¹Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten.

¹HUCHIIN omkhawmte tengteng aw suak hialin a kap ua; huai janin mite a kapkap uhi.

²Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen! Å, at vi var død!

²Israel suante tengteng Mosi tung leh Aron tungah a phun ua: omkhawmte tengtengin a kiang uah, Aigupta gamah pathianin honhihlum geih hileh aw! Ahihkeileh gamdai ah honna hihlum geih hileh aw!

³Hvorfor fører Herren oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? Våre hustruer og våre barn vil bli til rov. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?

³Bangachia namsaua si maimah dinga Pathianin hiai gama honpi ahi de aw? I ji I tate lah mat maimah ding ahi ngal ua: Aigupta gama kik nawn eia dia hoihzo lou ding hia? a chi ua.

⁴Og de sa til hverandre: La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypten!

⁴Huchiin a kihou khawm ua, Heutu bawl ni e, Aigupta gamah kik nawn ni, a chi ua.

⁵Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele den forsamlede menighet av Israels barn.

⁵Huchiin Mosi leh Aron Israel suante mipi omkhawm tengteng maah a khupboh uh.

⁶Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blandt dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær

⁶Huan, Nun tapa Josua leh Jephune tapa Kaleb, gam vaenkhete laka telten a puan uh a botkek ua:

⁷og talte til hele Israels barns menighet og sa: Det land som vi drog igjennem for å utspeide det, er et overmåte godt land.

⁷Israel suante omkhawm tengteng kiangah, Enkhe dinga ka vavakna gam uh gam hoihtak ahi.

⁸Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land og gir oss det - et land som flyter med melk og honning.

⁸I tung ua TOUPA a kipah leh huai gamah a honpi ding, honpe ding: huai nawitui leh khuaiju luanna gam.

⁹Sett eder bare ikke op mot Herren og vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss, vær ikke redde for dem!

⁹TOUPA tungah hel kei phot leu chin, huai gama mite leng lau samkei un, I an ding uh ahi mai ua, a kihumbitna uh bangmah ahi kei; TOUPA I kiang uah a om hi, amau kihta kei un, chiin a gen uh.

¹⁰Da vilde hele menigheten stene dem; men Herrens herlighet åpenbarte sig i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

¹⁰Himahleh omkhawmte tengtengin suanga den a sawm uh. Huchiin TOUPA thupina kihoupihna puanin Israel suante tengteng maah a honglangta hi.

¹¹Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folk forakte mig, og hvor lenge vil de la være å tro på mig, enda jeg har gjort så mange tegn iblandt dem?

¹¹Huchiin TOUPAN Mosi kiangah, Hiai mipiten bangtan ahia honthuseh louh dina ua, a lak ua chiamtehna ka hih sek nangawna leng bangtan ahia hontaksan sin louh uh?

¹²Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og så vil jeg gjøre dig til et større og sterkere folk enn dette.

¹²Hiin ka gawt dinga, ka in-gam sak dinga, nangmah ah a sang ua thupi leh thilhihthei jaw nam ka bawlkhe zo mai ding, a chi a.

¹³Da sa Moses til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft har ført dette folk ut fra dem,

¹³Huan, Mosiin TOUPA kiangah, Aigupta miten a za kha ding uh; hiai mite lah a lak ua kipana na thilhihtheihnaa na pikhiak ahi ngal ua;

¹⁴og de har sagt det til dette lands innbyggere; de har hørt at du, Herre, er midt iblandt dette folk, at du, Herre, har åpenbaret dig for dem øie til øie, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

¹⁴Hiai gama mite a hilh ding ua: hiai mipite lakah na om chih a zata uh; kimaituah hialin lah a honmuta ngal ua, na meipi a tunguah a om sek a; huan, sunin meipi ding, janin meiin a ma uh lah na pi jel ngala.

¹⁵Men dreper du nu dette folk, alle som en, da kommer hedningene, som har hørt ditt ry, til å si:

¹⁵Hiai mipite na thahgam leh na minthangna ja namten.

¹⁶Herren maktet ikke å føre dette folk inn i det land han hadde tilsvoret dem, derfor slaktet han dem ned i ørkenen.

¹⁶TOUPAN hiai mite kichiama achiam gama a pi theihlouh jiakin gamdai ah a hihlum ahi, chiin a hon genkhe ding uh.

¹⁷Men la nu din kraft, Herre, vise sig stor, som du har talt og sagt:

¹⁷Tuin ka honngen ahi, ka TOUPA thilhihtheihna hihthupiin om hen, thu a na gentak dungjuiin,

¹⁸Herren er langmodig og rik på miskunnhet, han forlater misgjerning og overtredelse; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.

¹⁸TOUPA jaw lungnel tak, migitna hau, thulimlouhna te, tatlekna te ngaidam sek; moha sehte khah ngeiloupa, pate thulimlouhna jiaka tate, tate ta nawnte, suan thumna leh suan lina tana leng gawt sek ahi na na chih.

¹⁹Tilgi da dette folk dets misgjerning efter din store miskunnhet, som du har tilgitt dem hele veien fra Egypten og hit!

¹⁹Na migitna a thupi bang ngei leh Aigupta gam akipana tutana na ngaihdam bangin mipite thulimlouhna ngaidam dih ve, a chi a.

²⁰Da sa Herren: Jeg har tilgitt dem efter ditt ord.

²⁰Huan, TOUPAN, Na thu bangin ka ngaidam hi:

²¹Men sa sant jeg lever og hele jorden er full av Herrens herlighet,

²¹Himahleh ka hinna leh TOUPA thupinain a hondimsak ding lei tengteng louin ka gen hi;

²²så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst,

²²Aigupta gam leh gamdaia ka thupina leh ka thillamdang hihte mu a, huchi pipia leng sawm vei tak honzeet lailaia, ka thu jui lou lai mi tengtengin;

²³sannelig, de skal ikke se det land jeg bar tilsvoret deres fedre; ingen som har foraktet mig, skal få se det

²³A pipute uh kianga kichiama ka chiam huai gam a mu kei hial ding uh; a lak ua kei honngaineute mawngmawngin leng a mu sam kei ding uh:

²⁴Men min tjener Kaleb - fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det.

²⁴Ka sikha Kalebin bel lungsim dang a puta, a honzuih taktak jiakin, amah jaw a vahohna gamah ka pi ding, a suanten a luah ding uh.

²⁵Men amalekittene og kana'anittene bor her i dalen; vend derfor om imorgen og dra ut i ørkenen på veien til det Røde Hav!

²⁵Khaile, Amelekte leh Kanante huai gamah a om ua: jingchiangin kihei unla, Tuipi san lampi lam gamdai ah lut un, a chi hi.

²⁶Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

²⁶Huan, TOUPAN Mosi leh Aron a houpiha,

²⁷Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot mig? Jeg har hørt Israels barns knurr, hvorledes de knurrer mot mig.

²⁷Hiai mi thulimlou omkhawmte, ka tunga phunphunte bangtan ahia ka dohtheih ding? Israel suante phunna, ka tunga a phunnate uh ka ja hi.

²⁸Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som I har talt for mine ører*, således vil jeg gjøre med eder: / {* 4MO 14, 2.}

²⁸A kiang uah, Ka hinna louin ka gen hi, ka bilbuk ngeia na gen bang un na tunguah ka hih ding:

²⁹I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig;

²⁹Na luang uh gamdai ah a om dinga; na lak ua simsa mi tengteng, kum sawmnih akipan tunglam ka tunga phunphun teng,

³⁰sannelig, I skal ikke komme inn i det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, undtagen Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

³⁰Banjak hiala, Ka honomsak ding, ka chih gamah Jephune tapa Kaleb leh Nun tapa Josua kia loungal na lut kei ding uh.

³¹Eders barn, som I sa vilde bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet.

³¹Ahihhangin, Mat ding lel ahi ding uh, na chih uh na tate uh ka pi lut dinga, na dihlouh gam uh a thei ding uh.

³²Men eders døde kropper skal falle i denne ørken.

³²Noubel na luang uh hiai gamdai ah a om ding.

³³Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen.

³³Na tate uh gamdai ah kum sawmli a tamvak ding uh, gamdaia na luangte uh a mawk man masiah na kijuakna uh amau a thuak loh ding uh.

³⁴Likesom I utspeidet landet i firti dager, således skal I lide for eders misgjerninger i firti år, et år for hver dag; og I skal kjenne at jeg har vendt mig bort fra eder.

³⁴Gam na vaetkhiak ni zah uh, ni sawmli, ni khat tangin kumkhat jel, kum sawmli sung tak na tatlekna uh na thuak loh ding ua, huchiin ka tupdan ka hihlamdan na thei ding uh.

³⁵Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, således vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensvoret sig mot mig; her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de dø.

³⁵Kei TOUPAN mi ginalou omkhawm honnanga omkhawmte tungah hia ka hih ngei ding ka nachita a: hiai gamdai ah a mangthang ding ua. Huailaiah a si ding uh, TOUPAN a chi, chi un, chiin.

³⁶De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet,

³⁶Huan, gam enkhe dinga Mosi mi sawl hongkik nawnten, gam omdan a hoihlou lama genin amah tungah omkhawmte a phunsak hi,

³⁷disse menn, som hadde talt ille om landet, blev slått ned for Herrens åsyn og døde.

³⁷Huai gam omdan a hoihlou lama gente ngei TOUPA maah hiin a sita uh.

³⁸Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blev i live av de menn som var gått avsted for å utspeide landet.

³⁸Gam enkhe dinga hohte laka Nun tapa Josua leh Jephune tapa Kaleb bel a si tei kei uhi.

³⁹Og Moses bar disse ord frem for alle Israels barn; da sørget folket sårt.

³⁹Huan, Mosiin huai thute Israel suante tengteng a hilha: huchiin mipite a lungkhamta mahmah uhi.

⁴⁰Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet.

⁴⁰Huchiin jingpiinn a thou ua, mual vum ah a hohtou ua, Ngaiin, ka hongpai uhi. TOUPAN a honchiamna mun ah ka hoh ding uhi, ka na khialta uhi, achi ua.

⁴¹Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes.

⁴¹Huan, Mosiin, Lamzanna ahi kei ding chih thei napia bangdinga TOUPA thupiak bohse himhim na hi ua?

⁴²Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender.

⁴²Na lak uah TOUPA a om ngal keia, melmate hihlup lel dingin hohtou kei un.

⁴³For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder.

⁴³Na ma uah Amalekte leh Kanante a om uhi, namsaua hihlup na hi phet ding uh: TOUPA na lehngatsantak jiak un na kiang uah TOUPA a om kei ding, a chi a.

⁴⁴Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren.

⁴⁴Himahleh mualvuma hoh a tum teitei ua: ahihhangin TOUPA thukhunnabawm leh Mosi jaw buk akipan a pawt kei uhi.Huchiin huai muala om Amalekte leh Kanante a hongkuan suk ua, a sual ua, Horma tanphain amau a sat puk phengphung maimah uhi.

⁴⁵Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma.

⁴⁵Huchiin huai muala om Amalekte leh Kanante a hongkuan suk ua, a sual ua, Horma tanphain amau a sat puk phengphung maimah uhi.