1Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!
1Thil hoihlou hihte jiakin kihih lungkham nuam dah inla, diklou taka hihte leng eng ken.
2For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.
2Loupa bang in at paihin a om zok ding ua, louhing bang in a vuai ding uh ahi ngal ua.
3Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
3Toupa muang inla, thil hoih hih in; hiai gamah om inla, ginomna delh jelin.
4Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.
4Toupa tungah leng kipak in; huchiin na lungtang deihlamte a honpe ding hi.
5Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
5Na omdan ding Toupa tungah nga inla; amah muang in, aman ahih vek ding.
6han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.
6Na dikdan vak bang in a suaksak dinga, na siamtandan leng sunlai bang maiin.
7Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.
7Toupa ah khawl inla, amah ngak nilouhlouh in; a omdana vangphatna mute jiakin kihihlungkham nuam dah in, ngaihtuahna giloute pichinmi jiakin.
8Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.
8Heh tawpsan inla, thangpaih kisik in: ki hihlungkham nuam ken, thil hihkhelh ah a hong ke maimah nak hi.
9For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.
9Thilhoihlou hihte hih mangin a om dek ngal ua: Toupa ngakten bel gam a luah ding uhi.
10Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.
10Sawtlou kal chik in mi gilou salou a om nawnta ngal kei dia: ahi a omna mun uh enen mah le chin, a omta kei ding hi.
11Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.
11Thunuailutten bel gam a luah ding ua; ki tuahna thupitak tungah a ki pak ding uhi.
12Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.
12Mi gilou-salou in mi diktat a sawma, a ha a gawi khum nak hi.
13Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.
13Toupan amah a nuihsan ding. A ni a hongtung dek chih a theih jiak in.
14De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.
14Genthei leh tagahte hihpuk ding leh omdan dikte hihlum ding in mi gilou-salouten namsau a phawi ua, a thalpeute uh a lai uhi.
15Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.
15A namsau un amau lungtang a sun dinga, a thalpeute uh hihtanin a om ding hi.
16Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
16Mi diktat thil tawmchik neih tuh mi gilou-salou tampi thil neih keihkuihte sangin a hoihjaw ahi.
17For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.
17Mi gilou-salou bante hihtanin a om dek ngala: mi dik bel Toupan a len gige ding ahi.
18Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.
18Toupan mi hoihkimte nite tuh a theia; a gouluah ding uh khantawna om gige ding ahi.
19De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.
19Hun hoihlou ah a zahlak kei ding ua; kial kum inleng a vah ding uhi.
20For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.
20Mi gilou-saloute bel a mangthang ding ua, Toupa doute leng loupa hing didep bang ahi ding uh; hihmanthat in a om ding ua, meikhu in a jammang ding uhi.
21Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.
21Mi gilou-salou in a leitawia, a pe nawn kei naka; mi dik in bel mi a hehpih a, a pe zo nak hi.
22For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.}
22A vualjawlna muten gam a luah ding ua, a hamsiatte tuh hihmanthat in a om ding uhi.
23Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
23Mi kalsuante tuh Toupa hihkip ahi a; a lampi ah a kipak nak hi.
24Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
24Puk mahleh, lupden sakin jaw a om tel kei ding hi; Toupan a khutin a len gige ngala.
25Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
25Naupang ka na hita a, tuin tek ka hong hita a, himahleh mi diktat limsaklouha a omlam ka mu ngeikei hi, a suante anngolh leng ka mu ngei sam kei hi.
26Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.
26Mi a hehpih gige a, a leitawi sak jela; a suante leng a hampha nak uhi.
27Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.}
27Gilou paisan inla, thil hoih hih in; huchiin khantawnin teng gige in.
28For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.
28Toupan vaihawm diktatna a deih naknak ngala, a mi siangthoute tuh a paisan ngeikei hi, khantawn a ding in kep hoih in a om uh: mi gilou-salou suante bel hihmangin a om ding uhi.
29De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.
29Mi dikten gam a luah ding ua, a sungah khantawn in a om ding uh.
30Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.
30Mi dik kamin pilna thu a gen naknak, a leiin vaihawm diktatna thu a gen gige hi.
31Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.
31A Pathian dan tuh a lungtang ah a oma; a kalsuan himhim a tolh kei ding hi.
32Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;
32Mi gilou-salou in mi diktat a enkhia a, hihlup a tum gige hi.
33Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.
33Toupan amah a khut ah a nose kei dinga, a vaihawm hun chiangin siamlouh tansak a phal sam kei ding hi.
34Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.
34Toupa tuh ngak inla, lampi tuh tawn in, huchiin gam luah dingin a hon pahtawi ding hi: mi gilou-saloute hihmanthata a om utuh na mu ding hi.
35Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;
35Mi gilou-salou nakpi taka thu neia, a pouna muna singnou dawng thenthon banga, ka biambuam lai ka mu a.
36men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.
36Himahleh lampi ah mi a va pai ua, huan, ngai dih, amah a na omtakei maimaha; ahi, ka zonga, himahleh muh theih ahi ta kei hi.
37Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;
37Mi gensiatbei chiamteh inla, mi diktak tuh en in, huchibang mite tawpna ding jaw khamuanna hi ding ahi ngala.
38men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
38Talek te bel a kituaka hihsiat in a om chiat ding ua, mi gilou-salou tawpna ding tuh hihmanthat a hita ding hi.
39Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
39Ahihhangin mi diktatte hotdamna tuh Toupa akipanin ahi; amah tuh mangbat laia kulhpi muan ahi.Toupan amau a panpihin a humbit a, amah ah a kituklut jiak un mi gilou-salou te lakah humbitin a hondam hi.
40Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.
40Toupan amau a panpihin a humbit a, amah ah a kituklut jiak un mi gilou-salou te lakah humbitin a hondam hi.