1Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. / {* SLM 57, 1.} / {** 1SA 19, 11 fg.}
1Ka Pathian aw, hondoute lakah honhumbit inla; honsualte lak akipan mun sangah honsuan in.
2Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
2Thilhihkhialte lakah honhumbit inla, sisan suah hatte lakah honhondam in.
3fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
3Toupa aw, ka tatlekna jiak hilouin, ka khelh jiak leng hilouin, ngaiin, ka hinna a tang gige ngala, mi hatte honsual dingin a kikhawm uhi.
4For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
4Ka khelh louh piin leng a tai ua, a kisa ua: honpanpih dingin kihihhalh inla, en in.
5Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
5Toupa aw, sepaihte Pathian, Israelte Pathian, nangmah ngei nam chih gawt dingin thou inla: mi lepchiah gilou takte peuhmah hawi ken. Selah.
6Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.
6Nitaklam chiangin a hong nawn ua, ui bang in a ham vengvung ua, khopi a kim avel ah a pai uhi.
7De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
7Ngaiin a kam un a saik khia ua; a muk uah namsaute a oma: kua a thei a oma! A chi maimah uhi.
8Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
8Himahleh, Toupa aw, nang amau tuh na nuihsan zo dinga; nam chih na nuihsan phet ding hi.
9Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
9Ka hatna aw, kon ngak nilouh ahi, Pathian ka insang ahi ngala.
10Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. / {* den mektige fiendes.}
10Ka tunga ching Pathianin a hondon dinga: Pathianin ka melmate tungah ka thudeih a hon musak ding hi.
11Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
11Amau tuh that kenla, huchilou injaw ka miten a mangngilh kha ding ua: Toupa aw, ka phaw pen uh, Na thilhihtheihna in hihdalh inla, hihniam in.
12Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
12A kam khelhna jiak un leh a muk ua thu pawt jiakin a kisaktheihna ngei uah awk uhen, a thu gen jel uh hamselohna leh juauthu jiakin leng.
13Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
13Amaute thangpaiin hihmangthang inla, a om nawn louhna ding un hihmangthang inla, Pathianin Jakobte lakah vai a hawm chih theichiat uhen, kawlmong phain.
14Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.
14Huan, nitaklamin hong uhenla, ui bangin ham vengvung uhenla, khopi a kim a velah pai uhen.
15Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
15Amau tuh nekding zongin a vak a vak ding ua, a tai kei uleh a om janhak ding uhi.
16De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
16Himahleh ken na hatna thu lain kasa dinga; ahi, jingsang in na chitna thu nuamtakin lain kasa ding hi: nang ka insang, ka mangbatni-a ka kihumbitna na hi ngala.Ka Hatna aw, nang phatin la kasa dinga; Pathian ka insang, ka tunga siam Pathian ahi ngala.
17Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
17Ka Hatna aw, nang phatin la kasa dinga; Pathian ka insang, ka tunga siam Pathian ahi ngala.
18Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.