¹Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

¹Reuben leh Gad tate'n gan a hau mahmah ua: huan, Jazer gam leh Gilead gam a muh un, a mun gan a dia mun hoih tak hi in a thei ua;

²kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

²Huchi in Gad tate leh Reuben tate'n Mosi leh siampu Eleazar leh omkhawm mipite a va houpih ua,

³Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,

³Israel omkhawmte ma a TOUPA'N a daisak gam Atarotte, Dibonte, Jazerte, Nimrate, Hesbonte,

⁴det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

⁴Elealete, Sebamte, Nebote, Beonte gan ding a hoih gamahi a, huan, na sikhate'n gan ka nei ua,

⁵Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

⁵Hoih na sak lam a hihleh hiai gam ka luah ding un hon pia inla, Jordan lui hon pi galkah dah mai ve, a chi ua.

⁶Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?

⁶Huan, Mosi in Gad tate leh Reuben tate kiang ah, Na unaute uh kidouna ah a hoh ding ua, nou bel hiai lai ah na na om maimah ding uh maw?

⁷Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?

⁷Bang ding a TOUPA'N a piak gam a lut lou ding a Israel suante lungtang lunglel sak na hi ua?

⁸Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;

⁸Kades-barnea a kipan a gam va enkhe ding a ka sawl in hichi mah bang in na pute un a hih ua.

⁹da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.

⁹Eskol guam a tuntouh un gam a va mu ua, TOUPA'N gam a piak a lut nop louhna ding un Israel suante lungtang a lunglel sak uh.

¹⁰Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:

¹⁰Huchi in huai ni in TOUPA a heh mahmah a, a kichiam a,

¹¹Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -

¹¹Aigupta gam a kipan a hong pawt, kum sawmnih chiang tunglam mi himhim in Abrahamte, Isaakte, Jakobte, kiang a kichiam a ka piak gam kuamah in a mu kei ding uhi; a hon zuih taktak louh ziak un;

¹²ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.

¹²Keniz mi Jephune tapa Kaleb leh Nun tapa Joshuate kia lou ngal, amau TOUPA a zuih taktak ziak un, chi in.

¹³Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.

¹³Huan, Israelte tungah TOUPA a heh mahmah a, TOUPA mitmuh a thil hoihlou hih mi suan tengteng a man vek masiah uh gamdai ah kum sawmli a vak saksak a.

¹⁴Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;

¹⁴Huan, ngai un, Israelte tung a TOUPA hehna kihtakhuai tak behlap in nou gilou in na pute uh sik in na ding ta uhi.

¹⁵for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.

¹⁵TOUPA zui lou a na om himhim uleh aman amaute gamdai ah a omsak nawn mai sin ahi. Hiai mi tengteng na hihmang mai kei ding umaw? a chi a.

¹⁶Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,

¹⁶Huan, a va naih ua, a kiang ah, Hiai lai ah ka gan ua ding in belam huangte leh ka tate uh a ding khua peuh ka bawl ding ua:

¹⁷men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

¹⁷Kou bel a mun ding ka tun masiah uh Israel suante ma a pai zel ding in ka kigalvan ding uhi: hiai gam a mite ziak in ka tate uh kulh nei khuate ah a om ding uh.

¹⁸Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;

¹⁸Israel suante mi chih in a mun luah ding uh a luah chiat ma un ka inn lam uah ka pai kei ding uh.

¹⁹for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.

¹⁹Ka luah ding uh bel hiai lam gal Jordan suahlam a hih ziak in Jordan gal khat lam leh a khen lam zaw ka luahpih tei sin kei uhi, a chi ua.

²⁰Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,

²⁰Huan, Mosi in a kiang uah, Huchi bang a na chih ua, kidouna a TOUPA ma a hoh ding a na kigalvat ua, a ma a kipat melmate a delhkhiak a,

²¹og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,

²¹TOUPA ma a gam zoh a hih masiah na lak ua kigalvan tengteng TOUPA ma a Jordan na galkah vek uleh,

²²og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

²²Denchiang in na pai ding ua, TOUPA tungah leh Israelte tungah na moh kei ding ua; huchi in hiai gam TOUPA ma a na luah ding uh ahi ding a.

²³Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.

²³Himahleh huchi bang a na hih kei uleh ngai un, TOUPA tungah na khial uh ahi ding a, na khelhna un a hon mukhe ngeingei ding chih thei un.

²⁴Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!

²⁴Na tate uh ding khuate bawl unla, na belamte uh ding in leng huante bawl unla, na gen bangbang un hih un, a chi a.

²⁵Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;

²⁵Huan, Gad tate leh Reuben tate'n Mosi kiang ah, Na sikhate'n ka pu uh thupiak bang in ka hih ding uh.

²⁶våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

²⁶Ka zi, ka tate uh, ka belam honte uh, ka gan hon tengteng uh Gilead gam khuate ah a na om ding ua:

²⁷men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.

²⁷Himahleh na sikha, kidou ding a kigalvan tengteng in ka pu uh gen bang in TOUPA ma ah ka va galkah ding uhi, chi in, a gen uh.

²⁸Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.

²⁸Huchi in Mosi in, a tungtang thu uah siampu Eleazarte, Nun tapa Josuate, Israel nam innkuan inntek pente thu a pia a.

²⁹Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;

²⁹Huan, Mosi in a kiang uah, Gad tate, Reuben tate, kidou ding a kigalvan tengteng in TOUPA ma a Jordan lui a hong galkah pih ua, huai gam na zoh uleh Gilead gam pen a luah ding ua na piak ding uh ahi:

³⁰men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.

³⁰Himahleh kigalvan a hong galkah pih kei uleh Kanan gamah na lak uah a tel tei mai ding uh, a chi a.

³¹Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;

³¹Huan, Gad tate leh Reuben tate'n, Na sikhate kiang a TOUPA'N a gen bang in ka hih ding uh,

³²Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.

³²Kigalvan a TOUPA ma a galkah in Kanan gamah ka lut ding uh, huchi in ka gam luah ding uh Jordan lui khenlam ah ahi lai ding, chi in a dawng ua.

³³Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

³³Huan, Mosi in, Gad tate leh Reuben tate leh Joseph ta Manase suan nam kim khatte Amor kumpipa Sihon gamte, Basan Kumpipa Og gam, huai gamte a khua om tengteng toh, a kim gam khuate nangawn toh a pia a.

³⁴Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer

³⁴Huan, Gad tate'n Dibonte, Atarote, Aroerte;

³⁵og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

³⁵Atrot-sophante, Jazerte, Jogbehte;

³⁶og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.

³⁶Betnimrate, Betharante a lam ua, khopi kulh neite, belam huangte toh.

³⁷Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im

³⁷Huan, Reuben tate'n Hesbonte, Elealete, Kiriathaimte, Nebote, Beal-meonte,

³⁸og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.

³⁸(A minte hihlamdan khit ahi) Sibmate a lam ua; a kho bawlte uh min dang a phuak uh.

³⁹Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.

³⁹Huan, Manase tapa Makir tate Gilead gamah a hoh ua, a la ua, Amorte huailai a omte a suhsak uh.

⁴⁰Og Moses gav Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der. / {* nemlig hans efterkommere.}

⁴⁰Huan, Mosi in Gilead gam Manase tapa Makir a pia; huai ah a om.

⁴¹Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres* landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer. / {* amorittenes.}

⁴¹Huan, Manase tapa Jairin huai a khuate a vala a, Havot-jiar a sa hi.Huan, Nob in Kenat a vala a, khopelte toh, amah min tam in Nob a sa hi.

⁴²Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.

⁴²Huan, Nob in Kenat a vala a, khopelte toh, amah min tam in Nob a sa hi.