¹Da tok Job til orde og sa:

¹Iov a luat cuvîntul şi a zis:

²Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.}

²,,Şi acum plîngerea mea este tot o răzvrătire. Dar suferinţa îmi înăduşe suspinurile.

³Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

³Oh! dacă aş şti unde să -L găsesc, dacă aş putea să ajung pînă la scaunul Lui de domnie,

⁴Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

⁴mi-aş apăra pricina înaintea Lui, mi-aş umplea gura cu dovezi.

⁵Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

⁵Aş şti ce poate să răspundă, aş vedea ce are să-mi spună.

⁶Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

⁶Şi-ar întrebuinţa El toată puterea ca să lupte împotriva mea? Nu; ci m'ar asculta negreşit.

⁷Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

⁷Doar un om fără prihană ar vorbi cu El, şi aş fi iertat pentru totdeauna de Judecătorul meu.

⁸Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

⁸Dar, dacă mă duc la răsărit, nu este acolo; dacă mă duc la apus, nu -L găsesc:

⁹er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

⁹dacă are treabă la miazănoapte, nu -L pot vedea; dacă se ascunde la miazăzi, nu -L pot descoperi.

¹⁰For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

¹⁰Dar El ştie ce cale am urmat; şi, dacă m'ar încerca, aş ieşi curat ca aurul.

¹¹Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

¹¹Piciorul meu s'a ţinut de paşii Lui; am ţinut calea Lui, şi nu m'am abătut dela ea.

¹²Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.}

¹²N'am părăsit poruncile buzelor Lui; mi-am plecat voia la cuvintele gurii Lui.

¹³Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

¹³Dar hotărîrea Lui este luată, cine i se va împotrivi? Ce -I doreşte sufletul, aceea face.

¹⁴For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

¹⁴El Îşi va împlini dar planurile faţă de mine, şi va mai face şi multe altele.

¹⁵Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det*, så bever jeg for ham. / {* JBS 23, 14.}

¹⁵De aceea tremur înaintea Lui, şi cînd mă gîndesc la lucrul acesta, mă tem de El.

¹⁶Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

¹⁶Dumnezeu mi -a tăiat inima, Cel Atotputernic m'a umplut de groază.

¹⁷fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.

¹⁷Căci nu întunerecul durerii mele mă nimiceşte, nici negura în care sînt înfăşurat.