¹På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

¹Huai laitakin kumpipa Herodin Jesu tanchin a na ja a, a sikhate kiangah.

²og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

²Tua tuh Baptispa Johan ahi ve; misi laka kipan thou nawn te ei ve; huaijiakin huai thilhihtheihnaten amah sem ei ve, a chi a.

³Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

³Herodin a unau Philip ji Herodia jiakin Johan a man a, a hena, suangkulh ah a na khumta hi.

⁴For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

⁴Johanin a kiangah, Amah na neih a siang kei e, a chihsak jiakin.

⁵Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

⁵Huan, Johan tuh hihlup ut mahleh mipi a kihta a, jawlneia a bawl jiak un.

⁶Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

⁶himahleh, Herod pianni a hongtunin Herodia tanu tuh a lai ah a lama, Herod a kipaksakta a.

⁷derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

⁷Huai a hihjiakin a ngetpeuh mah pe dingin kichiamin thu achiamta.

⁸Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

⁸Huan, aman tuh a nu hasotin, hiai ah kuangin Baptispa Johan lutang honpia in, achia.

⁹Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

⁹Huan, kumpipa tuh a lungkhamta a, himahleh a thuchiamte leh a ankuang umpihte jiakin piakding thu a pia a,

¹⁰og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

¹⁰Huchiin mi a sala, Johan lutang a tansak a.

¹¹Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

¹¹huan a lutang tuh kuangin a honla ua, numei naupang kiang ah a pia ua, amah tuh a nu kiang ah a paipihta.

¹²Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

¹²Huan, a nungjuite a luang a hongla ua, a vui ua, huan Jesu a vahilh uh.

¹³Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

¹³Huan, Jesun huai a jak in, hiai akipan longin gamkeu lamah a pai tuamta a. Himahleh, mipin a jak tak un khua a kipan khea paiin a juita ua

¹⁴Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

¹⁴Huchiin amah tuh a hongpai khiak leh mipi thupi tak a mu a, a hehpih mahmah a, a damlou uh a hihdam saka.

¹⁵Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

¹⁵Huan, nitak lam a honghihin nungjuite a kiangah a hongpai ua. Hiai mun gamkeu ahi a, ni lah a kaita ngala, khua khawngah paiin amau a ding nek ding a lei theihna ding un mipite paisak tanla, a chi ua.

¹⁶Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

¹⁶Jesun bel a kianguah, A pai mang uh kiphamoh kei, noumau nek ding pia un, a chi a.

¹⁷De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

¹⁷Huan, amau tuh a kiangah. Hiai ah tanghou phel nga leh nga nih kia i nei uh, a chi ua.

¹⁸Men han sa: Hent dem hit til mig!

¹⁸Huan, aman tuh. Hiai ah ka kiangah honla un, a chi a.

¹⁹Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

¹⁹Huan, loupa tunga tu dingin mipite tuh thu a pia a, tanghou phel nga leh nga nih tuh a la a, van lam enin a vualjawl a, a balkhama, tanghoute tuh nungjuite kiangah a pia a, huan nungjuiten mipite kiangah a pia ua

²⁰Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

²⁰Huan, a vek un a ne ua, a vah chiatta ua; a nek val neng khawng uh leng bawmpi sawm leh nih dim a ngah uh.

²¹Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

²¹A nete tuh, numei leh naupang sim louhin, piching ngen leng sangnga khawng ahi uh.

²²Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

²²Huan, mipite a sawl mang khit in a pai maa gal khat lama napai masa dingin nungjuite longah a tuangsak teitei a.

²³Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

²³Huan, mipite tuh a sawl mang nungin thum dingin tang ah a tuamin a pai tou a, huan nitaklam a honghihin huai lai ah tuh amah kiain a omta a.

²⁴Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

²⁴Long tuh dil lai takah a omta a; huihin a hilou lama a sawn jiakin tuikihawtin a septa a.

²⁵Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

²⁵Huan, phalvak ding kuan laiin, dil tungah khein a paia a kiang lam uh a honjuan a.

²⁶Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

²⁶Huan, nungjuiten amah dil tunga khe a a pai a muh un, Sikha ahi; chiin a buai ua, lauin a kikou ta uh.

²⁷Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

²⁷Himahleh, Jesun amau a houpih paha, Khamuang takin om un, keimah ka hi, lau kei un, a chi a.

²⁸Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

²⁸Huan, Peterin a dawnga, Toupa, nang na hih leh, tui tungah nang kianga hongpai thu honpia in, a chi a.

²⁹Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

²⁹Huan aman, Hongpai ve, a chi a, Peter tuh longa kipan a kuma, Jesu kiang lam juanin tui tungah khein a paia.

³⁰Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

³⁰Himahleh, huih nung tuh a muhin a lau a, huan, tum din a kisa a. Toupa, honhondam in chiin a kikouta a.

³¹Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

³¹Huan, Jesun a sawk paha, amah a lena a kiang ah Nang gin tawm, bangdia ging lah na hia? achia.

³²Og da de steg i båten, la vinden sig.

³²Huan longa a tuan uh leh huih tuh a daita maia.

³³Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

³³Huan, longa omten, Pathian Tapa na na hi taktak ve, chiin, amah a bia uh.

³⁴Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

³⁴Huan, gal khat lama a kai uleh, Genesaret gam a hongtung ua.

³⁵Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

³⁵Huan, huai muina miten amah a theih tak un, huai kim gam tengteng ah mi a sawl ua, damloutengteng a kiangah a honpi ua;Huan, a puan mong bek khoih theih a ngen ngutngut ua; huan a khoih peuhmah tuh a hongdam jel uh.

³⁶og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.

³⁶Huan, a puan mong bek khoih theih a ngen ngutngut ua; huan a khoih peuhmah tuh a hongdam jel uh.