1Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang:
1Huchiin Debora leh Abinoam tapa Barakin huai niin,
2Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem!
2Israel phu a lakna ah Toupa phat un, mipite kilawp takin a kipeta uhi.
3Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg - jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
3Aw, nou kumpipate aw, ngaikhia unla; aw, nou heutute aw, bil na doh un; kei mahmahin Toupa pahtawiin la ka sa dinga, Toupa, Israelte Pathian phatin la ka sa ding.
4Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.
4Toupa, Seir gam akipana na hongpai khiaka, Edom pawn akipan na hongpawtin, lei a ling dudupa, vante leng a hong taka, ahi, meiten vuah a zusak.
5Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn.
5Tangte Toupa maah a hongchima, Siani tang lam mahleng Toupa Israelte Pathian maah.
6I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.
6Anath tapa Samgar damlaite leh, Jael damlaitein, lamliante tot louhin a oma, zin leh leng te lah lampi maimai ahte a pai zo jel uh.
7Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel.
7Israel gama khuate luah louhin a tul khina, a tul khin hi, kei Debora ka gamtanga, Israel gam nu ka gamtat masiah.
8De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel.
8Pathian thakte a tel ua; huchiin kulh kongkhak bulahte kidouna a hongoma: Israel gama mi sing li tak lakah lum leh tei himhim om a om hia?
9Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren!
9Ka lungsim jaw Israelte vaihawmpa, mipite kianga lunglut taka kipiate lamah a om: Toupa phat un.
10Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien!
10Pau un, nou sabengtung kang tunga tute, nou vaihawmnaa tute, leh lampia paite.
11Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk.
11Thal kapmite husa himhim jakphak louh, tui tawina munah Toupa thil dik hihte a gen a gen ua, Israel gam tunga thil dik hihte ngei. Huchiin Toupa mipite kulh kongkhak lamahte a pai suk ua.
12Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!
12Thouin, thouin, Debora; thouin, thouin, lasa in: thouin, Barak nang Abinoam tapa, na matte sal din piin.
13Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene!
13Huchiin mi lian omlai zekte leh mipi a hongpai suk ua; mi hattak honsual pih dingin Toupa a hongpai suk ta.
14Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav,
14Amalek zungzamte bel Ephraim akipanin a hongpai suka; Benjamin, na mite laka miten nang a honjui uh, Makir akipanin gam vaihawmmite a hong pai suk ua, huan, Zebulun akipanin laigelhmi chiang tawimite a hongpai suk uh.
15og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
15Isakar mi liante Debora kiangah a tel ua; Isakar bangin, Barak leng: Guam lamah amah toh a tai suk ek ua. Reubente tui luannate ah a tup uh a lian mahmah hi.
16Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
16Bangdia belam huang kal khawnga tu nilouh, belam hon sapna tamngai ngai ding lelin? Reubente tui luannate ah hoih taka na ngaihtuah khiakna uh a om.
17Gilead - hinsides Jordan blev han i ro, og Dan - hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro.
17Gileadte Jordan galah a om nilouh ua: huan, Dante bangdia longte khawnga om nilouh uh ahia? Aserte tuipi piau ah a tu kinken ua, a tuipimengte khawng uah a om nilouh uh.
18Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.
18Zebulunte leh Naphtalite pawn mun sanga sih ngap gige mi ahi uh.
19Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke.
19Kumpipaten a hongsual ua, huchiin kanan kumpipaten Megido tuikiang, Taanak khuaah a sual ua: sumlak himhim a neikei uh.
20Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera.
20Van akipanin a honsual ua; Aksiten a mun ua kipanin Sisera a honsual uh.
21Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft!
21Kison luiin amaute a tai manga, nidanglai lui, Kison luiin, Aw ka kha, hattakin paijel in.
22Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart.
22Huchiin sakolte a kipek thotthot ua, sakol hatte a tawmtawm jiak un.
23Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene.
23Merozi hamsiat un, Toupa Angelin a chi, huailaia omte nakpi takin hamsiat un; Toupa panpihin, Toupan mi hattak a sualna panpih dinga a hong louh jiak un.
24Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset!
24Numei laklakah Jael, Ken mi Heber zi nuamsapen ahi ding, numei puanina tengte laklakah nuamsapen ahi ding.
25Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte.
25Amah tui a hongngena, nawitui ana pia a: mi hoih nouin nawitui dat ana piaa.
26Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning.
26Kilhna a tawia, a taklamin nasemmi sek; huan, sekin Sisera a khena, a lu ah a khen paisuaka, ahi, a haijek ah a khena, a khen tal vengvong.
27For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet.
27A khe bulah a kuna, a puka, a luma: a khe bulah a kun a, a puktaa: a pukna munah a sita hi.
28Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt?
28Sisera nu bel tawlet ah a daka, vathangkalh awngah a sama, Bangachia a kangtalai hongtung hak ahi? Bangachia a kangtalai khe zekai ahia? a chi.
29De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord:
29A numei pilten a nadawng ua, ahi, amah leh amah a kidawng tawm nawna,
30Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner!
30A mu zou ta kei ua hia? Gallak kihawmta lou uhia? Mi chihin nungak nih hiam khat hiam chiat; Sisera tan ding bel gallak puan ze tuamtuam, gallak puan ze kilawm, ze tuamtuam, gallak ngawnga velh ding puan a lang niha ze kilawm, ze tuamtuam, chiin.Huchibangin aw Toupa, na melmate tengteng mangthang vek uhenla: amah itte bel hattak a pai, ni bang hi uhen, chiin la a sa uh. Huan, gam bel kum sawmli sung galmuangin a oma.
31Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! - Og landet hadde ro i firti år.
31Huchibangin aw Toupa, na melmate tengteng mangthang vek uhenla: amah itte bel hattak a pai, ni bang hi uhen, chiin la a sa uh. Huan, gam bel kum sawmli sung galmuangin a oma.