¹Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:

¹Huan TOUPAN Sinai tangah Mosi a houpiha,

²Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.

²Israel suante houpih inla, a kiang uah, Kon gam piak ding na vatun hun chiang un, TOUPA mina gam a khawl ding ahi.

³I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.

³Na lou ah kum guk sung thil na ching dianga, na grep huan kum guk sung na sat nou dinga, a gahte na la ding:

⁴Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.

⁴A kum sagih kumin bel gam khawl kinkenna, TOUPA mina khawlna ahi dinaga: na lou-a buh leh bal na chin ding ahi kei, na grep huan na sat nou ding ahi sam kei.

⁵Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.

⁵Na buh pou na la ding ahi kei, na kep louh grep na lou ding ahi kei: gam khawl kinkenna kum ahi ding hi.

⁶Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig;

⁶Gam khawl kuma-te na nek tawm ding uh ahi dia; nang, na sikha leh na sikhanu ading, na kilohmi ading, na kianga teng gamding mi ading;

⁷og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.

⁷Na bawng hon ading, na gama ganta ading, huaia gah tengteng nek tawm ding ahi ding hi.

⁸Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.

⁸Huan, khawl kum kum sagih bel na sim dinga, kum sagin mun sagih ahi dinga; khawl kum kum sagih sung bel kum sawmli leh kum kua ahi dinga.

⁹Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land.

⁹Huai khit kha sagihna ni sawm niin pengkul ngaihtak na vial mut sak dinga; kilemna niin na gam tengteng uah pengkul na vial mut sak dinga uh ahi.

¹⁰Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.

¹⁰Huan, kum sawmngana bel na kipahpih ding ua, gamsung teng teng ah, huaia om tengteng kiangah noplenna thu na phuang ding uh: nou ding in Jubili ahi dinga; mi chihin nou-a chiat na nei nawn ding uh; mi chih amah in sungkuan ah a om nawn ding.

¹¹Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år.

¹¹Huai kum sawmngana pen nou dingin Jubili ahi dinga; bangmah na ching kei ding ua, a pou leng na la kei ding ua, grep kep louh gah leng na loh louh ding uh ahi.

¹²For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer.

¹²Jubili ahi ngala; na kipahpih ding uh ahi; huan, na lou ua thil gahte na ne ding uhi.

¹³I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom.

¹³Hiah Jubili kumin mi chihin amaha mah na nei nawn chiat ding uh.

¹⁴Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett.

¹⁴Na insakinkhang kianga banghiam na khota, na insakinkhang kianga banghiam na leiin leng an kikhem ding uh hi lou ahi:

¹⁵Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig.

¹⁵Jubili khit a kum zah bang jelin na insakinkhang thil na lei dinga, buhlehbal tun kum tam dan dungjuiin na kiangah a juak ding ahi.

¹⁶For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger* han selger til dig. / {* d.e. ikke jorden selv, men dens avlinger inntil jubelåret.}

¹⁶A kum tam dan dungjui jelin aman na khangsak dinga, huan, a kum tawm dan dungjuiin aman na kiamsak dinga; buhlehbal tun kum tam dungjuiin na kianga juak ahi hi.

¹⁷Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud.

¹⁷Na kikhem ding uh ahi kei, na Pathian laudan na siam ding u hi: Kei TOUPA na Pathian uh ka hi ngala.

¹⁸I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet.

¹⁸Huaijiakin ka thusehte na jui in ka vaihawmte na pomin laudan na siam ding ahi; huchiin tua gamah lungmuangin na teng ding hi.

¹⁹Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt.

¹⁹Gamin a gah a suah dinga, niang leh taiin na ne un na ta ding ua, lungmuang takin na vateng ding uhi.

²⁰Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? -

²⁰A hih leh, a kum sagih kumin bang ka neta ding ua? Ngai dih, bangmah lah ka ching kei ua, ka thil tungte uh lah ka lasam kei ua, chi na hih uleh,

²¹da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år.

²¹A kum guk kumin ka vualjawlna na tunguah ka tungsak dinga, kum thum sung adia gah a suah ding hi.

²²I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn.

²²Huan, a kum giat kumin na ching ding ua, thil tung na kep uh, a luite na ne ding ua, kum kua kum tan, a hong thak nawn ma tanin na vom uh, a luite na ne ding uhi.

²³Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig.

²³Khantawn adia gam pen khot den ding ahi kei, gam lah keia ahi ngala: mikhual, ka kianga teng lel na hi ngal ua.

²⁴I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden.

²⁴Na gam luah tengteng uh, tat kik thepthup na phal ding uhi.

²⁵Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt.

²⁵Na unau honggentheiha, a gam khenkhat a juak leh; a tanau naipen a hongkuan dia, a unau gam juaksa a tan ding.

²⁶Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det,

²⁶Huan, min a tat sakmi ding a neih louha, a hong kitoha, a tatna khop a neih leh,

²⁷da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen.

²⁷A khot kum sut henla, a khotnapa kiangah a val pe nawn hen; huchiin a gam a luah nawn ding.

²⁸Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen.

²⁸A maha dia a tatkik nawn theih kei lebel a khotsa pen Jubili kum tanin a leipa khutah om hen; huan, Jubili kumin a pawt nawn dinga, aman a gam a luah nawn ding hi.

²⁹Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare.

²⁹Huan, kulh nei khuaa in min a juak leh a juak akipan kum khat ngial sungin a tan nawn thei ding; kum khat vingveng sungin tat nawn theihna a nei ding.

³⁰Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret.

³⁰Kum khat sunga a tat theih kei leh kulh nei khuaa in pen khantawnin a suante jel tanin leng a leimi-a ahi bikbek ding ahi, Jubili chiangin leng a pawt tuan kei ding.

³¹Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri.

³¹Kulh neilou khuaa inte bel singtang gam banga seh ahi dinga, tat theih ahi dinga, Jubili chiangin a pawt ding.

³²Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider.

³²Himahleh Levi-tepawl khua, a tantuam khua ua inte jaw Levi-tepawlin chiklai peuhin leng a tan thei ding uh.

³³Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn.

³³Huan, Levi-tepawl laka min a tat kei leh juaksa in leh a tantuan khua pen Jubili chiangin a pawt ding: Levi-tepawl khuaa inte Israel suante laka a tantuam uh ahi ngala.

³⁴Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid.

³⁴A khokim khawng ua loute bel juak theih ahi kei ding, a khantawn tantuan uh ahi ngal a.

³⁵Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig.

³⁵Huan, na unau a hongentheiha, nang a hongbelh leh nana kep ding ahi; mikhual, na kianga teng banga na na ompih ding ahi.

³⁶Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig.

³⁶Amah laka dangka hiam, thil hiam, a pung la ken, Pathian laudan siam jawin: na unau na kianga a teng theihna dingin.

³⁷Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham.

³⁷A pung delhin na sum na leitawi sak ding ahi kei.

³⁸Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud.

³⁸Kei na TOUPA na Pathian uh, Kanaan gam honpepa leh na Pathian uh hi dinga Aigupta gam akipana honpikhepa ka hi hi.

³⁹Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener.

³⁹Huan, na unau a hongentheiha, na kianga a hong puk lut leh sikha banga na zat ding ahikei.

⁴⁰Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret.

⁴⁰Kilohmi bang leh na kianga teng sam bangin na kiangah a om ding ahi: Jubili kum tanin na na a sem ding.

⁴¹Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake.

⁴¹Huai khitin na kianga akipan a pawt dinga, amah leh a tate toh, huan, amau inkuanngei ah a lut nawn ding uh, a pi leh pute in leh lou a luah nawn ding uhi.

⁴²For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges.

⁴²Aigupta gam akipana ka pi khiak, ka sikhate ahi ngal ua, sikha khota khot ding ahi kei uh.

⁴³Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud.

⁴³Khel takin a lakah na om ding ahi kei, na Pathian laudan na siam jawk ding ahi.

⁴⁴Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder,

⁴⁴Sikhanu leh sikhapa na neih dingte na kim ua nam laka mi, sikhanu leh sikhapa dingin na lei ding uh ahi.

⁴⁵og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom,

⁴⁵Huan, na lak ua teng gam dang mi leh na gam ua piang a inkote uh laka mite leng na lei thei sam ding uh; huaite na mi na sa uh ahi ding uhi.

⁴⁶og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.

⁴⁶Huan, na nung ua na tate uh gouluah dingin, a mi a sa ua a neih ding un amau dingin na bawl ding uh; huai laka mite na khantawn sikha ding un na nei ding uh: himahleh na unau Israel suante laka khel takin na om ding uh ahi kei.

⁴⁷Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt,

⁴⁷Gam dang mi hiam, na kianga teng kuahiam honkhophata, a kianga na unaupa a honggentheiha, na kianga gam dang mi hiam, na kianga teng kiang hiama, gam dang mite suan inko laka hiam a puk lut leh.

⁴⁸da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut,

⁴⁸Khotsa a hih nungin tat nawn theih ding; a unaute laka khatin amah a tan thei ding.

⁴⁹eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut.

⁴⁹A pangakin hiam, a pangak tapain hiam a tan thei ding; a chite laka a tanau naiin hiam a tan thei ding hi; huan, amah leng a hongphat nawn leh a kitanthei ding hi.

⁵⁰Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider.

⁵⁰A puklut na pa toha puklut akipana Jubili kum nawn ding sut khawm uhenla a puklut man a kum omdanin ahi dinga; huan kilehmi dia goih sut bang jela sut sak ahi ding hi.

⁵¹Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for.

⁵¹Kum tampi a om lai leh a tatna manpen a belh sung hu toh kituak man a piak kik nawn ding ahi.

⁵²Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum.

⁵²Jubili kum tunna ding kum tawm chik kia om phet ahihleh sut khawm uhen; a om kum tamdan dungjuiin a tatna man a piak kik ding ahi.

⁵³Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet.

⁵³Kum khat bi jela goih kilohmi bangin a bel ding hi: Na mitmuhin khel takin a bawl ding ahi kei.

⁵⁴Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn.

⁵⁴Huchibang lama tat a hih kei lehleng, Jubili kumin a pawt dinga, amah leh a tate toh.Israel suante lah ka sikhate ahi ngala ua, Aigupta gam kipan ka pi khiak, ka sikhate ahi uh; Kei TOUPA na Pathian uh ka hi.

⁵⁵For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.

⁵⁵Israel suante lah ka sikhate ahi ngala ua, Aigupta gam kipan ka pi khiak, ka sikhate ahi uh; Kei TOUPA na Pathian uh ka hi.