¹Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: Gå avsted og se eder om i landet og særlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og de lå der om natten.

¹Huan Nun tapa Josuain, A gam leh Jeriko khua te vaen vel vel dih ua, chiin mi nih Sitim mun akipanin a sima enkhe ding a sawl hi. Huan, a vahoh ua, kijuak khat, a min Rahab in ah a valut ua, huaiah a tung uh.

²Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for å utspeide landet.

²Huan, min, Ngaiin, tujanin gam entel dingin Israel suante a hong uh, chiin Jeriko kho kumpipa a hilh ua.

³Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for å utspeide hele landet.

³Huan, Jeriko kho kumpipan, Na ina hongtung mikhualte honpiin: gam pumpi entel dinga hong ahi uhi, chia hilh dingin Rahab kiangah mi a sawla.

⁴Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og så sa hun: Det er så at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra;

⁴Huchiin, numeiin huai mi nihte a pia, a sel a, huchiin, a kiang uah, He, mite ka kiangah hong ngei ngut ua, himahleh koi akipana hongpai uh ahi ua chih jaw ka theikei:

⁵og i mørkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, så når I dem nok igjen.

⁵Huan, hichi ahi a, kho mial, kulh kongpi khak hunding lai khawngin huai mite a pawtkhe nawnta ua: koilamah ahia a pai uh ka theita kei hi: delh meng le uchiin, na pha lai ding u e, a chi a.

⁶Men hun hadde latt dem stige op på taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der på taket.

⁶Ahihhangin in tungah a pitou a, in tunga ji ja kung siat khawmna lakah a sel hi.

⁷Så satte mennene efter dem på veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, så snart de som satte efter dem, var gått ut.

⁷Huan, miten Jordan lui lamah, gal kaina tanin a vadelh ua; huan, a delhmite a pawt khiak tak un kulh kongpi a khak uhi.

⁸Før speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem på taket,

⁸Huan, a lup ma un in tungah a kiang uah a vahoh toua;

⁹og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder.

⁹Huai mite kiangah, Hiai gam jaw TOUPAN nou a honpetaa, na kihtakhuaina un a hondelhkhuma, hiai gama tengte tengteng na ma uah a zul khin uh ahi chih ka thei hi.

¹⁰For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann.

¹⁰Aigupta gam akipan na hongpawt un TOUPAN Tuipi San a honhihkan saka, Jordan lui gala Amorte kumpite nih Sihon leh Og te tunga na hihdante uh, huchibanga na hihman dan te uh lah ka naza ngal ua.

¹¹Da vi hørte det, blev vårt hjerte fullt av angst, og nu er det ikke mere nogen som har mot til å møte eder; for Herren eders Gud han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede.

¹¹Huai ka najak tak un ka lungtangte uh a zul khina, noute jiaka lunglau lou himhim a om kei uh: TOUPA na Pathian u lah tunglam van ah leh nuailam lei ah Pathian ahi ngala.

¹²Så sverg mig nu til ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot eder, at også I vil vise barmhjertighet mot min fars hus, og gi mig således et tegn på eders ærlighet,

¹²Huchiin tun na tunguah ka honhehpihdan ka nakilangsakta hi, nou leng ka pa inkote tungah na hehpihna uh honkilangsak sam unla,

¹³og la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, leve, og frels vårt liv fra døden!

¹³Ka nu lehka pa te, ka sanggampasalte, ka sanggam numeite leh a neih khempeuh uh hawi unla, sihna lak akipan ka hinna uh honhumbitsak dinginTOUPA min louin hehpih takin ka kiangahkichiam unla, chiamtehna tak petpet honbawlsak un, a chi a.

¹⁴Da sa mennene til henne: Med vårt eget liv skal vi svare for eders liv! Så sant I ikke lar nogen få vite noget om vårt ærend, skal vi, når Herren gir oss landet, vise barmhjertighet og trofasthet mot dig.

¹⁴Huan miten a kiangah, ka thilhih uh na gen khiak kei ding leh na sih tang un ka si ding uh; huchiin hichi ahi dinga, TOUPAN gam a honpiak hun chiangin, ka hon hehpih ding ua, na tungah muanhuai takin ka hih ding uh, a chi ua.

¹⁵Så firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus lå ved byens mur, så hun bodde like ved muren.

¹⁵Huchiin tohlet ah khauhual a zankhe suk a; a in lah khopi kulh khoua om ahi ngala, kulh tunga om ahi.

¹⁶Og hun sa til dem: Gå op i fjellene, så at de som forfølger eder, ikke treffer på eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forfølgerne kommer tilbake; siden kan I gå hvor I vil.

¹⁶Huan, a kiang uah, Tang lam juanin paita un, huchilouinjaw nou hondelhten a honmu kha ding uh; huan, huailaiah ni thum vabu un; nou hondelhte a hongkiknawn masiah uh: huaizoh chiangin ahihleh na pai nawn na ding uhi, a chi a.

¹⁷Mennene svarte: Vi holder oss for å være løst fra denne ed som du tok av oss,

¹⁷Huan, miten a kiangah, Na kichiamna nah on kichiam sak lel injaw moh na honmawk tansak sin kei hial ahi.

¹⁸hvis du ikke, når vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tråd i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og så samler din far og din mor og dine brødre og hele din slekt i huset hos dig.

¹⁸Ngaiin, hiai gama ka honglut hun chiang un hiai khausan na honkhiakna tohlet ah na nagak belh in; huan, in sungah na kiangah na nute, na sanggam pasalte leh na pa inkote tengteng pilut vek in.

¹⁹Enhver som går ut av din husdør, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over vårt hode, dersom der blir lagt hånd på ham.

¹⁹Huan, hichi ahi dinga, na in kongpi akipana kholaka pawtkhia peuhmah amah lu tungah a sisan a om dia, kou a hihleh mohin ka om kei ding uh: huan, kuapeuh in sunga na kiang ua om peuhmah a tung ua khut a khak uhleh, ka lu tunguah a sisan uh a om ding hi.

²⁰Og dersom du lar nogen få vite noget om vårt ærend, så er vi løst fra den ed du tok av oss.

²⁰Himahleh ka thil hih uh na genkhiak leh non kichiam sakna ah mohin ka om kei ding uh, a chi ua.

²¹Hun sa: La det være som I sier! Så lot hun dem gå, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet.

²¹Huan, aman, Na thu bang jel uh hi leh ake, a chi a. Huchiin amau a paisaka, a paita ua: huan, tohlet ah khau san a gak den hi.

²²De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.

²²Huchiin a pai ua, huai tang a vatung ua, huailaiah ni thum, amau delhte a kiknawn masiah uh a vaom uh: delhmiten lam tawnin a zong ua, himahleh a mu zou kei uhi.

²³Så vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.

²³Huchiin huai mi nihte a kik nawn ua, huai tangakipan a pai suk ua, a galkah ua, Nun tapaJosua kiang a vatung ua; a tung ua thiltung tengteng a hilh uh.Huan, Josua kiangah, TOUPAN a gampumpi ikhut uah a honnape petmah ve, huai kia leng hilou, huai gama tengte tengteng I ma uah zul jel maimah uhi, a chi ua.

²⁴Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd; alle landets innbyggere holder endog på å forgå av angst for oss.

²⁴Huan, Josua kiangah, TOUPAN a gampumpi ikhut uah a honnape petmah ve, huai kia leng hilou, huai gama tengte tengteng I ma uah zul jel maimah uhi, a chi ua.