¹Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner;

¹Ngaidih ua, huai nitein, leh buai hun chiangin, Juda leh Jerusalem te in nam tengteng ka kaikhawm ding a,

²ja, endog over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd.

²Amaute Jehosaphat lui guamah ka hongpi dinga; ka gam a hawm jak ua nam Israelte dingin amau lah ka lang ngal dia;

³Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røkstøtter.

³Huan, kamin a ding in ai a san ua: kijuak man ding in pasal naupang apia ua, uain a dawn theihn ding un, a man dingin numer naupang a juak uh.

⁴Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

⁴A hi, aw Tuira leh Sidon leh Philistia gam tengteng aw, kei ading in bang na hi ua leh? na thuk sin ua hia? non thuk uleh, hat takin, kin takin na thukna uh na lu tung mahmah uah ka hon thuk sam ding hi.

⁵Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av undkomne, således som Herren har sagt, og blandt de undslopne skal de være som Herren kaller.

⁵K dankasik leh a dangkaeng na la ua, ka thil hoihtak deihhuai te na biakin sung uahte na tawi lut vial ua;

⁶For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,

⁶Juda tate leh Jerusalem tate leng a gamgi ua kipan a gamlapi ah na suanmang theihna ding un, Grik tapate kiangah na juakta mai ngal ua: ngaidih ua, na juakna mun ua kipan tokthou in ka poksak ding ua, na thukna uh na lutung mahmah uah ka thuk sam ding;

⁷da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats* dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land; / {* Josafat betyr: Gud dømmer; JOE 3, 17. 19.}

⁷Ngai dih ua, na juakna mun ua kipan in tokthou in ka pawtsak ding ua, na thukna uh na lu tung mahmah uah ka thuk sam ding;

⁸om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op.

⁸Na tapate, na tanute uh Juda tete khut ah ka juakding, amau gamla piah Sheba mite kiangah amu ajuak ding uh: Toupan achita hi,

⁹Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode,

⁹Hiainam lakah huan unla; kidouna kisa unla: mi hat mahmahte tokthou unla: kidoumi tenteng te hong nai uhenla, hong paitou uhen.

¹⁰I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer,

¹⁰Nalei lehna muk zumte uh namsau din sek unla na thei kung kuaika temtate theipi din sek un: mihatlou in leng, kahat ahi, chihen.

¹¹og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land.

¹¹A kim a nam tengteng o, kin unla, hongpai unla kikai khawm un: Aw Toupa, huai ah na mihat mahmah te paisuk sak in.

¹²Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode.

¹²Namte kitokthou uhenla Jehosaphat luiguam ah hong paitou uhen: huailai ah a kima nam tengteng tunga vaihawm dingin ka tusin ahi.

¹³Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.

¹³Na kawite uh suah unla, buhlak ahunta ngala: hongpain unla, chil den un; grape sukna khuk adim a, belte adimlet a: akhelhna uh lah a thupi ngala.

¹⁴Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!

¹⁴Mipitampite, thupukna guama mipitampi te! Thupukna guamah Toupa in lah anaita ngal a.

¹⁵Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!

¹⁵Nileh kha hih mial in omuh, huan aksi ten avakna uh asel uh.

¹⁶Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter* stige ned! / {* SLM 103, 20.}

¹⁶Huan, Toupa Zion tang akipan in a huham ding a, Jerusalem khua akipanin a aw a suah dinga; van te, lei a ling ding uh: himahleh Toupa amite a ding in kihumbit na ahiding a, Isarel suan dingin insang ahi ding.

¹⁷Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.

¹⁷Huchin toupa na pathian uh ka tangsiangthou Zaion a teng ka hi chih na thei ding uh: huchi in, Jerusalem khuam a siangthou ding a, mihual kuamah a paisuak nawn het keiding.

¹⁸Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!

¹⁸Huaini chiang in hichi ahi ding a, tang sangte uain khum a kai sak ding ua, tang te nawitui in a luang ding a; Toupa in akipah in tuikhuk a hong kikhohkhe ding a, Sittim lui guam a nawng sak ding

¹⁹Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal.

¹⁹Juda tate tungah eng bawl taka agam uah sisan asuah ziak un, Aigupta ase gawp ding a, Edom gambel gamdai gamkeu ahi ding.

²⁰Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

²⁰Juda gam bel khantawn in luah in a om gige ding a, Jerusalem khua leng suan akipan in suanjel tan.Huan, asisan uh ka sawpsiang louh ka sawpsiang ding a; Toupa Jaion ah ateng gige ngal a.

²¹Og Herren skal brøle* fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. / {* som en løve; sml. HSE 11, 10. AMO 1, 2 fg. 3, 8.}

²¹Huan, asisan uh ka sawpsiang louh ka sawpsiang ding a; Toupa Jaion ah ateng gige ngal a.

²²Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.

²³Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.

²⁴Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land.

²⁵Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.

²⁶Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.