¹Så sier Herren: Se, jeg vekker et ødeleggende vær over Babel og over innbyggerne i Leb-Kamai*. / {* Leb-Kamai, d.e. mine motstanderes hjerte eller midtpunkt, et navn på Babel.}

¹TOUPAN hichiin a chi: Ngai dih, Babulon tungah leh Kaldai mite tungah, hihse ding huihpi ka sawl sin ahi;

²Og jeg sender fremmede mot Babel, og de skal kaste det som korn og tømme dets land; for de skal falle over det fra alle kanter på ulykkens dag.

²Japsiangmi ka sawl sin, Babulon tungah, amah japin a gam a jap siang ding ua, siatna niin umin a sual sin ngal ua.

³Mot den som spenner bue, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som kneiser i sin brynje; spar ikke dets unge menn, slå hele dets hær med bann!

³Thalpeu zangmiin thalpeu lai louin, sik puannak silhin, din leng ding kei heh, a tangval hon khat leng hawilouin, a sepaih tengteng nuai mang un.

⁴Og drepte menn skal falle i kaldeernes land, og gjennemborede menn på dets gater.

⁴Kaldai gamah thahin a puk ding ua, a kholak uahte sut pailetin a om ding uhi.

⁵For Israel og Juda er ikke enker, forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, skjønt deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

⁵Israel leh Juda bel a Pathian uh sepaihte TOUPAN a manghilh ngal keia, a gam uh Israel Mi Siangthou tungah khelhna in a dim naa.

⁶Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at I ikke omkommer ved Babels misgjerning! En hevnens tid er det for Herren; han gjengjelder Babel det som det har gjort.

⁶Tai mang unla, Babulon kho sung akipan, mi chihin amah hinna humbit hen; a thulimlouhna man loh kei un, TOUPA phu lak hun lah ahi ngala, aman athuk ngeigngei sin hi.

⁷Babel var et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken; av dets vin drakk folkene, derfor tedde folkene sig som rasende.

⁷Babulon bel TOUPA khuta dangkaeng nou, lei pumpi hihkhamna ahia, namten lung a mawl khin ta ahi.

⁸Med ett er Babel falt og blitt knust; jamre over det, hent balsam for dets smerte! Kanskje det kunde læges.

⁸Babulon bel a puk guiha, a mangta, amah kah ekek un, hihdam theih dingdan ahihleh singnai damdawi nuh chi laksak un.

⁹Vi har søkt å læge Babel, men det lot sig ikke læge. Forlat det, så vi kan gå hver til sitt land! For dommen over det når til himmelen og hever sig til skyene.

⁹Babulon hihdam ka tuma, a dam tuan ngal keia, amah nusiain eimah gam chiat uah pai ni, a mohnain van a suna van dum phaa dopkang ahi.

¹⁰Herren har latt vår rettferdige sak komme frem i dagen; kom, la oss fortelle i Sion Herrens, vår Guds gjerning!

¹⁰TOUPAN ka dikna a phuangta; kisa un, Zion ah I phuang ding uh, TOUPA I Pathian thil hih.

¹¹Gjør pilene blanke, grip skjoldene! Herren har vakt mederkongenes ånd; for mot Babel er hans tanke rettet, han vil ødelegge det; for det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

¹¹Thalte hiam unla, lumte len un, Media kumpipate lungsim lah TOUPAN a tokthoutaa, a thiltup lah Babulon hihsiat ahi ngala. Huai lah TOUPAN phu lakna ahi ngala, a biakin phu mah.

¹²Løft banner mot Babels murer, hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har både tenkt ut og setter i verk det som han har talt imot Babels innbyggere.

¹²Babulon kulh bul ah kidouna puanzak tak un, venna hihhatin, galvilmi koih un, galbuknate bawl unla, Babulon mite tuntang thu ah TOUPAN a gentak, a ngaihtuah in a hihkhinta ngala.

¹³Du som bor ved store vann, du som er rik på skatter! Din ende er kommet, målet for din vinning er fullt.

¹³Aw nang, tui tamna muna tengmi, sum leh pai hau mahmah, na tawpna a tungta, na hinna khau a kitanta hi.

¹⁴Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved sig selv: Har jeg enn fylt dig med mennesker som med gresshopper, skal det allikevel opløftes et frydeskrik over dig.

¹⁴Sepaihte TOUPAN amah kilouin achiamta hi, Khaupe bang main mihingin ka hondimsak ngeingei ding, nakpiin a honot khum ding uh.

¹⁵Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og utspente himmelen ved sin forstand.

¹⁵A thilhihtheihnain lei a bawla, a pilnain khovel a dingkhesaka, a lemtheihnain van a palhsak.

¹⁶Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse; han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer.

¹⁶A aw a suah leh, vana tui a ging hawhawa, kawlmong akipan meipi a paitou saka, vuah zukna dingin khua a phe saka, a goubawm akipan huih a nungsak.

¹⁷Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand; hver gullsmed har skam av sine utskårne billeder, hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem.

¹⁷Mi chih a mual ua, theihna louin, dangkaeng sekmi chihin a lim sek pen a zumpih ua, a milim sun lah zuau ngen ahi ngala, amau ah nakna a om kei lai.

¹⁸De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne.

¹⁸Bangmah lou phet ahi ua, khemna nasep lel, a gawtna hun chiangin a mang mai ding uh.

¹⁹Ikke er han som er Jakobs del, lik dem; for han er den som har skapt alle ting og den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

¹⁹Jakob tantuan zaw hichibang ahi kei, thil tengteng bul ahi ngala; Israel a gouluah nam ahia, amin sepaihte TOUPA ahi.

²⁰Du* er min hammer, mitt krigsvåben, og med dig knuser jeg folkeslag, og med dig ødelegger jeg kongeriker; / {* Babel. JER 50, 23.}

²⁰Nang bel ka galdouna heipi leh vanzat na hi seka, nang hon zangin namte ka hihzana, nang zangin lalna gamte ka hihmang hi.

²¹med dig knuser jeg hest og rytter, og med dig knuser jeg vogn og kjører;

²¹Nang honzangin sakol leh a tunga ka hihjana, nangmah zangin kangtalai leh a tunga tuang ka hihjana;

²²med dig knuser jeg mann og kvinne, og med dig knuser jeg gammel og ung, yngling og jomfru;

²²Nangmah zangin numei leh pasal ka hihjana, nangmah zangin putek leh tuailai ka hihjana, nangmah zangin nungak leh tangval ka hihjana;

²³med dig knuser jeg hyrde og hjord, og med dig knuser jeg pløieren og hans okser, og med dig knuser jeg stattholdere og landshøvdinger.

²³Nangmah zangin belamching leh belamhon ka hihjana, nangmah zangin lou neimi leh bawngtal kop ka hihjana, nangmah zangin gam ukpipate leh upate ka hihjan sek ahi.

²⁴Men jeg gjengjelder Babel og alle Kaldeas innbyggere for eders øine all den ondskap som de har gjort mot Sion, sier Herren.

²⁴Nang mitmuh ngeiin Zion tunga a thil hoihlou hih tengteng uh Babulon leh Kaldai mite tungah ka thuk ding, chih TOUPA thu pawt ahi.

²⁵Se, jeg kommer over dig, du fordervelsens berg, sier Herren, du som forderver all jorden, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og velte dig ned fra fjellknausene og gjøre dig til et utbrent berg.

²⁵Ngai in, lei pumpi hihsia, aw hihsetu tang lian, nang ka hondou ahi, chih TOUPA thu pawt ahi: Na tungah ka lik dinga, kawl sanga kipan ka honkhuk khe ding, tang kang mit khinsain ka honbawl ding.

²⁶Og fra dig skal ingen ta sten til hjørne eller sten til grunnvoll; men til evige ørkener skal du bli, sier Herren.

²⁶Nang akipan suang ning ding leh suangphum ding lakkhiak ahi nawn kei ding; khantawnin na segawp zo ding, chih TOUPA thu pawt ahi.

²⁷Løft banner i landet, støt i basun blandt folkene, innvi folkeslag til kamp mot det, kall sammen mot det Ararats, Minnis og Askenas' riker, innsett høvedsmenn imot det, før hester frem som strihårede gresshopper!

²⁷Huai gamah kidou puanjak tak unla. Namte laka pengkul mut un, amah dou ding namte kisa sak unla, Ararat te, Minni te, Askhenaz gam te, amah sual ding sepaih sep unla, khaupe juangjang bang maiin sakolte kaikhawm un.

²⁸Innvi folkeslag til kamp mot det, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det land han* råder over! / {* d.e. mederkongen.}

²⁸Amah dou ding namte kisa sak un, Media kumpipate, ukpipate leh upate, a thuneihna gam tengteng toh.

²⁹Da skjelver jorden og bever; for Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der.

²⁹Huaigam nat thuakin a linga, Babulon gam, tengmi om loua hihsiat dingin, Babulon tunga TOUPA thiltup a ding gige ahi.

³⁰Babels kjemper har holdt op å stride, de sitter stille i borgene, deres kraft er borte, de er blitt til kvinner; det er satt ild på dets boliger, dets bommer er sprengt.

³⁰Babulon galkapmiten galkap ding ngapta louin, a kulhpi a tawn maimah uh, a pasalphatna uh a khinga, numei bangmai ahong hita ua, a tenna munte a kang khina, a deidanna siktawn a kitan.

³¹Løper løper mot løper og bud mot bud for å melde Babels konge at hans stad er inntatt på alle kanter,

³¹Thangkou taiin mi dang leng a ki tuahpiha, mi sawl inleng mi dang a tuaka, Babulon kumpipa kianga a khopi ning chih ah a manta uh chih hilh dingin.

³²vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene forferdet.

³²Lui kannate a man ua, phailuangte a hal siang ua, kidou mite leng a lunglelta uh.

³³For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hård; ennu en liten stund, så kommer høstens tid for henne.

³³Sepaihte TOUPA, Israel Pathianin hichiin a chi: Babulon tanu phual sik ngil lai bang ahia, sawt lou nungin buhchil hun a tungah a hongtung ding.

³⁴Babels konge Nebukadnesar har ett oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har opslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat; han har drevet oss bort.

³⁴Hon gaita, Babulon kumpipa Nebukadnezzarin, hon hai jana, bel vuak lelin a honbawlta, gulpi bangin hon nawmvalhta, ka thil limten a gilpi a dimsaka, a honpai khe nawnta hi.

³⁵Den vold jeg har lidt i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel, så må Sions innbyggere si, og mitt blod komme over Kaldeas innbyggere, så må Jerusalem si.

³⁵Kei leh ka sa tunga hiamgam thilhih, Babulon tungah om hen; ka sisan Kaldai mite tungah om hen, Jerusalem a chi ding.

³⁶Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og utfører din hevn, og jeg vil tørke ut dets hav og gjøre dets kilde tørr.

³⁶Huaiziakin TOUPAN hichiin a chi: Ngai in, nang lamah ka pang dinga, na phu ka honlaksak ding, a tuipi ka kangsak dinga, a tuikhuk leng ka keugo sak ding.

³⁷Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der.

³⁷Huan, Babulon bel hoihlou paihkhawm lel, sehal tenna mun, lamdang sak chiat leh tek khum, tengmi omlou mun a honghi ding.

³⁸De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger.

³⁸A kikou ton ding ua, humpinelkai lunlai bangin, a ngiau tuaktuak ding ua, humpinelkai nou bangin.

³⁹Når de er blitt hete*, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, forat de skal juble og så falle i en evig søvn og ikke våkne**, sier Herren. / {* av vin; HSE 7, 5.} / {** V. 57; 25, 26. Es. 21, 5. HAB 2, 16. DNL 5, 1 fg.}

³⁹A kham lungpuam lai un ankuang ka luisak dia, ka khamsak dia, kho theihet louin, khanglou het lou dinga a ihmut den theihna ding un, chih TOUPA thu pawt ahi.

⁴⁰Jeg vil føre dem ned som lam til å slaktes, som værer og gjetebukker.

⁴⁰Ka pi khe dinga, belam goh ding bangin, belamtalte keltalte bang maiin.

⁴¹Se, Sesak* er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene! / {* JER 25, 26.}

⁴¹Shesak lak ahita ve: lei pumpi pahtawi sek matin a omta ve, namte lakah Babulon a segawm ve:

⁴²Havet er steget op over Babel, det er skjult av dets brusende bølger.

⁴²Babulon tuipiin a tumta, a kihawt thupi mahmah in a khuh khinta.

⁴³Dets byer er blitt til en ørken, et tørt land og en øde mark, et land som ingen mann bor i, og som intet menneskebarn drar igjennem.

⁴³A khopi a segawptaa, gam keu, gamdai, mihing himhim ten louhna mihing ta kuamah phak louh gam a hongsakta.

⁴⁴Og jeg hjemsøker Bel i Babel og drar det han har slukt, ut av hans munn, og folkeslag skal ikke mere strømme til ham; også Babels mur er falt.

⁴⁴Babulon bel ka gawt ding, a valh khitsa a kam a kipan a suah khe ding, namte bel a kiangah a luang khawm nawn kei ding uh, ahi Babulon kulhpi a chim ding.

⁴⁵Dra ut av det, mitt folk, hver mann må redde sitt liv - for Herrens brennende vrede!

⁴⁵Ka mite aw, a sunga kipan hong pawt unla, TOUPA hehna lauhuai mahmah akipan, mi chih a mau ki humbit chiat un.

⁴⁶Og vær ikke motfalne og redde for de rykter som høres i landet, om det i et år kommer et rykte, og derefter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, og hersker reiser sig mot hersker.

⁴⁶Na lungtang uh bah kei hen, huai gama thuthang leng lau kei un; kum khatin thuthang ahong tung dinga, kum dangin thuthang a hong tung nawn sin ngala, kumpipa leh kumpipa kisualin gamah hiamgamna a om ding.

⁴⁷Se, derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne billeder, og hele dets land skal bli til skamme, og alle dets menn skal bli drept og falle der.

⁴⁷Huaijiakin, ngai un, nite a hongtung hi. Babulon milim sektawmte tunga vai ka hawma, a gam pumpi a zumna ni ding; huan, a sungah a mi thahte a puk ding uh.

⁴⁸Og himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel; for fra nord skal ødeleggerne komme over det, sier Herren.

⁴⁸Huchiin lei leh van leh a sunga om tengtengin, Babulon tunga kipakin la a sa ding uh; mal akipan simmite a kiangah a tung ding uh ahi ngala, chih TOUPA thu pawt ahi.

⁴⁹Også Babel skal falle, I av Israel som er slått ihjel! Også Babels innbyggere skal falle, I som er slått ihjel over den hele jord!

⁴⁹Babulon in Israel mi thahte a puksak bangin Babulon ah gam chiha mi thahte a puk ding uh.

⁵⁰I som er undkommet fra sverdet, dra bort, stans ikke, kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!

⁵⁰nou namsau pel mite aw, kuan unla, ding maimai kei un, gamla pia kipanin TOUPA thei gige unla, na lungsim uah Jerusalem lut hen.

⁵¹Vi var blitt til skamme; for vi måtte høre hånsord; skam dekket vårt åsyn, for fremmede var kommet over helligdommene i Herrens hus.

⁵¹Gensiatna thu ka jak jiak un ka zum ua, lungdon na in ka mai uh a tuam a, Toupa in a mun siangthoute ah pautheihlouh mite a honglutta ngal ua.

⁵²Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg hjemsøker dets utskårne billeder, og i hele dets land skal sårede menn stønne.

⁵²Huaijiakin ngai un, nite a hongtung hi, chih TOUPA thu pawt ahi, a milim sek tawmte uh tunga vai ka hawmna ding leh a gam pumpi tunga mi liamte thumna ni ding ngei.

⁵³Om Babel enn vil stige op til himmelen, og om det enn vil gjøre sin høie festning utilgjengelig, så skal allikevel ødeleggere fra mig komme over det, sier Herren.

⁵³Babulon bel van sunin sang mahleh, a kulh sangte hihkip mahleh, a tungah ka kianga kipan hihsemi a hongtung himhim ding, chih TOUPA thu pawt ahi.

⁵⁴Skrik lyder fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land.

⁵⁴Babulon akipan kah husa leh Kaldai gam akipana siatna thupitak husa:

⁵⁵For Herren ødelegger Babel og gjør ende på den sterke larm i byen; og deres* bølger skal bruse som store vann, deres larmende røst skal la sig høre. / {* fiendenes.}

⁵⁵TOUPAN Babulon a sima, a husa uh thupi tak ahih daihsak hi. A gamtat husa uh tui tampi ging hawhaw bang ahi, a awng juajua ua.

⁵⁶For over det, over Babel, kommer en ødelegger, og dets kjemper blir fanget, deres buer knekket; for Herren er en gjengjeldelsens Gud, han lønner, han gjengjelder.

⁵⁶A tungah simmi a hongtung, Babulon ngei tungah, a mi hatte matin a om ua, a thalpeute uh a kitan gawpta, TOUPA bel thukna Pathian ahi ngala, a thuk ngeingei ding.

⁵⁷Og jeg vil gjøre dets høvdinger og dets vismenn, dets stattholdere og dets landshøvdinger og dets kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

⁵⁷Huan, a heutute leh a mipilte, a ukpipate leh upate leh mi hatte ka khamsak ding; a lum den ding ua, a khanglou kei ding uh, chih, kumpipa, sepaihte TOUPA thu pawt ahi.

⁵⁸Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels mur, den brede, skal rives til grunnen, og dets porter, de høie, skal brennes op med ild, så folkeslag skal ha gjort sig møie for intet, og folkeferd arbeidet sig trette for ilden.

⁵⁸Sepaihte TOUPAN hichiin a chi: Babulon kumpipa kulh bang sah takte achim vek dinga, a kongpi sang takte a kang vek ding; a miten a thawnin a sem ua, namten mei ading lelin a kihihgim uh a na hi.

⁵⁹Dette er det bud som profeten Jeremias gav Seraja, sønn av Nerija, Mahsejas sønn, da han drog til Babel sammen med Judas konge Sedekias i det fjerde år av hans regjering - Seraja var den som sørget for herbergene.

⁵⁹Juda kumpipa Zedekia lal kim linaa Babulon a hoh laia a kianga honsam, Serai Neria tapa, Maaseia tapa kianga Jawlnei Jeremia thupiak.

⁶⁰Jeremias skrev op i en bok all den ulykke som skulde komme over Babel, alle disse ord som er skrevet om Babel.

⁶⁰Serai bel kumpipa in sung heutupen ahia. Huan, Jeremiain Babulon tunga siatna hongtung ding tengteng, Babulon tungtanga hiai thu gelh tengteng laibu ah agelh a.

⁶¹Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babel, da se til at du leser op alle disse ord!

⁶¹Huan Jeremiain Seria kianga, Babulon na tun hun chiangin hiai thu tengteng sim ngeingei inla,

⁶²Og du skal si: Herre! Du har talt mot dette sted og sagt at du vil ødelegge det, så det ikke skal være nogen som bor der, hverken menneske eller dyr, men at det skal bli til evige ørkener.

⁶²Aw TOUPA hiai nam tungtangah kuamah, mi leh sa leh, ten louhna ding suksiata omin, khantawn a kisegawp zo dingin thu na genta a, na chi ding.

⁶³Og når du er ferdig med å lese op denne bok, da skal du binde en sten til den og kaste den ut i Eufrat,

⁶³Huan, hichi a honghi dinga, hiai laibu na sim khit chiangin suang toh gak khawmin Euphrates luiah pai lut inla,Babulon hichibang maiin a tum dinga, a tunga siatna ka hontut ding jiakin a thou nawn kei ding; a bah mahmah ding uh, chiin na gen ding ahi, a chi a. Hichiteng Jeremia thu ahi.

⁶⁴og du skal si: Således skal Babel synke og ikke komme op igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det, og avmektige skal de ligge der. Her ender Jeremias' ord.

⁶⁴Babulon hichibang maiin a tum dinga, a tunga siatna ka hontut ding jiakin a thou nawn kei ding; a bah mahmah ding uh, chiin na gen ding ahi, a chi a. Hichiteng Jeremia thu ahi.