1Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
1TOUPA aw, nang phulakna thunei Pathian, nang phulakna thunei, Pathian, vak khiain.
2Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
2Nang leia vaihawmpa, kisa inla: kisatheite tuh a gitlouhman uh thuk in.
3Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
3TOUPA, mi gilou-saloute bangtan ahi, mi gilou-saloute bangtan ahia a vualzoh ding uh?
4De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
4Amau tuh a mawk pau ua, kisathei takin thu a gen ua: thilhihkhialte tengteng tuh a kiphat tawm uhi.
5Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
5TOUPA aw, na mite a keknen sak ua, na gouluah tuh a hihgim uhi.
6Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
6Meithai leh mikhual a that ua, pa neilou tuh a that uhi.
7Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
7TOUPAN a mu kei ding, Jakobte Pathianin a ngaihtuah sam kei ding, a chi uhi.
8Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
8Mi laka mi mawlte aw, ngaihtuah un: mi haite aw, chikchiangin ahia na pil ding uh?
9Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
9Bil phutpan a za kei dia hia? Mitsiampan a mu kei dia hia?
10Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
10Nam chih thuzohpana taihilh kei dia hia, mihing pilna hilhpan?
11Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
11TOUPAN mihing ngaihtuahte bangmahlou phet ahi chih a theia.
12Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
12TOUPA aw, mi na thuzoha, na dan thu akipan na hilhmi a hampha hi.
13for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
13Mi gilou adia kokhuk toha a om masiah, mangbat nite na khawlsan theihsakna din,
14For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
14TOUPAN a mite a pia khe dek ngal keia, a goutan tuh a paisan sam kei ding hi.
15for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
15Vaihawmna tuh diktatna lamah a kik nawn dia: lungtang diktak pu tengtengin huai a jui ding uhi.
16Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
16Kua ahia thilhoihlou hihte hondou sak dinga kisa ding? Kua ahia thilhihkhialte hondou sak dinga ding ding?
17Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
17TOUPA honpanpihpa hi kei leh, ka hinna tuh kintakinmun dai ah a omta ding hi.
18Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
18Ka khe a teua, ka chihin, aw TOUPA, na chitnain a hon kai hi.
19Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
19Ka lungsima ngaihtuah tampi ka neih laiin, na khamuannaten ka hinna a hihnuam jel hi.
20Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
20Gitlouh-satlouhna laltutphah, dana thilhihkhelhna omsakin, nang honkithuahpihna a nei dia hia?
21De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
21Mi diktat hinna sual tumin a pungkhawm duamduam ua, sisan gensiatbei tuh siamlouh a tangsak nak uhi.
22Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
22Himahleh TOUPA tuh ka insang ahi a: ka Pahtian jaw ka kihumbitna suangpi ahi.Aman tuh amau khelhna ngei a tunguah a kesaka, amau hoihlouhna mahah a hihmangthang dinga; TOUPA I Pathianin a hihmang ding hi.
23Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
23Aman tuh amau khelhna ngei a tunguah a kesaka, amau hoihlouhna mahah a hihmangthang dinga; TOUPA I Pathianin a hihmang ding hi.