¹Dette er det ord Herren talte om Babel, om kaldeernes land, ved profeten Jeremias.

¹Babulon tungtang, Kaldai mite gam tungtanga, jawlnei Jeremia kama TOUPA thu gen:

²Forkynn det iblandt folkene og kunngjør det og løft op banner, kunngjør det, dølg det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Merodak er blitt forferdet, dets gudebilleder er blitt til skamme, dets vederstyggelige avguder er forferdet!

²Nam chih lakah gen unla, phuang un, puanjak khai unla, phuang unla, sel kei un, Babulon lak ahita. Bel bel a zahlak a, a milim a se khinta.

³For et folk drar op imot det fra nord, det gjør dets land til en ørken, og det er ingen som bor i det; både mennesker og dyr er flyktet bort.

³Mal akipanin amah nam khatin a honsuala, huaiin a gam a hihgawp dinga, huailaiah kuamah a teng nawn kei ding ua; a taikek ua, a mangkhin ta uh, mi leh sate leng.

⁴I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke.

⁴Huai nitein leh huai hun chiangin Israel tate a hongpai ding ua, amau leh Juda tate toh; kap kawmin a honpai ding ua, TOUPA a Pathian uh a zong ding uh; chih TOUPA thu pawt ahi.

⁵Efter Sion skal de spørre, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi eder til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes!

⁵Zion lam ngain a kalsuanna ding uh a ding ding ua, Kisa un, khantawn thukhun manghilh nawn loh dingah TOUPA honglen un, a chi ding uh.

⁶Fortapte får var mitt folk, deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort*; fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested. / {* neml. for der å dyrke avguder; JER 3, 6. 23.}

⁶Ka mite jaw belam mang ahi ua; amau chingmiten a pi mang ua, mual ahte a pai mangsak ua, tangah te, mual dungahte a pai ua, a huang uh a manghilh khinta uh.

⁷Alle som traff dem, åt dem, og deres fiender sa: Vi skal ikke bøte for det - fordi de hadde syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren.

⁷A mu peuhin a ne jel ua, a melmate un, I gilou kei, Toupa dikna omna a pipute uh lamet TOUPA hilhial tunga thil a hihkhelh jiak ahi, a chi ua.

⁸Fly ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, og gå som bukker foran hjorden!

⁸Babulon sung akipanin tai khia unla, Kaldaite gam akipan pai khia unla, kel hon laka keltalte bangin om un.

⁹For se, jeg vekker og fører op imot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord, og de skal stille sig op imot det; av dem skal det bli inntatt; deres piler er som en prøvet kjempes, ingen vender tilbake med uforrettet sak.

⁹Ngaidih ua, Babulon hongsual dingin mal gam akipan nam honpi thupi tak kikaikhawm ka tokthou dinga, amah dou dingin a kisa ding ua: huai akipanin lak ahi ding uh: a thalte uh lah galbawl siamtak vuaksuak ngeilou bang ahi ding uh.

¹⁰Og Kaldea skal bli til rov; alle som røver det, skal mettes, sier Herren.

¹⁰Huan, Kaldai lokin a om ding, a lok mite a tai ngial ding uh, chih TOUPA thu pawt ahi.

¹¹Ja, gled eder bare, ja, juble bare, I som plyndrer min arv! Ja, hopp bare som en treskende kvige* og vrinsk som de sterke hester! / {* 5MO 25, 4. HSE 10, 11.}

¹¹Kipak mahle uchin, nuamsa mahle uchin, aw ka goutan lok mite aw, lou lakah bawngla ta khialkhial bang leh sakoltal ham ngengek bang himahle uchin;

¹²Eders mor blir storlig til skamme, hun som fødte eder, blues; se, hun blir det siste blandt folkene, en ørken, et tørt land og en øde mark.

¹²Na nu uh a hongzum mahmah dinga, nou hongsuangnu a hongzahlak ding hi. Ngai un, namte laka nuainungpen, gamdai gam, gam keu, gam vuak ahi ding.

¹³For Herrens vredes skyld skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken; hver den som går forbi Babel, skal forferdes og spotte over alle dets plager.

¹³TOUPA hehna jiakin luahmi a om kei dinga, a sevek zo ding hi, Babulon hoh peuhmah a mulkim sak dinga, a siatna tengteng ziakin a tek ding uhi.

¹⁴Still eder op mot Babel rundt omkring, alle I som spenner bue! Skyt på det, spar ikke på pilene! For mot Herren har det syndet.

¹⁴Thalpeu tawimi tengteng aw, Babulon um suakin kivual unla, kap unla, thalte chil kei un, TOUPA tungah lah a khialta ngal ua.

¹⁵Opløft hærskrik mot det rundt omkring! Det har overgitt sig, dets grunnvoller er falt, dets murer er brutt ned; for det er Herrens hevn. Hevn eder på det! Gjør mot det således som det har gjort!

¹⁵A kimvelin awng unla, amah leh amah a kipeta, a kulhte a puktaa, a bangte a chimta, TOUPA phu lakna ahi ngala, a tungah phu la unla, a hih bangbangin a tungah hih un.

¹⁶Utrydd av Babel både såmann og den som fører sigden i høstens tid! For det herjende sverd skal de vende sig hver til sitt folk og fly hver til sitt land.

¹⁶Babulon akipan chi thehmi attan unla, buh lak laia kawite tawimi toh, nuaisiahna namsau lauin amau mite lam a juan chiat ding ua, amau gam chiat ah a atai ding uh.

¹⁷Et bortdrevet lam er Israel, løver har jaget det bort; først åt Assurs konge det, og nu sist har Babels konge Nebukadnesar knust dets ben.

¹⁷Isreal bel belam dalh jak ahia; humpinelkaiten a delh mang ua; Assuria kumpipan amah a ne phota, a tawpin Babulon kumpipa Nebukadnezzarin a guhte a haijanta hi.

¹⁸Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg hjemsøker Babels konge og hans land, likesom jeg har hjemsøkt Assurs konge.

¹⁸Huaijiakin sepaihte TOUPA, Israelte Pathianin hichiin a chi: Ngai un, Assuria kumpipa ka gawt bangin Babulon kumpipa leh a gam ka gawt ding.

¹⁹Og jeg vil føre Israel tilbake til dets beitemarker, og det skal beite på Karmel og i Basan, og på Efra'ims fjell og i Gilead skal det ete sig mett.

¹⁹Huan, Israel a tatna ah ka pi nawn dinga, Karmel leh Bashan ah a ta dinga, Ephraim tangah leh Gilead ah amah a ta ding hi.

²⁰I de dager og på den tid, sier Herren, skal de søke efter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og efter Judas synder, men de skal ikke finnes; for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli igjen.

²⁰Huai nite chiang huai hun chiangin Israel thulimlouhnate a zong ding ua, muh ding a om kei ding; Juda thilhihkhelhte leng muh ding a om sam kei ding; omsun dinga ka koihte lah ka ngaidam sin ngala, chih TOUPA thu pawt ahi.

²¹Dra op mot Merata'ims* land og mot Pekods* innbyggere! Forfølg dem, ødelegg dem og slå dem med bann, sier Herren, og gjør i alle deler som jeg har befalt dig! / {* Merata'im (dobbelt gjenstridighet) og Pekod (hjemsøkelse) er billedlige navn på Babel; sml. ESK 23, 23.}

²¹Merathim gam sual un, a gam leh Pekod luah mite mahmah; that unla, hihgam sipsip unla, thu ka honpiak bangbangin hih un, chih TOUPA thu pawt ahi.

²²Det er larm av krig i landet og stor ødeleggelse.

²²Huai gamah gal husa a om, siatna thupi mahmah husa toh.

²³Hvor den er blitt knekket og knust den hammer som slo hele jorden! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene!

²³Khovel pumpi sek a kitamin, nak kek nen hina tel e:

²⁴Jeg stilte snare for dig, og du blev fanget, Babel, uten at du visste av det; du blev funnet og grepet; for mot Herren hadde du gitt dig i strid.

²⁴Aw Babulon, nang dingin thang kama, theiloua awk neita ve; muhkhiak leh matin na omta, TOUPA na sual ziakin.

²⁵Herren har åpnet sitt rustkammer og tatt frem sin vredes våben; for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, har et arbeid fore i kaldeernes land.

²⁵TOUPAN a galvan bawm a hongta, a hehna vanzatte a lakhiaa, TOUPA, sepaihte TOUPAN Kaldaite gamah hih ding a nei hi.

²⁶Kom imot det fra alle kanter! Åpne dets forrådshus, dyng op som korndynger det som finnes der, og slå det med bann! La det ikke ha noget igjen!

²⁶Gamgi tawp pek akipanin honsual unla, a thil koihkhawmna inte hong vek unla, pai khawm unla, hihse vek un, a bangmah himhim hawi kei un.

²⁷Drep alle dets okser*, la dem stige ned for å slaktes! Ve over dem! For deres dag er kommet, deres hjemsøkelses tid. / {* d.e. dets veldige menn.}

²⁷A bawngtal tuaite hihlum vek unla, gohin om uhen. A tung uh gik hina tel e! A ni uh la a hongtungta ngala, amaute gawtna ni mahmah.

²⁸Hør! De er flyktet og undkommet fra Babels land for å kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds hevn, hevnen for hans tempel!

²⁸TOUPA i Pathian phu lak, a biakin phu lakna ngei Ziona gen dinga Babulon akipana tai khia leh tai mangte husa ngei:

²⁹Kall skytterne sammen mot Babel, alle dem som spenner bue! Slå leir mot det rundt omkring, la ingen slippe unda! Betal det efter dets gjerninger, gjør mot det i alle deler som det har gjort! For mot Herren har det ophøiet sig, mot Israels Hellige.

²⁹Babulon sual dingin thal kap siam, thalpeu zangmi tengteng sam khawm un; a kimvelin buk bawl unla, kuamah suakta kei uhen; A thilhih bangbangin thuk un, a hihsa bang tengteng amah tungah hih un: TOUPA, Israel Mi Siangthou lah a tou ngam a.

³⁰Derfor skal dets unge menn falle på dets gater, og alle dets krigsmenn skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren.

³⁰Huaijiakin tangvalte a kholakte ah a puk ding ua, galkapmi tengteng huai niin a mangthang ding uh chih TOUPA thu pawt ahi.

³¹Se, jeg kommer over dig, Sadon*, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud; for din dag er kommet, den tid da jeg hjemsøker dig. / {* Sadon (overmot) er et billedlig navn på Babel; sml. ESK 7, 10.}

³¹Ngai in, nang mi kisathei, ka hondou ahi, TOUPA, sepaihte TOUPAN a chi. Na ni a hongtungta, na gawtna ding ni mah.

³²Og Sadon skal snuble og falle uten å ha nogen som reiser det op, og jeg vil sette ild på dets byer, og den skal fortære alt rundt omkring det.

³²Huan mi kisathei a kisuiin a puk dinga, kuamahin a phong kei ding ua, huan, a khopite ah mei ka khah dinga, a kimvela om tengteng ka kang siangsak vek ding.

³³Så sier Herren, hærskarenes Gud: Undertrykt er både Israels barn og Judas barn, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast; de nekter å la dem fare.

³³Sepaihte TOUPAN hichiin a chi: Israel tate leh Juda tate nuaisiahin a om khawmta ua; sala amaute pimite tengtengin amau a len chinten ua, a khah nuam het kei uh. Amaute tanpha bel a hata; amin sepaihte TOUPA ahi.

³⁴Deres gjenløser er sterk, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn; han skal visselig føre deres sak og la jorden få ro, men volde Babels innbyggere uro.

³⁴Amah amau lama a panga, Babulona tengte hihbuaiin, khovela muanna a tut theihna dingin.

³⁵Sverd over kaldeerne, sier Herren, over Babels innbyggere, over dets høvdinger og over dets vismenn!

³⁵Kaldai mite tungah namsau a leng hi, Babulona tengte, a heutute uh leh a mi pilte uh tungah leng, chih TOUPA thu pawt ahi.

³⁶Sverd over snakkerne*! De skal stå der som dårer. Sverd over dets kjemper! De skal bli forferdet. / {* d.e. de falske spåmenn, stjernetyderne og lign.; JES 44, 25; 47, 12. 13.}

³⁶Mi juautheite tungah namsau, mi hai a hongsuak ding uh: a galkap mi tungah namsau, a lunglel khin ding uh.

³⁷Sverd over dets hester og over dets vogner og over alle de fremmede krigsfolk blandt dem! De skal bli til kvinner. Sverd over dets skatter! De skal bli røvet.

³⁷A sakolte uh leh kangtalaite uh tungah namsau, a sunga mi kilak-hel tengtengte tungah leng, numei bang phet a honghi ding uh: a gou thil tungah namsau, lokin a om maimai ding uhi.

³⁸Tørke over dets vann! De skal tørkes ut. For det er et land med avgudsbilleder, og med sine gruelige avguder ter de sig som rasende.

³⁸A tuite kangin a keu khina, milimte gam lah ahi ngal a, milimte lah a hailoh uhi.

³⁹Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det; og det skal aldri mere reise sig igjen, og slekt efter slekt skal ingen bo der.

³⁹Huaijiakin gamdai gam sahangte, ngiate toh huailaiah a teng ding ua, Ostritte leng huailaiah a teng ding uh; luahin a om ngei nawn kei ding; suan tengteng phain leng luahin a om kei ding.

⁴⁰Som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.

⁴⁰Pathianin Sodom leh Gomora leh a kho insakinkhangte a hihsiat bangbangin; huailaiah kuamah a tengta kei ding ua, mihing ta kuamahin a veh nawnta kei ding uh, TOUPA thu pawtin a chi.

⁴¹Se, et folk kommer fra nord, et stort folk, og mange konger skal stå frem fra jordens ytterste ende.

⁴¹Ngai un, mal lam gam akipan mite a hong ua, leh mun tawpa kipan nam thupi tak leh kumpipa tampi a hongkuan uhi.

⁴²Bue og spyd holder de i hånden, de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann, mot dig, Babels datter!

⁴²Thalpeu leh tei a tawi ua, hiamgam tak, zahngaihna himhim neilou ahi uh. A husa uh tuipi ging huhu bang ahia, sakol tungah a tuang ua, mi chih galkapmi banga kivanin, aw, Babulon tanu, nang a hongsual sin uhi.

⁴³Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt kraftløse; angst har grepet ham, smerter som den fødende kvinnes.

⁴³A husa uh jain Babulon kumpipa khut a zota, numei nauvei lainatna bangin, natna thupitakin a manta hi.

⁴⁴Se, han* stiger op som en løve fra Jordans prakt til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage dem** bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn? / {* Babels fiende.} / {** babylonierne.}

⁴⁴Ngai un, Jordan gam gammang akipan humpinelkai, kahna muna a hongtou bangin a hingpaitou dinga; amah akipanin amaute ka taimangsak pah ding; a tunga thu nei ding ka ut-ut ka sep ding. Kei bang kua a oma! Kuan sep ding. Kei bang kua kua a oma? Kuan ahia hunbi honsehsak ding? Belamchingmi kua ahia ka maa ding ding?

⁴⁵Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Babel, og de tanker som han har tenkt mot kaldeernes land: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem.

⁴⁵Huaijiakin Babulon tungah TOUPA thu hilh, Kaldai mite tunga a thil seh ngaikhia un. Gan hon noute ngei kaihmangin a om ding ua, gan kahna muna mite a mulkim sak ding.Babulon lakna husa ah lei a ling dinga, a kahna husa namte laka jak ahi ding hi.

⁴⁶Ved det rop: Babel er inntatt, bever jorden, og det høres skrik blandt folkene.

⁴⁶Babulon lakna husa ah lei a ling dinga, a kahna husa namte laka jak ahi ding hi.