¹Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene -

¹Huan, hichi ahia, Jordan gala kumpipate tengteng tang ate, phai ate, tuipi zatak dung tenga Lebanon phaa om tengteng Hitte, Amorte, Kanante, Perizte, Hivite, Jebusten a najak un,

²da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel.

²Josua leh Israelte pheikhai khata sual tumin a kikhawm duamduam ua.

³Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,

³Himahleh Gibeon khuaa omten Josuain Jeriko khua leh Ai khuaa a bawl dan a najak un, lepchiah pilin a gamtang thukta ua,

⁴da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker;

⁴Ip lui pipi a sabengtung uh a posak ua, uain thawl lui pi, a se kuansate toh;

⁵de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.

⁵Khedap lui pipi thuap nennon a bun ua, puan lui pi a silh ua; a nek ding ua a tanghou puak uh go gemgom, ap khetkhut ahi.

⁶Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss!

⁶Josua kiangah Gilgala a giahmun uah a vahoh ua, a kiang leh Israelte kiangah, Gamlapi akipana hong ka hi ua: huchiin ka kiang uah thu khung un, a chi ua.

⁷Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder?

⁷Huan, Israelten hivite kiangah, Ka lak ua teng tei hi kha ni uchia; bangchiin na kiang uah thu ka khung thei ding ua? a chi ua.

⁸Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?

⁸Huan, amau Josua kiangah, Na sikhate ka hi uh, a chi ua. Huan, Josuain a kiang uah, Kuate na hi ua leng? Koilama kipana hong na hi ua a chi a.

⁹De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten,

⁹Huan, amau a kiangah, TOUPA na Pathian min jiakin na sikhate gamlapi akipana hongpai ka hi uh: a minthandante, Aigupta gama a thilhih tengteng te,

¹⁰og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.

¹⁰Jordan lui gala Amorte kumpipa nihte-Hesbon gam kumpipa Sihon te, Basan gam kumpipa Astaroth khuaa om Og te tunga a thilhih tengteng ka naza ngal ua.

¹¹Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss!

¹¹Huan, ka upate uh leh ka gam ua teng tengtengten ka kiang uah, Lampia nek ding tawi unla, amau vahoupih un, huan, a kiang uah, Na sikha ka hi uh: ka kiang uah thu khung un, na chi ding uh, chiin, a gen ua.

¹²Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er!

¹²Hiai ka nekding ua ka tanghoute uh na kianga hong dinga kong pawt ni ua ka in ua kipana a saa kon puak uh hia: himahleh tuinjaw en him dih ua, a go gemgommaia, a ap khetkhut hi:

¹³Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise.

¹³Huan, hiai uain thawl ka thunnate uh leng a thak ahi a; en him dih ua, a vang khinvek hi: huan, hiai ka puante uh leh ka khedapte uh leng ka hongpaina uh a gamla mahmaha, a lui gawpta hi, a chi ua.

¹⁴Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.

¹⁴Huan, miten a nek ding tawi uh a la ua, TOUPA kama thuhilhna a ngen kei uh:

¹⁵Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det.

¹⁵Huchiin Josuain amuau toh kilepna a bawla, amaute hawi dingin a kiang uah thu a khungta hi; huan, paikhawmhon mi liante leng a kiang uah a kichiam uhi.

¹⁶Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem.

¹⁶Huan hichi ahia, a kiang ua thu a khun ua kipan ni thum nungin, a khopite uh, amau laka na om tei nilouh ahi uh chih a theikheta uhi.

¹⁷For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.

¹⁷Huan, Israel suante a pai jel ua, a ni thum niin a khopite uh a vatung ua. A khopite uh Gibeon te, Kephira te, Beeroth te, Kiriathjearimte ahi.

¹⁸Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene;

¹⁸Pai khawmhon mi lianten TOUPA, Israelte Pathian loua a kiang ua a na kichiamtak jiak un, Israel suanten a khoih kei uh. Huchiin paikhawmhonte tengteng mi liante tungah a phun uhi.

¹⁹men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem.

¹⁹Himahleh mi liante tengtengin paikhawmhonte tengteng kiangah, TOUPA, Israelte Pathian louin a kiang uah i nakichiamta ngala: huaijiakin amaute i khoih sianglou ahi.

²⁰Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem.

²⁰Hichibangin a tunguah hih lehang, i hawi mai ding uh; huchilouin jaw a kiang uah i nakichiamkhinta ngala i tunguah hehna a hongtung mai ding, a chi ua.

²¹Høvdingene sa altså til dem*: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem*. / {* Israels menighet.}

²¹Huan, mi liante mahin a kiang uah, Hawiin om uheh, a chi ua. Huchiin paikhawmte tengteng singpomite leh tuitawimite dingin a hongomta ua; mi lianten a hilh bang un.

²²Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss?

²²Huchiin Josuain amaute a samsaka, a kiang uah, Bangdia, Gamlapi akipana hongpai ka hi uh, chia honkhem na hi ua? Ka lak ua teng tei lah na nahi ngal ua.

²³Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus.

²³Huaijiakin hamsethuak na honghita uhi, chiklai peuhin leng na lak ua mi khenkhatte sikha ahi gige ding ua, ka Pathian in adia singpomite leh tuitawimite ahi gige ding uh, chiin a gena.

²⁴De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette.

²⁴Huan, amau Josua a dawng ua, TOUPA na Pathian un a sikha Mosi gam pumpi nou honpe ding a, a gam luahmite tengteng na ma ua kipana hihmang jel ding ahi chih thu a napiak na sikhate a honnahilhchian mahmah ua; huaijiakin noute jiaka ka hinna uh tan ka lau mahmah ua, hichibangin ka gamtata mai uhi.

²⁵Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine!

²⁵Tuin ngaiin, na khuta om ka hi ua: na ngaihtuahna hoih leh dika na theih bangbangin ka tunguah gamta jel maiin, a chi ua.

²⁶Og han gjorde således* med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel; / {* JOS 9, 21.}

²⁶Huchiin ahia, Israel suante lak akipan a honkhiaa, amaute a thatta kei uhiHuan, Josuain huai niin a sehna peuhah paikhawmte leh TOUPA maitam adingin singpomite leh tuitawimite dingin a sepa. tutanin.

²⁷men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag.

²⁷Huan, Josuain huai niin a sehna peuhah paikhawmte leh TOUPA maitam adingin singpomite leh tuitawimite dingin a sepa. tutanin.