¹Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og vær ikke redd, ta med dig alt krigsfolket, gjør dig rede og dra op mot Ai! Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd.

¹Huan, Toupan Josua kiangah, Lau kenla, lunglel sam ken: galkap thei tengteng na kiangah tonpih inla, thou inla, Ai khua ah hoh tou in: ngaiin, Ai kho kumpipa leh, a mite leh, a khua leh, a gam na khut ah ka honpeta hi:

²Og du skal gjøre med Ai og dets konge som du gjorde med Jeriko og dets konge; bare hærfanget og feet der kan I ta for eder selv. Legg nu et bakhold mot byen, på vestsiden!

²Jeriko leh a kumpipa uh tunga na hih bangin Ai khua leh a kumpipa tungah leng na hih sin hi, gallak leh gante kia noua tuam dingin nei un: khopi guk tanna ding a nunglam ah koih un, a chi a.

³Da gjorde Josva og alt krigsfolket sig rede til å dra op mot Ai, og Josva utvalgte tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem avsted om natten.

³Huchiin josua leh galkap thei tengteng Ai lama hoh tou dingin a kisata ua: huan, Josuain mi hat hangsan sing tum a telkhiaa, janin a hoh sak.

⁴Og han bød dem og sa: Nu skal I legge eder i bakhold mot byen, på vestsiden, ikke meget langt fra byen, og hold eder rede alle sammen!

⁴A kiang uah, Ngai un, khopi nunglamah khopi sual dingin guk tan un: khopi akipana gamla lua ah bel pai kei unla, mansain om gige un:

⁵Men jeg og alt det folk som er med mig, vil dra nær innimot byen, og når de da drar ut mot oss likesom første gang, vil vi flykte for dem.

⁵Huan, kei leh ka kianga omte tengtengin khopi ka honjuan ding ua; huan, hichi ahi dinga, tuma mahbangin hongsual dinga a hongpawt tak un, a ma uah I taikek ding ua;

⁶Og de vil dra ut efter oss til vi får lokket dem bort fra byen; for de vil tenke: De flykter for oss likesom første gang. Men mens vi flykter for dem,

⁶Huchiin hondelh dingin a pawt ding ua, khua akipan gamla sim I khem khiak phain; amau, Tuma mahbangin I ma uah taikek uh e, a chi ding ua; huchiin a ma uah I taikek ding uh;

⁷skal I reise eder fra bakholdet og innta byen, og Herren eders Gud skal gi den i eders hånd.

⁷Huan, tan gukna akipan na hongpawt ding ua, khawpi na la ding uhi: TOUPA na Pathian un na khut uah a pe sin hi.

⁸Og når I har inntatt byen, skal I sette ild på den; I skal gjøre efter Herrens ord. Se, jeg har nu sagt eder hvad I skal gjøre.

⁸Huan, hichi ahi dinga, khopi na lak tak un, khopi na hal ding uh: TOUPA thu bang jelinna hih ding uh ahi: ngai un, thu ka honpe khin hi, chiin thu a piaa.

⁹Så sendte Josva dem avsted, og de gikk og la sig i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor Ai; men Josva selv blev den natt midt iblandt folket.

⁹Huan, Josuain a kuan sakta: huchiin guk tanna munah a hoh ua, Ai kho tumlamah Bethel leh Ai kho kikalah a om uh; Josua bel huai janin mipite lakah a giak hi.

¹⁰Morgenen efter stod Josva tidlig op og mønstret folket; og han og Israels eldste drog foran folket op til Ai.

¹⁰Huan, Josua jingkhangin a thoua, mipite a kaikhawma, huan, amah leh Israelte upate mipite maah Ai kho lamah a hoh tou ua.

¹¹Og alt krigsfolket som var med ham, drog op og rykket frem til de kom midt foran byen, og de slo leir nordenfor Ai med dalen mellem sig og Ai.

¹¹Huan, mipite tengteng, a kianga galkap thei omte a hoh tou ua, a vajuan ua, khopi chinah a hoh tou ua, Ai kho mallam pangah a giak tou uh: Ai khua toh a kikal uah guam a om hi.

¹²Så tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor byen,

¹²Huan, mi, sang nga tak a tonpiha, khopi tumlam pang Bethel leh Ai kho kikalah a guktan saka.

¹³og de fylket krigsfolket, både hele leiren som var nordenfor byen, og den del som lå i bakhold vestenfor byen, og Josva gikk samme natt midt ned i dalen.

¹³Huchiin mipi, mihonpi, khopi mallam panga sepaihte panmun leh khopi tumlam panga a guk tante panmun hoihtakin a sepa; huan, Josua bel huai janin guam lai takah a pai.

¹⁴Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn sig, han selv og hele hans folk, og drog tidlig om morgenen ut til strid mot Israel, til det fastsatte sted foran ødemarken; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vestenfor byen.

¹⁴Huan, hichi ahi a, Ai kho kumpipan huai a muh takin, kintakin jingkhangin a thou a, huai khuaa mite amah leh a lawite tengteng toh, a mun seh Arab jawnah Israelte sual dingin a pawttaa, himahleh kho nunglamah amah sual dingin a guktan uh chih a theikei hi.

¹⁵Og Josva og hele Israel lot sig slå av dem og flyktet bortimot ørkenen.

¹⁵Huan, Josua leh Israelte tengteng zohsa bang takin a om ua, gamdai lam lampi ah a tai duamduam uh.

¹⁶Da blev alt folket som var i byen, ropt sammen til å forfølge dem, og de forfulgte Josva og kom således lenger og lenger bort fra byen.

¹⁶Huan, khopia om tengteng amau delh dingin a sam khawm ua: huchiin Josua a delh ua, khopi akipan gamla sim khem khiakin a omta uhi.

¹⁷Det blev ikke en mann tilbake i Ai og Betel; for de drog alle ut efter Israel; de lot byen ligge åpen efter sig og forfulgte Israel.

¹⁷Huan, Ai khua ah leh Bethel khuaah Israelte delh lou khat leng a omta kei ua: khopi bangmah kal louin a pawtsanta ua, Israelte a delh uh.

¹⁸Da sa Herren til Josva: Rekk spydet som du har i din hånd, ut mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd! Så rakte Josva spydet som han hadde i sin hånd, ut imot byen.

¹⁸Huan, TOUPAN Josua kiangah, Huai na teipi tawi Ai kho lam ngain lik in; na khuta honpe ding ka hi, a chi a. Huchiin, Josuain a teipi khopi lam ngain a likta.

¹⁹Og med det samme han rakte sin hånd ut, reiste bakholdet sig fra sin plass og sprang avsted, og de kom inn i byen og inntok den, og de skyndte sig og satte ild på byen.

¹⁹Huan, guktan mite a omna ua kipanin a hongpai khe pah ua, huan, a khut a jak takin a tai ua, khopi ah a lut ua, a lata ua; huan, khua a hal pah uh.

²⁰Da nu Ai-mennene vendte sig om, blev de var røken fra byen, som steg op imot himmelen, og de var ikke i stand til å flykte hverken hit eller dit, fordi de krigsfolk som var flyktet til ørkenen, nu vendte sig mot forfølgerne.

²⁰Huan, Aiten a nunglam uh a et uleh, ngaiin, khopi van lama khutou ngoingoiin a mu ua, a koilam lamah leng tai theihna himhim a neikei ua: huchiin gamdaia taiten amau delhte a naleh delh ua.

²¹For da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen, og at røken steg op fra byen, vendte de om og slo Ai-mennene.

²¹Huan, Josua leh Israelte tengtengin guktanten khopi a lak ua, khopi khu paitou ngoingoi a muh tak un a kik nawn ua, Aite a that uh.

²²Og de andre drog ut av byen imot dem, så de kom midt imellem israelittene og fikk dem omkring sig på begge sider. Så slo de* dem og levnet dem ikke nogen som slapp unda eller blev frelst. / {* israelittene.}

²²Huan, mi dangte amau sual dingin khopi sung akipan a hongpawt khia ua huchiin Israelten a kalh teh ta ua, khen a langkhat ah a om ua, a khen a langkhat ah: huchiin a that ua, khat lel leng hawi leh khah mahmah a neikei uh.

²³Men kongen i Ai blev tatt levende og ført til Josva.

²³Huan, Ai kho kumpipa a hingmat ua, Josua kiangah a hongpi ua.

²⁴Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg.

²⁴Huan, hichi ahi a, Israelten Ai kho mi gamlaka om tengteng, gamdai gama a vadelhna mun ua a thah khit ua, a vek ua temsau a a thah gam khit nung un, Israelte tengteng Ai kho lamah a kik nawn ua, temsauin a vasual uh.

²⁵Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv tusen, alle Ais innbyggere.

²⁵Huan, huai nia si tengteng numei pasal sing khat leh sang nih ahi ua, Ai khuaa mite tengteng.

²⁶Josva tok ikke til sig igjen hånden som han hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann.

²⁶Josuain lah a teipi likna khut Aite tengteng a hihman keuhkeuh masiah a kaiton ngal keia.

²⁷Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord, som han hadde talt til Josva.

²⁷TOUPAN Josua thu a piaka, hih ding a chih bangbanga huai khopia gante leh gallakte kia Israelte adingin amau tuam dingin a tangta uhi.

²⁸Og Josva brente op Ai og gjorde den til en grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag.

²⁸Huchiin Josuain Ai khua a hal a, khantawn adingin leivumin a bawla, tutanin hihgam ahi hi.

²⁹Og kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen over ham; den er der den dag idag.

²⁹Huan, Ai kho kumpipa nitak tanin singdawn ah a khaia: huan, ni tum kuanin Josuain thu a piaa, huchiin a luang sing dawn akipan a lakhia ua, khopi kulh kongpi lutna ah a pai ua, a tungah suang a vum venvon ua, tu tanin om lai hi.

³⁰Ved denne tid bygget Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,

³⁰Huan, Josuain Ebal tangah TOUPA, Israelte Pathian adingin maitam a doha,

³¹således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, efter det som står skrevet i Mose lovbok, et alter av hele stener, som det ikke hadde vært brukt jern på; og på det ofret de brennoffer for Herren og slaktet takkoffer.

³¹Mosi dan laibu-a gelhsa bangin, TOUPA sikha Mosiin Israel suante tuh a napiaksa bangin, suang seklouh, kuamahin sika a sek ngei nai het louh uh maitam a bawla: huaiah TOUPA adingin halmang thillatte a lana, lemna kithoihin a kithoih uh.

³²Og han skrev der på stenene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn.

³²Huan, huaiah Israel suante ma mahmahah Mosiin a dan gelh suangte khawngah a tei sawma.

³³Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere stod på begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar Herrens pakts-ark, hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, således som Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk.

³³Huan, Israelte tengteng, a upate uh leh heutute, a vaihawmte u toh, Levi chi siampute, TOUPA thukhun bawm jawngte maah, bawm langkhat tuaktuak ah nam dang leng, huai gama piangte leng a ding khawm vek ua; a kimkhat Gerizim tang pangah a om ua, a kimkhat Ebal tang pangah a om ua; TOUPA sikha Mosiin Israelten phat ding uh ahi chia thu a napiak bangin.

³⁴Derefter leste han op alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok.

³⁴Huan, huai khitin danthu tengteng, vualjawlna thu leh hamsethuak thu a sima, dan laibua tuang tengteng bang.Mosi thupiak tengteng Israelte omkhawm tengteng leh, numeite leh naupang neuchikchikte leh, a lak ua nam dangte maah josuain sim louh himhim a neikei.

³⁵Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste op for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.

³⁵Mosi thupiak tengteng Israelte omkhawm tengteng leh, numeite leh naupang neuchikchikte leh, a lak ua nam dangte maah josuain sim louh himhim a neikei.