¹Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

¹Pentruce nu păzeşte Cel Atotputernic vremurile de judecată, şi dece nu văd ceice -L cunosc zilele Lui de pedeapsă?

²Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

²Sînt unii cari mută hotarele, fură turmele, şi le pasc;

³Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

³iau măgarul orfanului, iau zălog vaca văduvei;

⁴Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

⁴îmbrîncesc din drum pe cei lipsiţi, silesc pe toţi nenorociţii din ţară să se ascundă.

⁵Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

⁵Şi aceştia, ca măgarii sălbatici din pustie, ies dimineaţa la lucru să caute hrană, şi în pustie trebuie să caute pînea pentru copiii lor.

⁶På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

⁶Taie nutreţul care a mai rămas pe cîmp, culeg ciorchinele rămase pe urma culegătorilor în via celui nelegiuit.

⁷Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

⁷Îi apucă noaptea în umezeală, fără îmbrăcăminte, fără învelitoare împotriva frigului.

⁸Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

⁸Îi pătrunde ploaia munţilor, şi, neavînd alt adăpost, se ghemuiesc lîngă stînci.

⁹Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

⁹Aceia smulg pe orfan dela ţîţă, iau zălog tot ce are săracul.

¹⁰Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

¹⁰Şi săracii umblă goi de tot, fără îmbrăcăminte, strîng snopii şi -s flămînzi;

¹¹Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

¹¹în grădinile nelegiuitului ei fac untdelemn, calcă teascul, şi le este sete;

¹²Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

¹²în cetăţi se aud vaietele celor ce mor, sufletul celor răniţi strigă... Şi Dumnezeu nu ia seama la aceste mişelii!

¹³Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

¹³Alţii sînt vrăjmaşi ai luminii, nu cunosc căile ei, nu umblă pe cărările ei.

¹⁴Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

¹⁴Ucigaşul se scoală în revărsatul zorilor, ucide pe cel sărac şi lipsit, şi noaptea fură.

¹⁵Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

¹⁵Ochiul preacurvarului pîndeşte amurgul: ,Nimeni nu mă va vedea,` zice el, şi îşi pune o măhramă pe faţă.

¹⁶I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

¹⁶Noaptea sparg casele, ziua stau închişi; se tem de lumină.

¹⁷For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

¹⁷Pentru ei, dimineaţa este umbra morţii, şi cînd o văd, simt toate spaimele morţii.

¹⁸Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.}

¹⁸Dar nelegiuitul alunecă uşor pe faţa apelor, pe pămînt n'are decît o parte blestemată, şi niciodată n'apucă pe drumul celor vii!

¹⁹Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

¹⁹Cum sorb seceta şi căldura apele zăpezii, aşa înghite locuinţa morţilor pe cei ce păcătuiesc.

²⁰Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

²⁰Pîntecele mamei îl uită, viermii se ospătează cu el, nimeni nu-şi mai aduce aminte de el! Nelegiuitul este sfărîmat ca un copac,

²¹Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

²¹el, care pradă pe femeia stearpă şi fără copii, el care nu face nici un bine văduvei!...

²²Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.}

²²Şi totuş, Dumnezeu prin puterea Lui lungeşte zilele celor sîlnici, şi iată -i în picioare cînd nu mai trăgeau nădejde de viaţă;

²³Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

²³El le dă linişte şi încredere, are privirile îndreptate spre căile lor.

²⁴De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

²⁴S'au ridicat; şi într'o clipă nu mai sînt, cad, mor ca toţi oamenii, sînt tăiaţi ca spicele coapte.

²⁵Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

²⁵Nu este aşa? Cine mă va dovedi de minciună, cine-mi va nimici cuvintele mele?``