1Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
1Bangdia Thilbangkimhiihtheiin vaihawmna hunte bawl lou ahia? huan amah theiten bangdia a nite mu lou uh ahia?
2Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
2Gamgi suan a om ua; ganhon hiamgamtakin a la mang ua, a vak uh.
3Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
3Pabeite sabengtung a hawl mang ua: thuchiamna dingin meithai bawngtal a la uh.
4Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
4Lampi akipan tasamte a hei khia ua: leia gentheite a kisel khawm uhi.
5Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
5Ngaiin gam keua sabengtungte bangin a thilhihna lam uah, an thanuamtaka zongin a pai khia ua; a tate uh a dingin gamdaiin amau an a suaksak hi.
6På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
6Gam lamah a gan an uh a at ua; huan migiloute grep gah a la uh.
7Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
7Jan khuain puan beiin vuaktangin a lum ua, huan khovot ah khuhna neilouin.
8Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
8Mualte vuahphinin a kawt ua, belhding deihmanin suangpi a kawi uhi.
9Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
9Nawi akipan pabei kai khia a om ua, huan gentheite thuchiam la:
10Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
10Huchiin tasamte puanbeiin vuaktangin a vialvak ua, buhphalte gilkialin a pua uhi.
11Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
11Oliv sing lakah sathau a bawl ua; a uain sukna uh a chil ua, himahleh a dangtak uhi.
12Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
12Khopi akipanin mite a mau ua, huan liamte kha a kikou khiaa; himahleh Pathianin a limsak kei hi.
13Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
13Hiaite khovak tunga helte laka ahi ua; huai lampite a theikei ua, huaia lampite ah a om gige sam kei uhi.
14Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
14Tualthatmi jan mialin a thoua, gentheite leh tasamte a thata; ahi, janin gutami ahi.
15Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
15Angkawm mi mitin leng khomui a ngaka, kuamahin honmu kei ding, chiin: huan a mai a bawl lamdang hi.
16I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
16Khomialin inte a vut pailet ua: sun chiangin a kikhum bilh ua; khovak a theikei uh.
17For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
17Amaute tengteng adingin lah jingsang sihna limliap bang ahi ngala; janmial lauhuaite lah lawmin a nei ngal ua.
18Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.}
18Tuite tungah kintaka taihmangin om ua; a tantuan uh leiah hamsiatin a om: agrephuante sukmiin a naih kei.
19Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.
19Khokhal leh nisain vuk tuite a tawpkanga: huaibangmahin thilhihkhialte Seolin a hih hi.
20Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
20Sulin amah a mangngilh dia; thanin limsa takin amah kivaknain a nei ding uh; theihgigein a omta kei dia, huan diktatlouhna sing banga hihtanin a om ding.
21Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
21Ta neilou numei ching a negaia; meithai adingin hoih a hih kei hi.
22Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.}
22Ahia lah Pathianin a thilhihtheihnain in hatte hin a sausaka, hinna a lamet phaklouh lai unleng a dingtou uh.
23Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
23Bitna Pathianin amau a piaa, huchiin huaiah a khawl uh; huan a mitte a lampite uah a om hi.
24De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
24Hihletin a om ua; himahleh sawtlou kalin, a bei uhi; ahi, sukniamin a om ua, mi dang tengteng bangin lampi akipan lak khiakin a om ua, buhvui banga at khiakin a om uhi.Huchibang na hi kei ta leh kua ahia juautheia hon chian dinga, ka thugen ah leng bangmah omlou-a lak ding?
25Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
25Huchibang na hi kei ta leh kua ahia juautheia hon chian dinga, ka thugen ah leng bangmah omlou-a lak ding?