

²³Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor du vil stønne når smerter kommer over dig, veer som den fødende kvinnes!

²³Aw Lebanon tanga teng, sidar sing laka bu septu natna na tunga a hongtuna na honghehpihhuai dingdan mai jaw! numei nauvei na bang maiin.

²⁴Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du Konja*, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høire hånd, så vilde jeg rive dig derfra. / {* Konja eller Jekonja (JER 24, 1) d.s.s. Jojakin, 2KG 24, 6. 2KR 36, 9.}

²⁴A hina ka hin sung, chih TOUPA thu pawt ahi; Juda kumpipa Konia, Jehoiakim tapa bel ka khut taklama sawnna zungbuh himahle chin, huai a kipan ka honbot ngeingei ding.

²⁵Og jeg vil gi dig i deres hånd som står dig efter livet, og i deres hånd som du gruer for, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i kaldeernes hånd.

²⁵Huan, thah dinga nang hongzongmi khut ah, Babulon kumpipa Nebukadnezzar khut ah leh Kaldaite khut ah ngeingei nang ka honpe ding hi.

²⁶Og jeg vil kaste dig og din mor som fødte dig, bort til et annet land, hvor I ikke blev født, og der skal I dø.

²⁶Na pianna hi lou gam dangah nang leh na nu nang honsuang ka honpai khe dinga, huaiah na si ding uh.

²⁷Men det land de stunder efter å komme tilbake til, til det skal de ikke komme tilbake.

²⁷A lungsim ua kik nawn a ut mahmahna gam uah a kik nawn het kei ding uh.

²⁸Er han da en foraktet, knust lerkrukke, denne mann Konja, eller et kar som ingen bryr sig om? Hvorfor er de bortkastet, han og hans ætt, og slengt bort til det land de ikke kjente?

²⁸Hiai Konia pen bel kitam gawp, simmohhuai ahi ka hia? bel a sunga lungkimna omlouhna ahi kai maw? bangdia amah leh a suante paihkhiaka gam a theih ngeilouh ua paihkhiaka a om uh?

²⁹Land! land! land! Hør Herrens ord!

²⁹Aw, gam, gam, gam, TOUPA thu ngaikhia in,TOUPAN hichiin a chi, Hiai mi ta neilou, a damsunga lohching lou ding mi ahi, a suante kuamah lohchinga, David tutphah tunga tu ding lah Juda gama vaihawm nawn ding lah a om sin ngal kei ua, chiin gelh in.

³⁰Så sier Herren: Skriv denne mann op som barnløs, som en mann som ingen lykke har i sine levedager! For ingen av hans ætt skal mere få lykke til å sitte på Davids trone og herske over Juda.

³⁰TOUPAN hichiin a chi, Hiai mi ta neilou, a damsunga lohching lou ding mi ahi, a suante kuamah lohchinga, David tutphah tunga tu ding lah Juda gama vaihawm nawn ding lah a om sin ngal kei ua, chiin gelh in.