¹En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

¹Toupan in a lam kei leh, a lamten a semgim thawn phet uhi: Toupan khopi a ven hoih kei leh, a vengmi a hak thawn lel ahi.

²Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

²Jingsangpiin na thou ua, na khawl hak mahmah ua, sepgimna an na nek uh: nou din a thawn lel ahi: a mi deihtak bel ihmut a pe nak ngala.

³Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

³Ngaiin, tate tuh Toupa laka I goutan ahi ua: gila gah tuh a kipahman honpiak ahi.

⁴Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

⁴Hatlai tate tuh mi hat khuta thal omte bang ahi uhi.A thal bawm thala dim neimi tuh kipak takin a om naknak ahi; kulh konga a doute uh a biak lai un leng a zahlak kei ding uhi.

⁵Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

⁵A thal bawm thala dim neimi tuh kipak takin a om naknak ahi; kulh konga a doute uh a biak lai un leng a zahlak kei ding uhi.