1I de dager da dommerne styrte, blev det engang hungersnød i landet. Da drog en mann med sin hustru og sine to sønner avsted fra Betlehem i Juda for å opholde sig nogen tid i Moabs land.
1Vaihawmmiten Vai a hawm lai un hichi ahi a, huai gamah kial a kia a. Huan, Bethlehem-juda a mi khat Moab gama om dingin amah leh a ji leh a tapate nih toh a hoh ua,
2Mannen hette Elimelek, hans hustru No'omi og hans to sønner Mahlon og Kiljon; de var efratitter* - fra Betlehem i Juda. De kom nu til Moabs land og blev der. / {* fra Efrata, d.e. Betlehem, 1MO 35, 19.}
2Huai mi min Elimelek ahi, a ji min Naomi ahi, a tapate nih min Malon leh Kilon, Bethlehem-juda a Ephrat mi ahi uh. Moab gamah a hoh ua, huai ah a om nilouh uh.
3Så døde Elimelek, No'omis mann, og hun blev tilbake med sine to sønner.
3Huan, Elimelek, Naomi pasal a si a, amah leh a tapate nih kia a hita ua.
4De tok sig moabittiske hustruer, den ene hette Orpa og den andre Rut; og de bodde der omkring en ti års tid.
4Huan, Moab gam numei jiin a nei ua, a khatpen min Orpa ahi a, a khatpen min Ruthi ahi: huaiah kum sawm hiam tak a om uhi.
5Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon; og kvinnen var tilbake efter sine to sønner og efter sin mann.
5Huan, Malon leh Kilon a si tuaktuak ua; huchiin huai numei tuh a tate nih leh a pasalin a sihsanta uhi.
6Da brøt hun op med sine sønnekoner og vendte tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
6Huchiin a moute toh Moab gam a kipan kiknawn dingin a kisa ua, TOUPAN nek ding piain a mite a vehdan khawng Moab gama kipan a najak jiakin.
7Hun drog bort fra det sted hvor hun hadde vært, og begge hennes sønnekoner var med henne. Mens de nu gikk frem efter veien for å vende tilbake til Juda land,
7Huchiin a omna akipan a moute nih toh a pawt ua; Juda gam a kiknawn dingin a paita uh.
8sa No'omi til sine to sønnekoner: Vend om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Herren vise godhet mot eder, som I har gjort mot de døde og mot mig!
8Huan Naomi-in a moute nih kiangah, Na nu uh inlam tuak tuaka pai nawn dingin paita un; misi tung leh ka tunga na hih bang un TOUPAN na tunguah siamtak in hih hen.
9Herren gi eder at I må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem; men de brast i gråt
9TOUPAN na nih un pasalte in a omna na muh theihna ding un hon hehpih hen, a chi a. Huchiin a tawpa, huan, aw suah hialin a kapta uhi.
10og sa til henne: Nei, vi vil følge dig tilbake til ditt folk.
10Huan, a kiangah, Paikei nung, na chite kianga na pai naah ka teltei zo ding uh, a chi uh.
11Da sa No'omi: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil I gå med mig? Har jeg da ennu sønner i mitt liv som kunde bli eders menn?
11Huan, Naomiin, Ka tanute aw, pai nawn jaw un; bangjiaka ka kianga hongpai tei mahmah ding na hi ua? Na pasal ding uh tapa ka pai nawn thei sin ahia?
12Vend om, mine døtre, og gå hjem! For jeg er for gammel til å bli en manns hustru. Om jeg så tenkte: Jeg har ennu håp, ja, om jeg så ennu inatt fikk en mann og så fødte sønner,
12Ka tanute aw, kisa unla pai un; pasal nei dingin lah ka upa lota ngala. Huan, lametna ka nei chi mahleng, tujan mahmahin leng pasal neiin tapate leng nei mahleng,
13skulde I derfor vente til de blev store? Skulde I derfor stenge eder inne og ikke få eder menn? Nei, mine døtre! For det er meget bitrere for mig enn for eder, eftersom Herrens hånd har rammet mig så hårdt.
13A pichin tan ua om ding na hi ding uam? Pasal louin na om nilouh sin ua hia? Hi tel lou e, ka tanute aw; nou jiakin ka lungkhamna a uang semsem hi, Toupa khut ka tung a tu eita ve, a chi a.
14Da brast de atter i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel, men Rut vilde ikke skilles fra henne.
14Huan, a aw uh suahin a kap nawn leuleu ua; huan Orpain a pi a tawpa; Ruthiin bel a len chinten hi.
15Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud; vend nu du og tilbake og følg din svigerinne!
15Huan, aman, Ngaiin, na moupihnu a chite kiang leh a pathian kiang lamah a kik nawnta; nang leng na moupihnu delh inla, pai nawnta in aw, achia a.
16Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
16Huan, Ruthiin, Nang khen ding leh nang jui loua kik nawn dingin hon khem kei teitei in; na paina peuhah ka pai dinga; na giahna peuhah ka giak dinga; na chite ka chite ahi ding ua, na Pathian ka Pathian ahi ding.
17hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig.
17Na sihna peuhah ka si dinga, huaiah non vui sam ding ahi; nang leh kei zaw sihna kia lou thil dangin a honkhen sin leh TOUPAN a hihhihin honhih mai henla, huai sanga thupi zaw in leng, a chi a.
18Da No'omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun op med å tale til henne om det.
18Huchiin a kianga pai a tum chiltel chih a theih in a daih santa hi.
19Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld, og kvinnene sa: Er dette No'omi?
19Huchiin Bethlehem tan a pai khawmta uh. Huan, hichi ahia, Bethlehem a tun un a khuain a ling ua, numeiten, Hiai tua Naomi ahi maw? a chi ua.
20Da sa hun til dem: Kall mig ikke No'omi*, kall mig Mara**! For den Allmektige har gjort det meget bittert for mig; / {* ynde.} / {** bitterhet.}
20Huan aman a kianguah, Naomi honchi kei un. Mara hon chi jaw un. Bangkimhihtheipan lah khasiathuai takin a honhihta ngala.
21med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt mig vende tilbake. Hvorfor kaller I mig No'omi, når Herren har vidnet imot mig, og den Allmektige har latt det gå mig ille?
21Buching takin ka pawta, TOUPAN a vuakin a honpi nawn hi: TOUPAN ka tungah a lungkimlouhna a hihlang a, Bangkimhihtheipan a hon hih gentheih dan thei gige napia bang dia Naomi honchi lailai na hi ua? A chi a.Huchiin Naomi a hongkika, a mounu Moab mi Ruthi toh Moab gam akipanin a hongkik uh ahi: barli-buh lak pat tung laiin Bethlehem a tung uhi.
22Så kom da No'omi tilbake med sin sønnekone, moabittinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land; og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.
22Huchiin Naomi a hongkika, a mounu Moab mi Ruthi toh Moab gam akipanin a hongkik uh ahi: barli-buh lak pat tung laiin Bethlehem a tung uhi.