¹Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

¹Theigigein, Aw TOUPA, ka tung ua hongtung: a honkouna uh en inla, muin.

²Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

²Ka gouluah uh mikhualte lama heiiin a oma, ka inte uh gamdangmite lamah.

³Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

³Tagah leh pabei ka hi ua, ka nute uh meithaite bang ahi uh.

⁴Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

⁴sum jiakin ka tui uh kadawnkhin ua; ka singte uh kou laka juakin a om hi.

⁵Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

⁵A hondelhte ka ngawng jang uah a om ua, ka bah ua, khawlna ka neikei uh.

⁶Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

⁶Aiguptate kiang leh, Assuriate kiangah, Tanghoua lungkimna dingin ka kipia uh.

⁷Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

⁷Ka pipute uh a nakhial ua, aom kei uh; a gitlouhna uh kou ka pua uh.

⁸Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

⁸Sikhaten ka tunguah vai a hawm ua: a khut ua kipana kou hon tankhe ding kuamah a om kei uh.

⁹Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

⁹Ka hinna uh lauthawnna toh ka tanghou uh ka mu ua gamdai namsau jiakin.

¹⁰Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

¹⁰Thuk bangin ka vun uh a voma nakpitaka kialna jiakin.

¹¹Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

¹¹Ziona numeite a sual ua, Juda khopitea nungakte.

¹²Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

¹²A khut un lalte khailupin a om ua, upate maite zahtakin a om kei hi.

¹³Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

¹³Tangvalten khawl a pua ua, naupang te singnuaiah a kisui uh.

¹⁴De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

¹⁴Kongpi akipan upate a khawl ua, a lasakna ua kipanin Tangvalte a khawl uh.

¹⁵Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

¹⁵Ka lungtang kipahna uh a tawpa; ka lamnauh dahna a suak hi.

¹⁶Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

¹⁶Ka lu ua kipan ka lallukhu uh a kiaa, ka tung uh a gik hi! ka khelh jiakun.

¹⁷Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

¹⁷Hiai jiakin ka lungtang uh a baha; hiai thilte jiakin ka mitte uh a miala;

¹⁸for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

¹⁸Suksiatna om, Zion mual jiakin; sehalte a tungah a vak uh.

¹⁹Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

¹⁹Aw TOUPA, nang khantawnin na om gige; na laltutphah khang khata kipanin khang khat tanin a om hi.

²⁰Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

²⁰Bangdinga khantawna kou honmanngilha, hichi tantan honnungngatsan na hia?

²¹Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

²¹Nang lam hon ngasakin, Aw TOUPA huchiin bawlhoih nawnin ka om ding uh; nidang lai bangin ka nite uh thaksakin.Ahihkeileh non nialkhe hilhiala hia? Ka tunguah na heh lomahmaha hia?

²²For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

²²Ahihkeileh non nialkhe hilhiala hia? Ka tunguah na heh lomahmaha hia?