¹Det var en mann fra Efra'imfjellene som hette Mika.

¹Huan, Ephraim tanggam ah mi khat a oma, a min Mika ahi.

²Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv* som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det - disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren! / {* DMR 16, 5.}

²Huan, aman a nu kiangah, Dangka sangkhat leh za khat nang a hon guk sak ua, nang leng na hamsiata, ka jak mahmah a na gen ngaiin, huai dangka ka kiangah a om hi, kei lak ahi, a chi a. Huan, a nun, ka tapa TOUPA vualzawl in om hen, a chi a.

³Så gav han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake; men hans mor sa: Disse penger vier jeg nu til Herren og overgir dem til min sønn, forat han kan gjøre et utskåret billede med et støpt fotstykke til, og nu gir jeg dig dem tilbake.

³Huan dangka sang khat leh za khat a nu a pe nawna, huan, a nun, Hiai dangka kei khut mahmahin ka tapa tuama milim bawlna ding leh milima sunna dingin TOUPA kiangah ka lan hi: huaijiakin tuin ka honpe nawn sin hi, a chi a.

⁴Han gav da pengene tilbake til sin mor; og hans mor tok to hundre sekel sølv og gav det til en gullsmed, og for disse penger gjorde han et utskåret billede med et støpt fotstykke; det var siden i Mikas hus.

⁴Huan, huai dangka anu a piak leh, a nun dangka za nih a laa, dangka siksekmi a piaa, aman milim dingin a na bawla, milim dingin a nasunga: huai tuh Mika in ah a om hi.

⁵Og mannen Mika hadde et gudshus, og han hadde gjort en livkjortel og husguder og hadde vidd en av sine sønner til prest for sig.

⁵Huan, Mikain pathiante in a nei a, ephod leh milimte a bawla, atapa khat a siampu dingin a sehtuamta a.

⁶I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.

⁶Huailaiin Israel gamah kumpipa a om kei ua: michihin amau hoih saklam lamin a hih mai uh.

⁷Der var en ung mann fra Betlehem i Juda; han var en levitt av dem som hørte til i Juda stamme, og der bodde han som fremmed.

⁷Huan, Bethlehem-judaa mi juda nam, Levi chi tangval khat a oma, huailaiah a vaom zek saka.

⁸Denne mann drog bort fra sin by, fra Betlehem i Juda, for å ta ophold hvor det kunde falle sig; og han kom på sin vandring til Efra'imfjellene, til Mikas hus.

⁸Huai mi bel Bethlehem-juda khopi akipan a pawta, omna zongin a vak ahi: huchia a vakna lamah Ephraim tanggama Mika in a va tunga.

⁹Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda og er nu på vandring for å ta ophold hvor jeg finner leilighet.

⁹Huan, Mikain a kiangah, koi akipana hongpai na hia oi? achi a. Huan, aman akiangah, Bethlehem-judaa mi levi chi ka hia, omna mun zonga vak ka hi, a chi a.

¹⁰Da sa Mika til ham: Bli hos mig og vær far og prest for mig! Så vil jeg gi dig ti sekel sølv om året og holde dig med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham.

¹⁰Huan, Mikain a kiangah, ka kiangah omve, ka pa din lehsiampu din om lechin, kum tengin, dangka sik tang sawm ka hon pe dinga, puansilh silh khat leh nekdingte leng, achia. Huchiin Levi chi tuh a lutta.

¹¹Og levitten samtykket i å bli hos mannen, og den unge mann var for ham som en av hans egne sønner.

¹¹Huan, Levi chiin huai mi kianga om pha a sataa; huchiin huai tangvalpa a tapa khat din a omta hi.

¹²Mika innvidde levitten, og den unge mann blev hans prest; og han blev boende i Mikas hus.

¹²Huan, Mikain Levi chi a sehtuamtaa, huchiin tangval bel siampuin a hong oma, Mika in ah aomta hi.Huchiin Mikain, tuin jaw Levi chi ka siampu dingin ka neita ngala, TOUPAN ahonlamzang sak ngeiding chih ka thei, a chi a.

¹³Og Mika sa: Nu vet jeg at Herren vil gjøre vel imot mig siden jeg har fått en levitt til prest.

¹³Huchiin Mikain, tuin jaw Levi chi ka siampu dingin ka neita ngala, TOUPAN ahonlamzang sak ngeiding chih ka thei, a chi a.