¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

¹Ţofar din Naama a luat cuvîntul şi a zis:

²Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

²,,Gîndurile mele mă silesc să răspund, şi frămîntarea mea nu-mi dă pace.

³hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

³Am auzit mustrări cari mă umplu de ruşine, şi din adîncul minţii mele duhul mă face să răspund.

⁴Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

⁴Nu ştii tu că, de mult de tot, de cînd a fost aşezat omul pe pămînt,

⁵at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

⁵biruinţa celor răi a fost scurtă, şi bucuria nelegiuitului numai de o clipă?

⁶Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

⁶Chiar dacă s'ar înălţa pînă la ceruri, şi capul i-ar ajunge pînă la nori,

⁷så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

⁷va pieri pentru totdeauna, ca murdăria lui, şi cei ce -l vedeau vor zice: ,Unde este?`

⁸Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

⁸Va sbura ca un vis, şi nu -l vor mai găsi; va pieri ca o vedenie de noapte.

⁹Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

⁹Ochiul care -l privea nu -l va mai privi, locul în care locuia nu -l va mai zări.

¹⁰Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

¹⁰Peste fiii lui vor năvăli cei săraci, şi mînile lui vor da înapoi ce a răpit cu sila.

¹¹Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

¹¹Oasele lui, pline de vlaga tinereţii, îşi vor avea culcuşul cu el în ţărînă.

¹²Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

¹²Dulce era răul în gura lui, îl ascundea subt limbă,

¹³sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

¹³îl mesteca într'una şi nu -l lăsa, îl ţinea în cerul gurii:

¹⁴så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

¹⁴dar hrana lui se va preface în măruntaiele lui, va ajunge în trupul lui o otravă de aspidă.

¹⁵Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

¹⁵Bogăţiile înghiţite le va vărsa, Dumnezeu le va scoate din pîntecele lui.

¹⁶Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

¹⁶Otravă de aspidă a supt, şi de aceea, limba năpîrcii îl va ucide.

¹⁷Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

¹⁷Nu-şi va mai plimba privirile peste pîraiele şi rîurile de miere şi de lapte,

¹⁸Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

¹⁸va da înapoi ce a cîştigat, şi nu va mai trage folos din cîştig; va da înapoi tot ce a luat, şi nu se va mai bucura de el,

¹⁹For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

¹⁹căci a asuprit pe săraci, şi i -a lăsat să piară, a dărîmat case şi nu le -a zidit la loc.

²⁰han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

²⁰Lăcomia lui n'a cunoscut margini; dar nu va scăpa ce are mai scump.

²¹Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

²¹Nimic nu scapă de lăcomia lui, dar bună starea lui nu va ţinea.

²²Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

²²În mijlocul belşugului va fi în nevoie; mîna tuturor ticăloşilor se va ridica asupra lui.

²³For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

²³Şi iată, ca să -i umple pîntecele, Dumnezeu va trimete peste el focul mîniei Lui, şi -l va sătura cu o ploaie de săgeţi.

²⁴Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

²⁴Dacă va scăpa de armele de fer, îl va străpunge arcul de aramă.

²⁵Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

²⁵Îşi smulge din trup săgeata, care schinteie la ieşirea din fierea lui, şi îl apucă spaimele morţii.

²⁶Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

²⁶Toate nenorocirile sînt păstrate pentru comorile lui; va fi mistuit de un foc pe care nu -l va aprinde omul,

²⁷Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

²⁷Cerurile îi vor desveli fărădelegea, şi pămîntul se va ridica împotriva lui.

²⁸Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

²⁸Veniturile casei lui se vor perde, vor pieri în ziua mîniei lui Dumnezeu.

²⁹Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

²⁹Aceasta este soarta pe care o păstrează Dumnezeu celui rău, aceasta este moştenirea pe care i -o hotărăşte Dumnezeu.``