¹Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead.

¹Huan, Gilead mi Jephtha bel mi hat hangsan ahi a, kijuaknu tapa ahi: huan, Gileadin Jephtha a suang.

²Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.

²Huan, Gilead ji in tapate a suansaka; huan, a ji tapate a hongpichin un Jephtha a delh khia ua, a kiangah, Nang jaw ka pa uh in-gou na luah theikei ding; numei dang a kipan na hih jiakin, a chi ua.

³Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog.

³Huchiin Jephtha a unaute akipanin a tai manga, Tob gamah a omta a; huan, Jephtha kiangah mi thulimlou pipi ateng khawm ua, a jui jel uh.

⁴Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel.

⁴Huan, Hichi ahia, a nung deuhin Amon suanten Israelte a douta ua.

⁵Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob.

⁵Huan, hichi ahia, Amon suanten Israelte a dou u leh, Gilead-te upate Tob gama Jephtha pi dingin a pai kheta ua.

⁶Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn.

⁶Jephtha kiangah, Amon suante ka sual theihna ding un ka heutupen dingin hongomin, a chi ua.

⁷Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel?

⁷Huan, Jephthain Gileadte upate kiangah, Non hua ua, ka pa in akipan non delh khia uh ahi kei maw? bangachia na buai tak ua ka kianga hong na hi ua? a chi a.

⁸De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead.

⁸Huan, Gileadte upaten Jephtha kiangah, Huaijiak tak ahi hi, tua nang lam ka hongngat nawn uh, Amon suante sual dinga ka kiang ua na pai theihna dingin; huan, Gilead gama om tengtengte tungah ka heutu ding un na om ding, a chi ua.

⁹Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding!

⁹Huan, Jephthain Gileadte upate kiangah, Amon suante sual dinga non pi kik nawn ua, hua, TOUPAN amau a honpiak leh na heutu ding un ka om petmah ding maw? a chi a.

¹⁰Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier!

¹⁰Huan, Gileadte upaten Jephtha kiangah, TOUPA i kikal uah hontheihpihpa ahi ding; na thu bangbangin ka hih ngeingei ding uh, a chi ua.

¹¹Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn.

¹¹Huchiin Jephtha bel Gileadte upate kiangah a hohtaa, huan, miten heutu ding leh a pipenpen dingin a nabawlta uhi: huan, Jephthain Mizpa khua ah TOUPA maah thu bangkim a genta.

¹²Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land?

¹²Huan, Jephthain Amon suante Kumpipa kiangah, Bangchi dana hichibanga ka gam hongsual dinga ka kianga hongpai mawk na hia? chiin palai a sawla.

¹³Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode!

¹³Huan, Amon suante kumpipan, Israelte Aigupta gam akipana a hongpawt lai ua ka gam a lak jiak uh a vo-oi, Arnon akipana Jabok leh Jordan tanin: huaijiakin huai gamte lungdamin honpe nawn main, chiin Jephtha palaite a nadawnga.

¹⁴Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes konge

¹⁴Huchiin Jephthain Amon suante kumpipa kiangah palai a sawl nawna:

¹⁵og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land.

¹⁵A kiangah, Jephthain hichiin a chi, Israelten Moab gam a laksak kei ua, Amon suante gam leng a laksak sam kei uh:

¹⁶For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.

¹⁶Aigupta gam akipan a hongpawtna uh Tuipi San tana gamdaia paisuak ahi ua, Kades a tun un,

¹⁷Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades.

¹⁷Israelten Edom kumpipa kiangah, Hehpihtakin na gamah ka paisuak ding uh, chiin palai a sawl ua: himahleh Edom kumpipain a nangaikhe nuam kei. Huan, huchimahbangin Moab kumpipa kiangah a sawl nawna: himahleh pha a nasa keia: huchiin Israelte Kades ah a omta uh.

¹⁸Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.

¹⁸Huchiin gamdai ah a paisuak ua, Edom gam leh Moab gam kimvelin a pai ua, Moab gam suahlam pangah a pai ua, Arnon leh lampangah ommun a bawl ua; Moab gamsungah jaw a lut kei hial uh, Arnon bel Moab gamgi chiang lah ahi ngala.

¹⁹Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal!

¹⁹Huan, Israelten Amorte Kumpipa Sihon, Hesbon kumpipa kiangah palai a sawl ua; Israelten a kiangah, Ka mun lam ua paina dingin hehpih takin nagam ah ka paisuak ding uh, a chi ua.

²⁰Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel.

²⁰Himahleh Sihonin Israelte a gam a paisuak dingin a muangzou keia: Sihonin a mite tengteng a kaikhawma, Jahaz khua ah a kikulha, Israelte a sualta hi.

²¹Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der;

²¹Huan, TOUPA, Israelte Pathianin Sihon leh a lawite tengteng Israelte khut ah a piaa, amah a that uh: huchiin Israelten huai gam Amorte omna gam tengteng a tang vekta uh.

²²hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.

²²Huchiin Amorte gamgi chiang tengteng Arnon akipana Jabok phain, gamdai kipana Jordan phain a tang vek uh ahi.

²³Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie?

²³Huchiin TOUPA, Israelte Pathianin a mi Israelte maah Amorte a sut hi, nang amau na tang sin ahia?

²⁴Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie?

²⁴Na pathian Kemosain na tuam dia honseh saksa tang sin hilou na hi maw? Huchiin TOUPA ka Pathian un ka ma ua a suhte ka tangding uh.

²⁵Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem?

²⁵Moab kumpipa Zipor tapa Balak sangin na hatjaw ahia? Aman Israelte a tok buaiin, a dou ngam ahia?

²⁶Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid?

²⁶Israelte Hesbon ah leh a khopel ah, Aroer leh a khopelte ah, Arnon gamgi naih khopi tengtenga kum zathum tak a om laiua, bangdinga la loua na naom thek na hia?

²⁷Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn.

²⁷Huaijiakin na tungah thil bangmah ka hihkhial kei hi, nangman honsual na tup jiakin ka tungah thil na hihkhial ahi: TOUPA, Vaihawmpain tuin Israel suante leh Amon suante kala thu ngaihtuah hen, a chi, chiin.

²⁸Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham.

²⁸Himahleh Amon suante kumpipan Jephtha thukhah a na ngaikhe nuam kei hi.

²⁹Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn.

²⁹Huchiin Toupa kha tuh Jephtha tungah a hongtunga, huchiin Gilead leh Manasi gamah a paisuaka, Gilead gama Mizpa ah a paisuaka, huan, Gilead gam Mizpa akipanin Amon suante kiangah a pai jel hi.

³⁰Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd,

³⁰Huan, Jephtha TOUPA kiangah a kichiama, Amon suante ka khuta na honpiak petmah leh,

³¹da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer.

³¹Hichi ahi dinga, Amon suante kiang akipana galmuanga ka painawn hun chiangin bangpeuh ka kongpi akipana hondawn masa penpen TOUPA a ahi ding, halmang thillat dingin ka zang ngeingei ding, a chi a.

³²Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd;

³²Huchiin Jephtha bel Amon suante sual dingin a kuantaa; huan, TOUPAN a khut ah a peta hi.

³³han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn.

³³Huan, Aroer akipana Mibith phain a sual jela, kho sawmnih tak, huan, Abel-keramim phain a that eka. Huchiin Amon suante Israel suante maah a na zahlakta uhi.

³⁴Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter.

³⁴Huan, Jephtha bel a omna Mizpa khuaa a in a tungtaa, huan, ngaiin, a tanuin khuangtate tohin lamin a nadawna: a ta neih sun ahia; amah lou tapa leh tanu dang himhim a neikei.

³⁵Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

³⁵Huan, hichi ahia, amah a muh takin a puante a botkeka, Ehe, ka tanu! Non niamkhiak mahmah ve, honmangbangsak mite laka na hita: TOUPA lamah lah ka kam ka nakata ngala, huailah jukkik thei ka hita kei, a chi a.

³⁶Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn!

³⁶Huan, aman a kiangah, Pa, TOUPA lamah na kam na nakataa; na kama na thupawt bang ngeiin ka tungah na hih ding hi; TOUPAN na melma Amon suante tung ngeiah lah na phu a lata ngala, a chi a.

³⁷Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.

³⁷Huan, a pa kiangah, Hichi bangin ka hih ding: kha nih sungin ka tang om dinga, tangte ah a suk a touin ka pai dinga, ka nungakna ka honsun dinga, kei leh ka lawmte toh, a chi a.

³⁸Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene.

³⁸Huan, aman, Pai ve, a chi a. Huchiin kha nih tam dingin a sawla; huan, a pawta, amah leh a lawmte toh, huan, tangte ah a nungakna a vasun.

³⁹Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel:

³⁹Huan, hichi ahia, kha nih nungin a pa kiangah a pai nawna, aman a nakichiamsa bangin a tungah a hiha: pasal kuamahin a kithuahpih kei uh.Huchiin Israelte lakah Israel tanuten Gilead mi Jephtha tanu kum tengin ni li sun danin a na neita uhi.

⁴⁰År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.

⁴⁰Huchiin Israelte lakah Israel tanuten Gilead mi Jephtha tanu kum tengin ni li sun danin a na neita uhi.