¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

¹Pathian aw, nidang laia a damlai ua na thilhihte ka pipute un honhilh uh ka bil un ka ja ua.

²Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

²Namte na khutin na hawlkhiaa, amau na phuta; miten a sugima, na paikhia.

³Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

³Gam luah dinga amau namsaua a lak uh ahi kei a, amau bana kihumbit leng ahi kei uhi; a tung ua na kipah jiakin na khut taklam leh, na ban leh, na mel vakin ahi jaw.

⁴For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

⁴Pathian aw, nang ka Kumpipa na hi: Jakob humbitna dingin thu pia in.

⁵Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

⁵Nangmah jiakin ka melmate uh ka si pai ding ua; na min jiakin honsualte ka chil ekek ding uhi.

⁶Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

⁶Ka thalpeu ka muang kei dinga, ka namsauin honhondam sam kei ding.

⁷For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

⁷Hondoute lak ah nang non hondam zota hi, honhote na zaklaksak behlap hi.

⁸men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

⁸Nitumin Pathian ka suang ding ua, na min khantawn in ka phat ding uhi. Selah.

⁹Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

⁹Tun jaw nang non khah khia a, non hihzum a; ka sepaih honte u lakah lah na pawtkhe ngeikei hi.

¹⁰Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

¹⁰Melmate lakah non taijak saka: honhoten sum a deihdeih uh a lauhi.

¹¹Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

¹¹Nang nek ding a seh belam bang in non pia a; namchih lakah non hihdalh behlap hi.

¹²Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

¹²Na mite bangmahlou in na khawngta a, a man uh lah a tam het kei hi.

¹³Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

¹³Nang ka kim ua mite gensiatin non omsaka, ka kiangnai ua mite muhsit leh nuihsan in non omsak.

¹⁴Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

¹⁴Nang namchih lakah a selam gentehna in non omsaka, michih laka mite lu sinsanin non omsak hi.

¹⁵Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

¹⁵Ka zumna nitum in ka maah a om gige a, ka zahlaknain hon tuam zouta hi.

¹⁶Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

¹⁶Genthangmi leh gense mi aw jiak leh, melma leh phulami jiakin.

¹⁷når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

¹⁷Huai tengteng ka tunguah a tunga; himahleh kon mangngilh ngeikei ua, na thukhun ah juauin ka hih ngeikei uhi.

¹⁸Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

¹⁸Ka lungtang uh a kihei nawn kei a, ka kalsuante un na lampi a paisan ngeisam kei hi.

¹⁹Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

¹⁹Nang sehalte omna ah non bawl ek a, sihna lima non tuamna ding in.

²⁰så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

²⁰I Pathian min i mangngilh hiam, gamdang Pathian lamah i khutte i jak hiam.

²¹Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

²¹Pathian in huai tuh a zong khe kei dia hia! Lungtang thugukte a thei gige ngala.

²²skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

²²Ahi, nangmah jiakin nitumin thah in ka om gige ua; belam goh dingte banga seh ka hi uhi.

²³Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

²³Toupa aw, halh tanla, bangachia ihmu! hak inla, khantawnin hon khah khe ken.

²⁴Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

²⁴Bangjiakin ahia na mai na sela, ka haksatdan u leh nuaisiah ka thuakdan uh na mangngilh nak.

²⁵Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

²⁵Ka hinna uh leivui siin a kun a; ka gilpi uh lah leiah a belh bikbek ngala.Honpanpih dingin thou inla, na chitna jiakin hon tan in.

²⁶For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

²⁶Honpanpih dingin thou inla, na chitna jiakin hon tan in.

²⁷Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!