¹En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;

¹Toupan Zion salte a pi kik nawn laiin, mang neita bang hial I hi ua.

²da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse.

²Huailaiin I kam uh nuihin a dima, i lei uh lasaknain: huailaiin nam chih lakah, Toupan a mau adingin thil thupi pite a hihsak ahi, a chi ua.

³Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade.

³Toupan thil thupitak honhihsaka; I kipak mahmah ahi.

⁴Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet*! / {* likesom disse efter å ha vært uttørket i heten atter fylles når Herren sender regn.}

⁴Toupa aw, sala ka tang uh honpi kik nawn in, simlam luite bangin.

⁵De som sår med gråt, skal høste fryderop.

⁵Khitui ke kawma tuhten nuamsa takin a at ding uhi.Kap kawmin buh chi kuan khiakpih mahle uh, a buhphal te uh tawiin nuamsain a hongpai nawn ding uhi.

⁶De går gråtende og bærer den de strør ut; de kommer hjem fryderop og bærer sine kornbånd.

⁶Kap kawmin buh chi kuan khiakpih mahle uh, a buhphal te uh tawiin nuamsain a hongpai nawn ding uhi.