¹Da tok Job til orde og sa:

¹Iov a luat cuvîntul şi a zis:

²Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

²,,Ascultaţi, ascultaţi cuvintele mele, daţi-mi măcar această mîngîiere.

³Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

³Lăsaţi-mă să vorbesc, vă rog; şi, după ce voi vorbi, veţi putea să vă bateţi joc.

⁴Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

⁴Oare împotriva unui om se îndreaptă plîngerea mea? Şi pentruce n'aş fi nerăbdător?

⁵Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

⁵Priviţi-mă, miraţi-vă, şi puneţi mîna la gură.

⁶Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

⁶Cînd mă gîndesc, mă înspăimînt, şi un tremur îmi apucă tot trupul:

⁷Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

⁷Pentruce trăiesc cei răi? Pentruce îi vezi îmbătrînind şi sporind în putere?

⁸De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

⁸Sămînţa lor se întăreşte cu ei şi în faţa lor, odraslele lor propăşesc supt ochii lor.

⁹Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

⁹În casele lor domneşte pacea, fără umbră de frică; nuiaua lui Dumnezeu nu vine să -i lovească.

¹⁰Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

¹⁰Taurii lor sînt plini de vlagă şi prăsitori, juncanele lor zămislesc şi nu leapădă.

¹¹De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

¹¹Îşi lasă copiii să se împrăştie ca nişte oi, şi copiii se sbeguiesc în jurul lor.

¹²De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

¹²Cîntă cu sunet de tobă şi de arfă, se desfătează cu sunete de caval.

¹³De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

¹³Îşi petrec zilele în fericire, şi se pogoară într'o clipă în locuinţa morţilor.

¹⁴Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

¹⁴Şi totuş ziceau lui Dumnezeu: ,Pleacă dela noi. Nu voim să cunoaştem căile Tale.

¹⁵Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

¹⁵Ce este Cel Atot puternic, ca să -I slujim? Ce vom cîştiga dacă -I vom înălţa rugăciuni?

¹⁶Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}

¹⁶Ce! nu sînt ei în stăpînirea fericirii? -Departe de mine sfatul celor răi! -

¹⁷Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

¹⁷dar de multe ori se întîmplă să li se stingă candela, să vină sărăcia peste ei, să le dea şi lor Dumnezeu partea lor de dureri în mînia Lui,

¹⁸Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

¹⁸să fie ca paiul luat de vînt, ca pleava luată de vîrtej?

¹⁹Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}

¹⁹Veţi zice că pentru fiii Săi păstrează Dumnezeu pedeapsa. Dar pe el, pe nelegiuit, ar trebui să -l pedepsească Dumnezeu, ca să simtă;

²⁰Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

²⁰el ar trebui să-şi vadă nimicirea, el ar trebui să bea mînia Celui Atotputernic.

²¹For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

²¹Căci, ce -i pasă lui ce va fi de casa lui după el, cînd numărul lunilor i s'a împlinit?

²²Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}

²²Oare pe Dumnezeu Îl vom învăţa minte, pe El, care cîrmuieşte duhurile cereşti?

²³Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

²³Unul moare în mijlocul propăşirii, păcii şi fericirii,

²⁴hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

²⁴cu coapsele încărcate de grăsime, şi măduva oaselor plină de suc.

²⁵Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

²⁵Altul moare, cu amărăciunea în suflet, fără să se fi bucurat de vreo fericire,

²⁶Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

²⁶şi amîndoi adorm în ţărînă, amîndoi sînt mîncaţi de viermi.

²⁷Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

²⁷Ştiu eu bine cari sînt gîndurile voastre, ce judecăţi nedrepte rostiţi asupra mea.

²⁸for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

²⁸Voi ziceţi: ,Unde este casa apăsătorului? Unde este cortul în care locuiau nelegiuiţii?`

²⁹Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

²⁹Dar ce! n'aţi întrebat pe călători, şi nu ştiţi ce istorisesc ei?

³⁰at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

³⁰Cum în ziua nenorocirii, cel rău este cruţat, şi în ziua mîniei, el scapă.

³¹Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

³¹Cine îl mustră în faţă pentru purtarea lui? Cine îi răsplăteşte tot ce a făcut?

³²Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

³²Este dus la groapă, şi i se pune o strajă la mormînt.

³³Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

³³Bulgării din vale îi sînt mai uşori, căci toţi oamenii merg după el, şi o mulţime îi merge înainte.

³⁴Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

³⁴Pentruce dar îmi daţi mîngîieri deşerte? Ce mai rămîne din răspunsurile voastre decît viclenie?``