¹Dette er det ord som kom til Jeremias om alle de jøder som bodde i Egyptens land, dem som bodde i Migdol og i Tahpanhes og i Memfis og i landet Patros:

¹Aigupta gama Juda om tengteng, Migdol khua te, Tahpanhes khua te, Noph khua te leh Pathros gama tengte tungtanga Jeremia kianga thu hongtung:

²Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I har sett all den ulykke jeg har latt komme over Jerusalem og over alle Judas byer, og se, nu er de en ørken, og det er ingen som bor i dem,

²Sepaihte TOUPA, Israel Pathianin hichiin a chi: Jerusalem leh Juda khopite tengteng tunga thil hoihlou ka hon tun te tengteng na muta uh; huan, ngaidih ua, tuin a hongsegawpta a, kuamah a teng kei uh;

³for det onde som de gjorde, så de vakte min harme, da de gikk avsted og brente røkelse og dyrket andre guder, som de ikke kjente, hverken de eller I eller eders fedre.

³Amau leng, nou leng, na pipute uh leng pathian dangte a theih ngei nai louh uh na sem ding leh a kiang ua gimlim halin, kei honhehsak dinga, a ginatlouhnate uh a hihkhit tak ziak un.

⁴Og jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til eder tidlig og sent og sa: Gjør ikke denne vederstyggelige ting som jeg hater!

⁴Huchi pipi inleng na kiang nasem jawlnei te tengteng jing pipi a thouin ka sawla, a kiang uah, Aw, hiai thu kihhuai, ka huatlam tak hihkei un chiin.

⁵Men de hørte ikke og la ikke øret til, så de vendte om fra sin ondskap og holdt op med å brenne røkelse for andre guder.

⁵Himahleh a ngaikhe tuan kei ua, a ginatlouhna uh pathian dangte kianga gimlim hallouh ding pen a ngeingaih sam kei uh.

⁶Da blev min harme og vrede utøst, og den brente i Judas byer og på Jerusalems gater, og de blev til en ørken, til en ødemark, som det sees på denne dag.

⁶Huaijiakin ka hehna leh ka thangpaihna Juda khopite ah leh Jerusalem kongzingte ah ka sunga a kuangta a, tunia a om bangin a sia, a segawpta hi.

⁷Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Hvorfor gjør I så stor en ondskap mot eder selv, så mann og kvinne, barn og diebarn utryddes for eder av Judas midte, så det ikke levnes eder nogen rest,

⁷Huaiziakin tuin jaw TOUPA sepaihte Pathian, Israel Pathianin na lak ua kipan numei pasal, naungekte leh nawine laite Juda laka kipan kuamah hawi loua gawi mang vek dingin bangdia hiai thil hoihlou tak na hinna uh tung ngei a hih na hi ua?

⁸og vekker min harme ved eders henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit I har draget for å bo der - så de* skal bli utryddet for eder, og I bli til en forbannelse og til spott blandt alle jordens folkeslag? / {* mann og kvinne o.s.v.; JER 44, 7.}

⁸Na va tenna uh Aigupta gam pathiante kianga gimlim halin khawvel gam tengtengte laka hamsethuak leh gensiat na hih theihna ding uh leh gawi mang na hih theihna ding ua na khut thilhih ngei ua honhehsak na hi uh.

⁹Har I glemt eders fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og dets kvinners onde gjerninger og eders egne onde gjerninger og eders kvinners onde gjerninger, det de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater?

⁹Na pipute uh gitlouhnate, Juda kumpipate gitlouhnate leh na jite uh gitlouhna, Juda gam leh Jerusalem kongzinga a hihkhitsate uh na manghilh ta ua hia?

¹⁰Til denne dag er de ikke blitt ydmyket, og de frykter ikke og lever ikke efter min lov og mine bud, som jeg har forelagt eder og eders fedre.

¹⁰Tuni tan inleng a kisik tuan kei ua, na pipute uh leh noumau maa ka taklat ka dan leh ka dan bawlte na jui kei ua, na lau sam kei uh.

¹¹Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg vender mitt åsyn imot eder til det onde, og jeg vil utrydde hele Juda.

¹¹Huaijiakin, sepaihte TOUPA, Israel Pathianin hichiin a chi: Ngai un, na siatna ding un Juda tengteng gawi mang vek ding in nou ka hon matuah ding hi.

¹²Og jeg vil ta dem som er blitt igjen av Juda, dem som satte sig fore å dra til Egyptens land for å bo der, og de skal alle omkomme, i Egyptens land skal de falle; ved sverd og ved hunger skal de omkomme; både små og store skal dø ved sverd og ved hunger, og de skal bli til en ed, til en forferdelse og en forbannelse og til spott.

¹²Huan, Juda omsun, Aigupta gama ten tuma kihei teiteite ka man dinga, a chimit vek ding uh; Aigupta gamah a puk ding ua, namsau leh kialte a hihman in a om ding uh; neupen akipan a lianpen tanin namsau leh kialin a si ding uh.

¹³Og jeg vil hjemsøke dem som bor i Egyptens land, likesom jeg hjemsøkte Jerusalem, med sverd, med hunger og med pest.

¹³Jerusalem ka gawt bang mahin Aigupta gama tengte namsau te, kial te leh hipi te in ka gawt sin ngala.

¹⁴Og av dem som er blitt tilbake av Juda, av dem som er kommet for å bo der i Egyptens land, skal ingen slippe unda og bli igjen, så han kommer tilbake til Juda land, som de stunder efter å komme tilbake til for å bo der; for ingen skal komme tilbake igjen uten nogen få undslopne.

¹⁴Huachiin Aigupta gama teng dinga kuan Juda omsunte Juda gam, a omna ding ua kik nawn a ut mahmahna gam uah kik dingin khat lel leng hihdamin a suakta kei ding uh, a sima taikhe kia loungal kuamah a kik kei ding uh.

¹⁵Da svarte de Jeremias alle de menn som visste at deres kvinner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og alt folket som bodde i Egyptens land, i Patros, og de sa:

¹⁵Huchiin mi tengteng, a jite un pathian dang kianga gimlim a hal chih theite leh numei huaia dingte mipi tampi, Aigupta gama teng mipi tengtengin, Pathros ah Jeremia a dawng ua, hichiin a chi uh:

¹⁶Vi vil ikke høre på dig i det du har talt til oss i Herrens navn,

¹⁶TOUPA mina ka kiang ua na thugente jaw ka honngaih khiaksak kei ding uh.

¹⁷men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn; vi vil brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, likesom vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da blev vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss.

¹⁷Kou leh ka pipute uh, ka kumpipate uh leh ka heutute un Juda khopite ah leh Jerusalem kongzingte ah a nahih jel bang un van kumpinu kianga gimlim halte leh a kianga dawnding thillat butkhiak te, ka paukam suak peuhmah bang un ka hih ngeingei ding uh; huchihlaiin ka lamzang ua, nek leh dawn ding a tama, siatna himhim ka mu sam ua.

¹⁸Men fra den tid vi holdt op med å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hunger er vi omkommet.

¹⁸Van kumpinu kianga thil hal leh a kianga dawn ding thillat butkhiakte ka tawp nung siah uh bang peuh ka tasam ta jaw ua, namsau leh kialte a hihmanin ka omta uhi.

¹⁹Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, mon det da var uten våre menns vitende og vilje at vi laget kaker for henne og dyrket henne og utøste drikkoffer for henne?

¹⁹Huan, numeiten, Van kumpinu kianga gimlim ka hal lai uh leh a kianga dawn ding thil latte ka but khiak uh? A chi ua.

²⁰Da sa Jeremias til alt folket, til mennene og til kvinnene og til alt folket som hadde svart ham:

²⁰Huchiin Jeremiain mipi tengteng, numei pasal amah dawngmite tengteng kiangah,

²¹Det at I har brent røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, I og eders fedre, eders konger og eders høvdinger og landets folk, mon Herren ikke har kommet det i hu og tenkt på det?

²¹Juda khopite leh Jerusalem kongzingte ah, nou leh na pipute uh, na kumpipate uh leh na heutute uh, leh gama mipi te himhimin gimlim a hal te uh TOUPAN a thei gigein a lungsim ah a khum kei maw?

²²Og Herren kunde ikke mere tåle det for eders onde gjerningers skyld, for de vederstyggeligheters skyld som I gjorde, og så blev eders land til en ørken og en ødemark og til en forbannelse, så ingen bor der, som det sees på denne dag.

²²Na thil gilou hihziak uleh na thil kikhuai hihte uh jiakin TOUPAN a thuak ngap nawnta kei hi; huaijiakin, na gam uh tua a om bangin a siaa, lamdang sak chiat, hamse thuak, tengmi omlou, a honghita hi.

²³Fordi I brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde efter hans lov og bud og vidnesbyrd, derfor rammet denne ulykke eder, som det sees på denne dag.

²³Gimlim na halua, TOUPA tungah na gilou ua, TOUPA paukam suakte na mang kei ua, a dan hiam a dan bawl hiamte a thu theihsakte hiam na zuih sam louh ziak un hiai thil hoihlou tua a om bangin na tunguah a hongtung ahi, achia.

²⁴Og Jeremias sa til alt folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle I av Juda som er i Egyptens land!

²⁴Huailou leng Jeremiain mipi tengteng leh numeite kiangah, Aigupta gama Juda tengteng aw, TOUPA thu ja un, sepaihte TOUPA, Israel Pathianin hichiin a chi hi:

²⁵Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I og eders kvinner, I talte med eders munn og fullbyrdet det med eders hender, og I sa: Vi vil holde de løfter som vi har gjort: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne. Hold bare eders løfter og opfyll dem!

²⁵Nou leh na jite un, Van kumpinu kianga gimlim hal leh dawnding thilllat butkhiakte ka nachiamsa bang jelin ka hih ngeingei ding, chiin na kam un na genta ua, na khut un na pichingsak lai uhi. Na thuchiamte uh hihkip unla, na thu tupte uh tangtung sak vanglak un.

²⁶Hør derfor Herrens ord, alle I av Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har svoret ved mitt store navn, sier Herren: Sannelig, mitt navn skal ikke mere nevnes i nogen jødisk manns munn i hele Egyptens land, så han sier: Så sant Herren, Israels Gud, lever!

²⁶Huaiziakin, nou Juda, Aigupta gama teng tengtengte aw, TOUPA thu ngaikhia un: Ngaiun, TOUPA PATHIAN a hina a hin sung chiin Aigupta gam pumpia teng, Juda mi kua kam mah ah ka min a ging nawn ngeikei ding chiin ka min thupi louin ka kichiam ahi chih TOUPA thupawt ahi.

²⁷Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode, og hver mann av Juda som er i Egyptens land, skal omkomme ved sverd og ved hunger, inntil de er tilintetgjort.

²⁷Ngaiin, a hoihna ding uh hilouin a siatna ding un amau ka tang thek ahi: huchiin Juda mi, Aigupta gama om tengteng te, namsau leh kialte a hihmanin a om ding uh, a manthat vek matan un.

²⁸Og de som undkommer fra sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Juda land, en liten flokk, og alle de som er blitt igjen av Juda, som er kommet til Egyptens land for å bo der, skal få merke hvis ord skal stå ved makt, mitt eller deres.

²⁸Huan, namsau hihman val tawmchik Aigupta gama kipana pawtin Juda gamah a lut ding uh; huan, Juda mi omsun te tengteng, Aigupta gama teng dinga kuan miten kua thu ahia pai zaw ding, ka thu hia amau thu a thei ding uh.

²⁹Og dette, sier Herren, skal være tegnet for eder på at jeg vil hjemsøke eder på dette sted, så I skal vite at mine ord om eder skal stå ved makt til ulykke for eder:

²⁹Huan, hiai nou adingin chiamtehna ahi ding: ka thu na tunguah thil hoihlou lam dingin a pai ngei sin hi chih na theihna ding un hiai munah nou ka hon gawt sin ahi chih TOUPA thupawt ahi.TOUPAN hichiin achi: Ngai un, Pharo Hophra, Aigupta kumpipa bel a melma, a hinna zong mite khut ah ka mangsak ding, Juda kumpipa Zedekia, a melma, a hinna zongmi Babulon kumpipa Nebukadnezzar khut a ka piak bang mahin, a chi a.

³⁰Så sier Herren: Se, jeg gir Egyptens konge Farao Hofra i hans fienders hånd og i deres hånd som står ham efter livet, likesom jeg har gitt Judas konge Sedekias i Babels konge Nebukadnesars hånd, som var hans fiende og stod ham efter livet.

³⁰TOUPAN hichiin achi: Ngai un, Pharo Hophra, Aigupta kumpipa bel a melma, a hinna zong mite khut ah ka mangsak ding, Juda kumpipa Zedekia, a melma, a hinna zongmi Babulon kumpipa Nebukadnezzar khut a ka piak bang mahin, a chi a.