¹I Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år kom dette ord til Jeremias fra Herren:

¹Huan, hichi ahia, Juda kumpipa Josia tapa Jehoiakim lal kum lina ah hiai thu TOUPA kiang akipan Jeremia kiangah a hongtunga:

²Ta dig en bokrull og skriv i den alle de ord jeg har talt til dig om Israel og Juda og alle hedningefolkene fra den dag da jeg først talte til dig, fra Josias' dager og like til denne dag!

²Laibu jial la inla, hiaiah na kianga thu ka gen tengteng, Israel tungthu te, Juda tungthu te, nam tengteng tungthu te, na kianga thu ka gen ni akipan Josia hunlai akipan tuni phaa thu gelh in

³Kanskje Judas hus vil merke sig all den ulykke jeg tenker å gjøre dem, så de kan vende om, hver fra sin onde vei, og jeg kan forlate dem deres misgjerning og deres synd.

³Juda inkoten a tung ua thil hoihlou hih ka tup tengteng, a ngaikhia un mi chihin a omdan gilou uh a hei thei kha moh kei ding ua, a thulimilouhna uh leh a khelhna uh ka ngaidam theihna dingin a chi a.

⁴Da kalte Jeremias til sig Baruk, Nerijas sønn, og Baruk skrev efter Jeremias' munn alle de ord som Herren hadde talt til ham, i en bokrull.

⁴Huan, Jeremiain Neria tapa Baruk a sama, huan, Barukin TOUPA thu tengteng, a kianga a nagensa Jeremia paukam akipan laibu jial ah a gelha.

⁵Og Jeremias talte til Baruk og sa: Jeg er forhindret, jeg kan ikke komme til Herrens hus.

⁵Huan, Jeremiain Baruk kiangah, Khakkhum ka hia, TOUPA in ah ka hoh theikeia,

⁶Men gå du dit og les av rullen som du har skrevet efter min munn, Herrens ord op for folket i Herrens hus på en fastedag! Også for hele Juda, som kommer fra sine byer, skal du lese den.

⁶Huaijiakin nang hoh inla, TOUPA thu ka paukam akipan laibu jial a na gelh anngawl niin, TOUPA ina mipite bila jakin vasim khia in; a khopi ua kipana hongpawt Judate tengteng bil jakin leng na simkhiak ding ahi.

⁷Kanskje de vil legge sin ydmyke bønn frem for Herrens åsyn og vende om, hver fra sin onde vei; for stor er den vrede og harme som Herren har uttalt over dette folk.

⁷Michiin a omdan gilou uh a hei un, TOUPA maa hehpihna a ngetna uh a tun thei zenzen kha ding ua, hiai mite tunga hehna leh thangpaihna TOUPAN a genkhiak lah a thupi mahmah ngala, chiin thu a pia hi.

⁸Og Baruk, Nerijas sønn, gjorde alt som profeten Jeremias hadde pålagt ham, og leste Herrens ord op av boken i Herrens hus.

⁸Huchiin Neria tapa Barukin jawlnei Jeremia thupiak tengteng bangin TOUPA ina TOUPA thu laibu a om a simta hi.

⁹For i Judas konge Jojakims, Josias' sønns femte år, i den niende måned, blev det ropt ut at alt folket i Jerusalem og alt folket som var kommet fra Judas byer til Jerusalem, skulde faste for Herrens åsyn.

⁹Huan, hichi ahia, Juda kumpipa Josia tapa Jehoiakim lal kum ngana, kha kuana ah Jerusalem mi tengteng leh Juda khopi akipana Jerusalem ahongpai tengtengin anngawl thu a phuang ta uh.

¹⁰Da leste Baruk op av boken Jeremias' ord i Herrens hus, i statsskriveren Gemarjas, Safans sønns kammer i den øvre forgård, ved inngangen til den nye port i Herrens hus, mens alt folket hørte på.

¹⁰Huan, Barukin TOUPA konpi thak lutna ah, um sung tungnung jaw a laigelhmi Shaphan tapa Gemari dantan, TOUPA ina om ah Jeremia thu laibu a im, mi tengteng bila jakin a sim a.

¹¹Da Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Safan, hørte alle Herrens ord bli lest op av boken,

¹¹Huan, Shapan tapa Gemari tapa Mikaiin laibu a om TOUPA thu tengteng a najakin,

¹²gikk han ned til kongens hus, til statsskriverens kammer, og der fant han alle høvdingene sittende: statsskriveren Elisama og Delaja, Sjemajas sønn, og Elnatan, Akbors sønn, og Gemarja, Safans sønn, og Sedekias, Hananjas sønn, og alle de andre høvdinger.

¹²Kumpipa in ah a hoh suka, laigelhmi dantan ah a luta, huan, ngaidih, huailaiah heutu tengteng a natu ua, laigelhmi Elisham te, Semaia tapa Delai te, Akbor tapa Elnathan te, Shaphan tapa Gemari te, Hanani tapa Zedekia te leh heutu tengteng.

¹³Og Mikaja fortalte dem om alle de ord han hadde hørt da Baruk leste op av boken for folket.

¹³Huan, Mikaiin mite bila jakin Barukin laibu a im a sim thu a najak tengteng a hilha.

¹⁴Da sendte alle høvdingene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Selemja, sønn av Kusi, til Baruk og sa: Ta med dig rullen som du leste op av for folket, og kom hit! Og Baruk, Nerijas sønn, tok rullen med sig og kom til dem.

¹⁴Huan, heutu tengtengin Kusi tapa, Shelemi tapa Nethani tapa Jerhudi Baruk kiangah a sawl ua, a kiangah, Mite bila jaka nasim laibu tawiin hongin, chi dingin. Hichiin Neri tapa Baruk bel laibu jial tawinin a kiang uah a honga.

¹⁵De sa til ham: Sett dig ned og les den for oss! Og Baruk leste den for dem.

¹⁵Huan a kiangah, Tu inla, ka bil ua ka jak ngei un sim dih ve leh, a chi ua, hunchiin Barukin a bil ua a jak un a simta.

¹⁶Og da de hørte alle ordene, vendte de sig forferdet til hverandre, og de sa til Baruk: Vi må melde kongen alt dette.

¹⁶Huan, hichi ahia, huai thute a jak uleh lauin a kien chiat ua, Baruk kiangah, Hiai thi tengteng kumpipa ka hilh ngeingei ding uh, a chi ua.

¹⁷Så spurte de Baruk: Fortell oss hvorledes du skrev alle disse ord efter hans munn!

¹⁷Huan, Baruk bel, Hiai thu tengteng na kam akipan bangchi dana gelh na hia, honhilh dih ve? Chiin a dong ua.

¹⁸Baruk svarte: Med sin munn foresa han mig alle disse ord, og jeg skrev dem i boken med blekk.

¹⁸Huan, Barukin, Hiai thu tengteng a paukamin a honhilha, laituiin laibu ah ka gelh mai ahi, chiin a dawng hi.

¹⁹Da sa høvdingene til Baruk: Gå og skjul dig, du og Jeremias, og la ingen vite hvor I er!

¹⁹Huan, heututen Baruk kiangah, Kuan unla, Jeremia toh bu un; kuamah in na omna uh theikei uhen, a chi ua.

²⁰Så gikk de inn til kongen i forgården, men rullen la de ned i statsskriveren Elisamas kammer; og de fortalte alt dette til kongen.

²⁰Huan, huang sungah kumpipa kiangah a lut ua; leibu jial bel laigelhmi Elisham dantan ah a koih ua; laibu jial bel laidelhmi Elisham dantan ah a koih ua, a thu tengteng paukamin kumpipa a hilh uh.

²¹Da sendte kongen Jehudi avsted for å hente rullen, og han hentet den fra statsskriveren Elisamas kammer, og Jehudi leste den op for kongen og alle høvdingene som stod hos kongen.

²¹Huchiin kumpipan laibu jial la dingin Jehudi a sawla, laigelhmi Elisham dantan akipan a la. Huan, Jehudiin kupipa leh kumpipa china ding heutu tengteng bila jakin a sima.

²²Kongen satt i vinterhuset, for det var den niende måned, og det brente ild i et fyrfat foran ham,

²²Kha kuana ahia, kumpipa bel a phalbi in ah a tu a, a maah meihol thukah kuang a oma.

²³og da Jehudi hadde lest op tre eller fire blad, skar kongen rullen i stykker med en pennekniv og kastet den på ilden i fyrfatet, inntil hele rullen var fortært av ilden der i fyrfatet.

²³Huan, hichi a honghia, Jehudiin khep thum hiam khep li hiam a simin kumpipain a temta in a at tana, thuk meia ah a jial bu pum kang mang vek dingin a lawn lut zel hi.

²⁴Og de forferdedes ikke og sønderrev ikke sine klær, hverken kongen eller nogen av hans tjenere som hørte alle disse ord,

²⁴Huan, kumpipa leh a nasemmin hiai thu tengteng ngaikhia mite kuamah a lau kei ua, a puansilh uh leng a botkek sam kei uh.

²⁵og skjønt Elnatan og Delaja og Gemarja inntrengende bad kongen at han ikke skulde brenne rullen, hørte han ikke på dem.

²⁵Huai phet hilouin Elnathan leh Delai leh Gemari ten laibu jial hal lou dingin kumpipa kiangah a ngen ua, himahleh a ngaikhe nuam kei.

²⁶Så bød kongen Jerahme'el, kongesønnen, og Seraja, Asriels sønn, og Selemja, Abde'els sønn, å gripe skriveren Baruk og profeten Jeremias; men Herren skjulte dem.

²⁶Huan, kumpipan kumpipa tapa Jerahmeel leh Azriel tapa Serai leh Abdeel tapa Shelami te Baruk laigelhmi leh jawlnei Jeremiate man dingin thu a pia: himahleh TOUPAN amau a sel.

²⁷Da kom Herrens ord til Jeremias, efterat kongen hadde brent op rullen med de ord Baruk hadde skrevet efter Jeremias' munn:

²⁷Huan, laibu jial leh Jeremia kam akipan Barukin a gelh tengteng thute kumpipan a halmang khitin TOUPA thu Jeremia kiangah a hongtunga,

²⁸Ta dig en annen rull og skriv i den alle de forrige ord, de som stod i den forrige rull, som Judas konge Jojakim brente op!

²⁸Laibu jial dang la inla, laibu jial masaa thu tengteng, Juda kumpipa Jehoiakimin a hal mangsate gelh nawn vekin.

²⁹Og om Judas konge Jojakim skal du si: Så sier Herren: Du brente denne rull og sa: Hvorfor skrev du i den således: Babels konge skal komme og ødelegge dette land og utrydde mennesker og dyr av det?

²⁹Huan, Juda kumpipa Jehoiakim tuntang thu ah hichiin na chi ding hi: TOUPAN hichiin a chi: Babulon kumpipa hongpai ngei dinga, hiai gam a hihsiain, hiai mi leh sa a hihmang vek ding, chia gelhna bangdia huchibang thu gelh, chiin laibu na nahaltaa:

³⁰Derfor sier Herren så om Judas konge Jojakim: Han skal ikke ha nogen ætling som skal sitte på Davids trone, og hans døde kropp skal ligge slengt bort, utsatt for heten om dagen og for kulden om natten.

³⁰Huaijiakin, Juda kumpipa Jehoiakim tungthu ah TOUPAN hichiin a chi: David tutphah ah tu ding mi a neikei ding: a luang leng sun nisa ah leh jan vuk nuaiah paih kihak ah ding.

³¹Og jeg vil hjemsøke ham og hans ætt og hans tjenere for deres misgjerning, og jeg vil la komme over dem og over Jerusalems innbyggere og over Judas menn all den ulykke jeg har forkynt dem uten at de vilde høre.

³¹Huan, a thulimlouhna uh jiakinamah leh a suante leh a nasemmite ka gawt ding: huan, amau leh Jerusalem a tengte leh Juda mite tungah a tung ua ka phuansa, a ngaikhiak kei uh leh thil hoihlou tengteng ka hontun ding, chiin.Huchiin Jeremiain laibu jial dang a laa, Neri tapa Baruk laigelhmi a piaa, aman huaiah Jeremia kam akipan laibu gelhsa tengteng, Jehoiakim meia akhul mangsa thute a gelha: huai banah a kibatpih thu tampi a behlap lai hi.

³²Da tok Jeremias en annen rull og gav den til skriveren Baruk, Nerijas sønn, og han skrev i den efter Jeremias' munn alle ordene i den bok som Judas konge Jojakim hadde brent i ilden, og det blev til dem ennu lagt mange lignende ord.

³²Huchiin Jeremiain laibu jial dang a laa, Neri tapa Baruk laigelhmi a piaa, aman huaiah Jeremia kam akipan laibu gelhsa tengteng, Jehoiakim meia akhul mangsa thute a gelha: huai banah a kibatpih thu tampi a behlap lai hi.