1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
1Aw hongpai un, TOUPA pahtawiin nuamtakin la I sa ding uh: I hotdamna suangpi pahtawiin nuam takin I kikou ding uhi.
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
2Kipahthu genin a maah pai ni e, phatna lasaa amah pahtawiin nuam takin aw isuah ding uhi.
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
3TOUPA Pathian a thupi mahmah jiakin, Pathian tengteng tungah Kumpipa thupitak ahi.
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
4Amah khut ah lei mun thuktakte tuh a oma: mualdawn sang takte leng amaha mah ahi.
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
5Tuipi amaha ahi a, amah bawl ahi ngala; gam leng a khut suak ahi.
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
6Aw hongpai unla, biain kun ni e: TOUPA honsiampa maah i khukdin ding uh.
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
7Amah tuh i Pathian a hi-a, eite tuh a gantatna muna mite leh, a khuta belamte I hi ngal ua. Tuniin a aw na zak uleh,
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
8Meribaa a hih bang un na lungtang uh khauhsak kei un, gamdaia Massah ni bangin:
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
9Huailaiin na pipute un honkhem ua, honzeet ua, ka thilhih tuh a mu uhi.
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
10Kum sawmli sung hilhial huai suante tungah ka lunghikei hi. A lungtang ua ngaihkhelh hat mi ahi ua, ka lampite leng a theikei uhi, ka chi a:Huaijiakin, Ka khawlna ah a lutkei ding uh, chiin, hehin ka kichiam hi.
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
11Huaijiakin, Ka khawlna ah a lutkei ding uh, chiin, hehin ka kichiam hi.