¹I de dager var det ingen konge i Israel; og i de samme dager søkte danittenes stamme sig en arvelodd til å bo i, for det var ikke til den dag tilfalt dem nogen arv blandt Israels stammer*. / {* d.e. den dem ifølge JOS 19, 40 fg. tildelte arv var ennu ikke kommet i deres eie.}

¹Huai lain Israel gamah kumpipa a om kei ua: huan, huai lain dan chiten gam luah ding a zong ua; huai lain leng Israel chite lakah gam luah ding lah a tang tei nai kei ua.

²Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Estaol, for å speide og utforske landet, og de sa til dem: Dra avsted og utforsk landet! Og de kom til Efra'im-fjellet, til Mikas hus, og blev der om natten.

²Huan, Dan suanten a nam pumpi lak ua mi, pasalpha nga, Zora leh Estaol khua akipanin gam vaenkhe ding leh, vaentel dingina sawl ua; a kiang uah, va kuan unla, gam vaentel dih ua, a chi ua: huchiin Ephraim tanggama Mika in a vatung ua, huaiah a giak uh.

³Da de var tett ved Mikas hus, kjente de den unge manns - levittens - røst, bøide av fra veien og gikk bort til ham og sa: Hvem har ført dig hit, og hvad gjør du her, og hvorledes har du det her?

³Mika in kianga a om lai un Levi chi tangval aw a thei ua, huailam a vajuan ua, a kiangah, Hiaia honpi kua ahia? Hiai munah bang ahia na hih? Bangchiin hiaiah na tenga? a chi ua.

⁴Han svarte: Så og så har Mika gjort mot mig; han har leid mig til å være prest for sig.

⁴Huan, aman a kiang uah, Mikain hichiin a honna bawlta a, honguaia, a siampu dingin ka om hi, achi a.

⁵Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss, sa vi kan få vite om den reise vi nu gjør, skal lykkes!

⁵Huan, amau a kiangah, ka hohna ding uah ka lamzangsin uh hia sin lou chih theih theihna dingin pathian hondot sak dih ve, a chi ua.

⁶Da sa presten til dem: Far i fred! Gud har øie med eder på den reise I gjør.

⁶Huan, siampuin a kiang uah, Lungmuang takin pai un: na hohna ding uh TOUPAN a hontheipih jel hi, a chi a.

⁷De fem menn drog nu sin vei og kom til La'is, og de så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst; det var ingen makthaver i landet som gjorde dem noget mén; de var langt borte fra sidonierne og hadde intet å gjøre med noget menneske.

⁷Huchiin mi ngate a pawt khia ua, Lais khua ah a valut ua, huaia mite bel Zidon mite mahbanga galmuang tak leh lungmuang taka a om hiathiat danuh a vamu ua; huai gamah bangmah mah a hihse thei dinga thuneimi kuamah a om kei ua, Zidonte toh lah a kigamlat ua, kizatna mahmah lah a neikei uhi.

⁸Da de så kom tilbake til sine brødre i Sora og Estaol, sa deres brødre til dem: Hvorledes er det gått eder?

⁸Huan, Zora leh Estaol khuaa a naute uh kianglamah a paita ua: huan, a unaute un a kiang uah, Bangachia ahiaoi? a chi ua.

⁹De sa: Kom, la oss dra op mot dem! Vi har sett landet: Det er et ypperlig land. Og I sitter bare og tier? Vær ikke sene til å dra avsted, så I kan komme dit og innta landet!

⁹Huan, amau, Thou dih ua, I va sual ding uh: gamahihleh ka vamu ngei ua, ngai un, a hoih mahmah hi: dai maimah ding nahi uhia? Huai gam valuta, valauh dingin zekai kei dih uh.

¹⁰Når I kommer dit, kommer I til et sorgløst folk, og landet strekker sig til alle sider vidt ut; Gud har gitt det i eders hånd - et land hvor det ikke er mangel på nogen verdens ting.

¹⁰Vahoh le uchin galmuanga om mite ahi na vamuh ding uh, a gam lah a za mahmah ngala: Pathianin nou a honpekhinta hi; leia thil om ah jaw bangmah taksap ding om het louhna mun ahi, a chi ua.

¹¹Så brøt seks hundre menn av danittenes ætt fullt væbnet op derfra, fra Sora og Estaol.

¹¹Huchiin Zora leh Estaol khua akipanin Dan namte kidouna galthuam silhin mi za guk a pawtta ua.

¹²De drog op og leiret sig i Kirjat-Jearim i Juda; derfor har folk kalt dette sted Dans leir til denne dag, det ligger vestenfor Kirjat-Jearim.

¹²Huan, a va hoh tou ua, Juda gam Kiriath-jearim khua ah ommun a bawl ua: huaijiakin huai mun tu tanin Manane-dan a chi lailai uh ahi: ngaiin, Kiriath-jearim tanglama om ahi.

¹³Derfra drog de over til Efra'im-fjellet og kom til Mikas hus.

¹³Huai akipanin Ephraim tanggam lam a juan ua, Mika in a vatung uh.

¹⁴Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide La'islandet, tok til orde og sa til sine brødre: Vet I at i disse hus er det en livkjortel og husguder og et utskåret billede med et støpt fotstykke til? Så skjønner I vel hvad I har å gjøre?

¹⁴Huchiin Lais gam enkhe dinga mi nga pawtten a dawng ua, a unaute uh kiangah, Hiai inte ah ephod te, milimte, milim bawltawm te, milim suntawmte a om chih na thei uhia? Huchiin bangchiin ahia na hih sin uh ngaihtuah un, a chi ua.

¹⁵Så bøide de av fra veien og gikk bort til den unge manns - levittens - hus, til Mikas hus, og hilste på ham.

¹⁵Huan, huai akipan a pai ua, Levi chi tangval omna Mika in ngei a vatung ua, a tungtang thu a dong uh.

¹⁶Men de seks hundre fullt væbnede menn av Dans barn stod ved inngangen til porten.

¹⁶Huan, Dan suan, mi za guk kidouna galthuam silhte kulh kongpi bulah a ding ua.

¹⁷Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide landet, steg op og gikk inn og tok det utskårne billede og livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, mens presten stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre fullt væbnede menn.

¹⁷Huan, mi nga gam enkhete a vahoh tou ua, a lut ua, milim bawltawmte, ephod te, milim te, milim suntawmte a la ua: huan siampu tuh mi zaguk kidouna galthuam silhte lakah kulh kongpi bulah a ding tei sam hi.

¹⁸Da nu de fem menn hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne billede med livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, sa presten til dem: Hvad er det I gjør?

¹⁸Huan, huaite bel Mika in aha valut ua, milim bawltawmte, ephod te, milimte, milim suntawmte a valak u leh, siampuin a kiang uah, Bang amaia na hih uh? a chi a.

¹⁹De sa til ham: Ti, legg din hånd på din munn og kom med oss og vær far og prest for oss! Hvad er best for dig, å være prest for en manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel?

¹⁹Huan amau, Daiin, na khutin na muk hum inla, ka kiang uah hongpai tei inla, ka pa ding un leh siampu ding un hongom in: nanga dingin inkuan khat kia siampua om hia hoihjaw, Israel laka chi khat leh nam khat siampu dia om? a chi ua.

²⁰Da blev presten vel til mote; han tok livkjortelen og husgudene og det utskårne billede og gav sig i lag med folkene.

²⁰Huan, siampu lungsim a kipak mahmaha, huchiin ephod te, milim te, milim bawltawm te a laa, mipite lakah a tel teita hi.

²¹Så vendte de sig og drog bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.

²¹Huchiin a pai khia ua, a nau neute uh, gante uh, a vante uh a masuan tou jel uh.

²²Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, blev mennene i Mikas grend kalt sammen, og de innhentet Dans barn.

²²Mika in akipana gamla kuam a pai khiak nungun Mika insakinkhangte a kikaikhawm ua, Dan suante a delhphata uh.

²³De ropte efter Dans barn, og disse vendte sig om og sa til Mika: Hvad vil du siden du har kalt dine folk sammen?

²³Huan, Dan suante a sam uh. Huan, amau a nunglam uh a nga ua, Mika kiangah, Bang na chia ahia, mi huai zahzah na hontonpih mai? A chi ua.

²⁴Han svarte: I har tatt mine guder som jeg har gjort mig, og presten med, og har draget bort; hvad har jeg så tilbake? Hvorledes kan I da spørre mig hvad jeg vil?

²⁴Huan, aman, Ka pathiante bawlte leh siampu na paipih ua, na pai vengveng ua, bang ka nei laia? Bangchi chiha, Bang na chia ahia? honchi na hi ua? a chi a.

²⁵Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre et ord av dig mere, ellers kunde rasende menn falle over eder, så du kom til å volde undergang både for dig og dine.

²⁵Huan, Dan suanten a kiang ah, Kalak uah pai mawkmawk kei dih aw, huchilouinjaw mi sinsia khut na thuak kha maiding, na inkote toh na hinna uh na tan mai ding uah, a chi a.

²⁶Så drog Dans barn sin vei, og da Mika så at de var sterkere enn han, vendte han om og drog tilbake til sitt hus.

²⁶Huchiin Dan suante a pai ua: huan, Mika in lah sual ngam vual hi un a theikeia, a in lamah a pai nawntaa.

²⁷Da de nu hadde tatt de ting som Mika hadde latt gjøre, og presten som var hos ham, kom de over La'is - over et folk som levde rolig og sorgløst. De slo dem med sverdets egg, og byen brente de op.

²⁷Huan, Mika thilbawl leh, a siampu neih a paipih ua, Lais khua, galmuanga om hiathiatte kiang a tungtou ua, namsauin a that ua; huan, khua a halta uh.

²⁸Og der var ingen som kom dem til hjelp; for byen lå langt fra Sidon, og de hadde intet å gjøre med noget menneske. Den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygget den op igjen og bosatte sig der.

²⁸Zidon akipan a gamlat mahmah jiakin a va honkhe ding mi lah kuamah a om kei ua, akuakua toh lah kizatna mahmah a neikei uh; Beth-rehob chin guama om ahi. Huan, a khua bel a dingsak nawn ua, huaiah a omta uhi.

²⁹Og de kalte byen Dan efter sin stamfar Dan, Israels sønn; før het den La'is.

²⁹Huan, a kho min dingin Israel ta, a pu uh Dan tamin, Dan a sa uh: ahihhangin a tungin jaw huai khua Lais a chi sek uhi.

³⁰Der satte Dans barn op det utskårne billede; og Jonatan, sønn av Gersom, Moses' sønn*, og hans efterkommere var prester for danittenes stamme like til den dag da landets innbyggere blev bortført. / {* 2MO 2, 22; 18, 3.}

³⁰Huan, Dan suanten milim bawltawm amau adingin a dingsak ta ua: huan, Mosi ta Gerson tapa Jonathan leh a tapate, a gam min a lak masiah uh Dan chite siampuin a omta uhi.Huchiin Mika bawl milim bawltawm bel Silo khuaa Pathian in a om laiteng a dingsak uhi.

³¹Det utskårne billede som Mika hadde gjort, hadde de stående hos sig hele den tid Guds hus var i Silo.

³¹Huchiin Mika bawl milim bawltawm bel Silo khuaa Pathian in a om laiteng a dingsak uhi.