¹Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:

¹Pethuel tapa Joel kiangah TOUPA thu hongtung.

²Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?

²Putekte aw, hiai ja un, Hiai, nou hunlai leh na pute uh hun laiin leng a omkha ngeita ahia?

³I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.

³huai pen natate uh hilh unla, na tate un a mau tate hilh uhenla, a ta nawnte un suan dang hilh sawn jel uhen.

⁴Hvad gnageren* har levnet, har vrimleren* ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren* ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren* ett. / {* forskjellige navn på gresshopper.}

⁴Singnget khauin anek bang teng teng khauhonin a ne a, khauhonin a nek bang tng khaukhupin a nea; khauikhupin a nek bang teng khaupein a ne khinta.

⁵Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.

⁵Khamt aw, halh unla kap un; uain dawnte tengteng aw, a uain khum jiakin chiau vongvong un; na kam ua kipan lah lak mang a hita ngala.

⁶For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.

⁶Nam hat mahmah, sim seng louh in ka gam a hongdoua ngal ua, bang ahi a, humpinelkai lian pi hapi bang leng a nei lai uh.

⁷Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.

⁷Ka grep gui a hih siaa, ka theipi sing hawng a hik a, a hik sinag veka, a pai manga; ahiangte a ngiat ngou vek hi.

⁸Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!

⁸Nungakin, saiip puan tenga, a hoih lai pasal a sun bangin kap vongvong un.

⁹Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

⁹Tangbuang latte, dawn ding lat te TOUPA in a kipan hihman ahi a; siampu TOUPa nasemte a lungkham uhi.

¹⁰Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.

¹⁰Lou hihsiat ahi a, a gam lah a lungkhama; buh hihsiat ahi a, uain thak a kanga, sathau a ginata kei.

¹¹Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.

¹¹Aw, nou lou neimite aw, sun unla; aw, nou grep gui kemmite aw, huit-buh leh barli-buh jiakin chiau ekek un; lou a buh lak ding lah a mangthang vekta ngala.

¹²Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.

¹²Grep gui a vuaia, theipi kung a gina keia; pomgranet thei zung te, tum te leh apul thei kung te, lou a sing tengteng leng a vulta a: mihing tate lak a kipahna lah a vuai mangta ngala.

¹³Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.

¹³Nou siampute aw, saiip puan teng unla kap un; nou maitam nasemmite aw, chiau vongvong un; nou ka Pathian na semmite aw, hongpai unla, saiip puan silhin jankhuain lum un: na Pathian in ua kipanin tangbuang lat leh dawn ding lat lah kham a hita ngala.

¹⁴Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!

¹⁴Anngawl hun tang siangthou unla, kikhoppi taksuah bawl unla, TOUPA na Pathianin uah putekte leh hiai gama teng tengteng pi khawm unla, TOUPA sam un.

¹⁵Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.

¹⁵Huai ni a tung a gik hi: TOUPA ni lah a nai ngala, Bangkimhihtheipa akipan mangthatna bang a hongtung ding.

¹⁶Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?

¹⁶Ka mit muhin nek ding hihman ahi ka hia, ahi, i nopna leh i kipahna i Pathian in akipan hihman ahi ka hia?

¹⁷Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.

¹⁷Chite lei khal nuai khawngah a muata; pangta lah a kigawpa, buh inte phelin a oma, a buh lah a vuaita ngala.

¹⁸Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.

¹⁸Gante nak thum hinatel u e; bawng honte a buai zak ua, loupa hing mun a neih louh jiak un; ahi, belam honte a segawp uh.

¹⁹Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.

¹⁹Aw, TOUPa kon sam hi, meiin gamdai gam loupa mun a kang siangtaa, meikuangin lah gam sing tengteng a kang siangta ngala.A hi, gam sate nang honngaiin a nak huhu ua; luitate a kangtata, meiin lah gamdai gam loupa mun a kang siangta ngala.

²⁰Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.

²⁰A hi, gam sate nang honngaiin a nak huhu ua; luitate a kangtata, meiin lah gamdai gam loupa mun a kang siangta ngala.