¹Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,

¹Zion ah pengkul mut unla ka tang siangthou ah kigalginna phuang un; hiai gamsunga mi tengteng ling uhen; TOUPA ni a hongtung ding, a naita ngala.

²en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt.

²Mialna leh khonimna ni, mei kai ni leh mial sah ni, tang tunga phalvak vak hiuhiau bang; mipi thupi tak leh hat tak, huchibang om ngei nai lou, huai nunga suan tampi tana leng om nawn ngei sam lou ding.

³Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det.

³A ma ban uh meiin a kang sianga; a nung lamuh meikuangin a hula; ama uah gam lah Eden huan bang ahi, a nung lam uh gamdai gamkeu ahi a; ahi, bangmahin huai a pel ta kei uh.

⁴Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.

⁴A latdan uh sakol latdan bang ahi; sakol tuangmi bangin a tai ua.

⁵Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.

⁵Kidouna kangtalai ging bangin tang tungah a kilek suausuau ua, pawl kang kuang luahluah bang leh kidounaa mipi hat tak mansa bangin.

⁶Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde*. / {* JES 13, 8.}

⁶A mau ah mipite a lau ua; a melmate uh a hongmual khin hi.

⁷Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.

⁷Mi hattak bangin a tai ua; kidou mi bangin bang ah a kah ua, a mau jawn chait ah a pai ua, a kivolhdan uh a hihbuai kei uh.

⁸De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.

⁸A kiphu kha tuan kei ua; a mau lampi ah a pai chait ua; galvante a nawk paisuak ua, a pial jak kei uhi.

⁹I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.

⁹Khopi tungah a tawm ua; kulh tungah a tai ua; in sungahte khawng a lawn tou ua; guta bangin tohletah te khawng a lut uh.

¹⁰Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

¹⁰A ma uah lei a linga; van te a ling hi; ni leh kha a miala, aksiten a vak uh a sel ua;

¹¹Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?

¹¹Huan, TOUPAN a sepaih honte maah a aw a suah a; a giah bukte lah a thupi ngala; a thu tangtungsakpa lah a hat ngala, TOUPA ni a thupiin a mulkim huai mahmah ngala, kuan a thuak thei dia?

¹²Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage,

¹²TOUPAN, Huchi piin leng tuin na lungtang tengteng ua an ngawlin, kapin, lungkhamin kei lam hawngnga le uchin.

¹³og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.

¹³Na puan uh hi louin na lungtang uh botkek unla TOUPA na Pathian uh lam nga un; amah hehpih thei tak leh lainatnaa dim, lungnel leh chitna hau, thil hoih loua kipan kik nawn sek ahi, a chi a.

¹⁴Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.

¹⁴TOUPA na Pathian uh kiangah tangbuang lat leh dawn ding latahte leng, kik nawnin, lungsim kik nawnin, vualjawlna nutsiatin a om kei ding chih kuan a theia?

¹⁵Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!

¹⁵Zionah pengkul mut unla, an ngawl hun tang siangthou unla, kikhoppi taksuak tak bawl un.

¹⁶Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!

¹⁶Mipi khawmkhawm unla, kikhawm te hihsiangthou unla, putekte, naupangte, nawitui ne laite kai khawm unla; mouneita a dantan akipanin hongpawt henla mou leng a dantan sunggil akipanin hongpawt heh.

¹⁷Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud?

¹⁷Siampu, TOUPA nasemmite inlim leh maitam kikalah kap uhenla; Aw TOUPA, na mite hawi inla, na goutante gensiata oma namten a tung ua vai a hawmsak ding un pe ken; A Pathian uh koia om a hitaa, chiin a mipite lakah bangdia chi ding ahi ua? chi uheh.

¹⁸Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.

¹⁸TOUPAN a gam thikthu se khopin a hawmthoha, a mite a hehpih,

¹⁹Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene.

¹⁹TOUPAN a mite kiangah, Ngai unla, na kiang uah buh te, uain te, sathau te ka hontung sak dinga, huaitein na tai ding ua; nam lakte ah gensiatin ka honomsak nawn het kei ding.

²⁰Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.

²⁰Himahleh na kiang ua kipanin mal lam sepaih hon ka suan mang dinga, gam keu leh siaah ka pai sak ding, a masa pawl suahlam tuipi ah, a nanung pawl tum lam tupi ah; a hong uih khe dinga, nam se takin a hongnam ding, thil thupi tak a hih jiakin, chiin a dawnga.

²¹Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.

²¹Aw, gam, lau kenla nuamin kipak in; TOUPAN thil thupi takte a hihta ngala.

²²Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.

²²Gante aw, lau kei un, gamdai loupa mun a hong sela, sing a honggaha, theipi kung leh grep gui a hong pha ngala.

²³Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først*. / {* JOE 3, 1.}

²³Nou, Zion tate aw, kipak un, TOUPA na Pathian uah nuam un; vuah masa lah teh tehin a honpe ngala, nou dingin vuah a zu saka, kha khatnaa vuah masa leh vuah na nung.

²⁴Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.

²⁴Pialkhangte buhin a dom dinga, uain leh sathau belahte a dim let ding uh.

²⁵Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.

²⁵Na lak ua ka sepaih hon tampi ka sawl, khaukhup te, singnget khaute, khauhonte, leh khaupeten a nek khit kum te nou ka hondin nawn ding hi.

²⁶Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

²⁶Tampi na ne ding ua, na tai ding ua, nou lamdang taka honngaihtuah sekpa TOUPA na Pathian min uh na phat ding uh; ka mite a zahlak ngei kei uh.

²⁷Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

²⁷Huan Israelte lakah ka om chih leh TOUPA na Pathian uh ka hi a, kuamah dang a om kei uh chih na thei ding uh; ka mite a zahlak ngei kei uh.

²⁸Huai nung chiangin hichi a honghi dinga, mi tengteng tungah ka kha ka sung ding; huchiin na tapate, na tanute un ka thu a gen ding ua, na putekte un mang a man ding ua, na tangvalte un kilaknate a mu ding uh;

²⁹Huai ni khawng chiangin sikhapate, skhanute tungah leng ka kha ka sung ding.

³⁰Vanah leh leiah thillamdangte ka musak dinga, sisan te, mei te, mei khu ding te toh.

³¹Ni mial a suak dinga, kha sisan a suak dinga, TOUPA ni thupi tak leh mulkimhuai tak a hongtun main.Huan, hichi ahi dinga, kuapeuh TOUPA min lou peuhmah hunbitin a om ding uh; TOUPA a gen bangin tai khete Zion tangah leh Jerusalem khuaah lah a om ngal ding ua, a om sunte lakah TOUPAN a sapte a om ding uhi.

³²Huan, hichi ahi dinga, kuapeuh TOUPA min lou peuhmah hunbitin a om ding uh; TOUPA a gen bangin tai khete Zion tangah leh Jerusalem khuaah lah a om ngal ding ua, a om sunte lakah TOUPAN a sapte a om ding uhi.