¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

¹Elifaz din Teman a luat cuvîntul şi a zis:

²Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

²,,Poate un om să aducă vreun folos lui Dumnezeu? Nu; ci înţeleptul nu-şi foloseşte de cît lui.

³Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

³Dacă eşti fără prihană, are Cel Atotputernic vre un folos? Şi dacă trăieşti fără vină, ce va cîştiga El?

⁴Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

⁴Pentru evlavia ta te pedepseşte El oare, şi intră la judecată cu tine?

⁵Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

⁵Nu -i mare răutatea ta? Şi fărădelegile tale fără număr?

⁶Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

⁶Luai fără pricină zăloage dela fraţii tăi, lăsai fără haine pe cei goi.

⁷Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

⁷Nu dădeai apă omului însetat, nu voiai să dai pîne omului flămînd.

⁸Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

⁸Ţara era a ta, fiindcă erai mai tare, te aşezai în ea, fiindcă erai cu vază.

⁹Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

⁹Dădeai afară pe văduve cu mînile goale, şi braţele orfanilor le frîngeai.

¹⁰Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

¹⁰Pentru aceea eşti înconjurat de curse, şi te -a apucat groaza dintr'o dată.

¹¹Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

¹¹Nu vezi dar acest întunerec, aceste ape multe cari te năpădesc?

¹²Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

¹²Nu este Dumnezeu sus în ceruri? Priveşte vîrful stelelor, ce înalt este!

¹³Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

¹³Şi tu zici: ,Ce ştie Dumnezeu? Poate să judece El prin întunerecul de nori?

¹⁴Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

¹⁴Îl înfăşoară norii, nu vede nimic, bolta cerească abea dacă o străbate!`

¹⁵Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

¹⁵Ce! vrei s'apuci pe calea străveche, pe care au urmat -o cei nelegiuiţi,

¹⁶de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

¹⁶cari au fost luaţi înainte de vreme, şi au ţinut cît ţine un pîrîu care se scurge?

¹⁷de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

¹⁷Ei ziceau lui Dumnezeu: ,Pleacă dela noi! Ce ne poate face Cel Atot puternic?`

¹⁸enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

¹⁸Şi totuş Dumnezeu le umpluse casele de bunătăţi. -Departe de mine sfatul celor răi! -

¹⁹De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

¹⁹Cei fără prihană vor fi martori ai căderii lor şi se vor bucura, cel nevinovat va rîde de ei

²⁰Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

²⁰şi va zice: ,Iată pe protivnicii noştri nimiciţi! Iată-le bogăţiile arse de foc!`

²¹Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

²¹Împrieteneşte-te dar cu Dumnezeu, şi vei avea pace; te vei bucura astfel iarăş de fericire.

²²Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

²²Primeşte învăţătură din gura Lui, şi pune-ţi la inimă cuvintele Lui.

²³Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

²³Vei fi aşezat iarăş la locul tău, dacă te vei întoarce la Cel Atot puternic, dacă depărtezi fărădelegea din cortul tău.

²⁴Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

²⁴Aruncă dar aurul în ţărînă, aruncă aurul din Ofir în prundul pîraielor!

²⁵Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

²⁵Şi atunci Cel Atot puternic va fi aurul tău, argintul tău, bogăţia ta.

²⁶for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

²⁶Atunci Cel Atot puternic va fi desfătarea ta, şi îţi vei ridica faţa spre Dumnezeu.

²⁷Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

²⁷Îl vei ruga, şi te va asculta, şi îţi vei putea împlini juruinţele.

²⁸og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

²⁸Pe ce vei pune mîna îţi va izbuti, pe cărările tale va străluci lumina.

²⁹når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

²⁹Vină smerirea, tu te vei ruga pentru ridicarea ta: Dumnezeu ajută pe cel cu ochii plecaţi.

³⁰han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}

³⁰El va izbăvi chiar şi pe cel vinovat, care îşi va datora scăparea curăţiei mînilor tale.``