¹Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

¹Toupa ka suangpa tuh phatin om hen, aman ka khutte galkap a zilsak jela, ka khutzungte dou dingin a chil jel hi.

²min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

²Ka chitna leh ka kulhpi, ka insang leh honhumbitpa, ka phaw leh ka muanna ngakna ka nuaia ka mite zoujelpa ahi.

³Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

³Toupa mihing kua ahia a hiha, na theih naknak? Mihing tapa leng kua ahia a hiha, na ngaihtuah naknak?

⁴Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

⁴Mihing jaw bangmahlou bang lel ahi a: a damsung nite lim mang jel bang ahi.

⁵Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

⁵Toupa aw, na vante kunsakin hongpai suk inla: tangte koih in, huchiin a khukhe ding uhi.

⁶La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.}

⁶Khua phesak inla, amau tuh dalhsakin: na thalte tuh kap khia inla, hihbuai gawp in.

⁷Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

⁷Tunglam akipanin na khutin honsawk inla; honhonkhia inla, tuilian akipanin:

⁸de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

⁸A kam un bangmahlou peuh a gen ua, a khut taklam utuh khut taklam diklou ahi.

⁹Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

⁹Pathian aw, nangmah pahtawiin la thak ka sa dinga: pekging gui sawm nei toh nangmah phatin la ka sa ding hi.

¹⁰du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

¹⁰Amah ahi, kumpipate kianga hotdamna piaa, namsau mi hihsethei laka a sikha David honkhepa pen.

¹¹Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

¹¹Honhonkhia inla, mikhualte khut akipan honhumbit in, a kam un thu bangmahlou peuh a gen nak ua, a khut taklam uh khuttaklam diklou ahi.

¹²forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

¹²Ka tate uh a hongvalnou ua sing nou didip banga a om ua; ka tanute u leng inpi omdan gel banga a ninga suangkhuak banga a om hun un;

¹³forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

¹³Ka buhinte uh a dima, thil chichih a om phetphuta; ka belamte un leng nou a sang asanga tam. A sing asinga tam ka mun ua a neih chiang un;

¹⁴at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

¹⁴Ka bawngte uh a hongsuan phata; nou neihsiat himhim a pmlouha; insungloh himhim leh pawtkhia himhim a omlouha, ka konhzingte ua kikou husa himhim a om louh chiangin;Huchibanga om mite tuh kipak takin a om nak uhi: ahi, Toupa Pathian a nei mite tuh kipak takin a om nak uhi.

¹⁵Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

¹⁵Huchibanga om mite tuh kipak takin a om nak uhi: ahi, Toupa Pathian a nei mite tuh kipak takin a om nak uhi.