1Da tok Job til orde og sa:
1Iov a luat cuvîntul şi a zis:
2Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2,,Pînă cînd îmi veţi întrista sufletul, şi mă veţi zdrobi cu cuvîntările voastre?
3Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3Iată că de zece ori m'aţi batjocorit; nu vă este ruşine să vă purtaţi aşa?
4Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4Dacă am păcătuit cu adevărat, numai eu sînt răspunzător de aceasta.
5Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5Credeţi că mă puteţi lua de sus? Credeţi că mi-aţi dovedit că sînt vinovat?
6Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6Atunci să ştiţi că Dumnezeu mă urmăreşte, şi mă înveleşte cu laţul Lui.
7Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7Iată, ţip de silnicie, şi nimeni nu răspunde; cer dreptate, şi dreptate nu este!
8Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8Mi -a tăiat orice ieşire, şi nu pot trece; a răspîndit întunerec pe cărările mele.
9Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9M'a despoiat de slava mea, mi -a luat cununa de pe cap,
10Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10m'a zdrobit din toate părţile, şi pier; mi -a smuls nădejdea ca pe un copac.
11Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11S'a aprins de mînie împotriva mea, S'a purtat cu mine ca şi cu un vrăjmaş.
12Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12Oştile Lui au pornit deodată înainte, şi-au croit drum pînă la mine, şi au tăbărît în jurul cortului meu.
13Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13A depărtat pe fraţii mei dela mine, şi prietenii mei s'au înstrăinat de mine.
14Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14Rudele mele m'au părăsit, şi cei mai deaproape ai mei m'au uitat.
15Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15Casnicii mei şi slugile mele mă privesc ca pe un străin, în ochii lor sînt un necunoscut.
16Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16Chem pe robul meu, şi nu răspunde; îl rog cu gura mea, şi degeaba.
17Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17Suflarea mea a ajuns nesuferită nevestei mele, şi duhoarea mea a ajuns nesuferită fiilor mamei mele.
18Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18Pînă şi copiii mă dispreţuiesc: dacă mă scol, ei mă ocărăsc.
19Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19Aceia în cari mă încredeam mă urăsc, aceia pe cari îi iubeam s'au întors împotriva mea.
20Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20Oasele mi se ţin de piele şi de carne; nu mi -a mai rămas decît pielea de pe dinţi.
21Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21Fie-vă milă, fie-vă milă de mine, prietenii mei! Căci mîna lui Dumnezeu m'a lovit.
22Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22Dece mă urmăriţi ca Dumnezeu? Şi nu vă mai săturaţi de carnea mea?
23Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23Oh! aş vrea ca vorbele mele să fie scrise, să fie scrise într'o carte;
24ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24aş vrea să fie săpate cu un priboi de fier şi cu plumb în stîncă pe vecie...
25Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25Dar ştiu că Răscumpărătorul meu este viu, şi că se va ridica la urmă pe pămînt.
26Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26Chiar dacă mi se va nimici pielea, şi chiar dacă nu voi mai avea carne, voi vedea totuş pe Dumnezeu.
27han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27Îl voi vedea şi-mi va fi binevoitor; ochii mei Îl vor vedea, şi nu ai altuia. Sufletul meu tînjeşte de dorul acesta înlăuntrul meu.
28Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28Atunci veţi zice: ,Pentruce -l urmăream noi?` Căci dreptatea pricinii mele va fi cunoscută.
29så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29Temeţi-vă de sabie: căci pedepsele date cu sabia sînt grozave! Şi să ştiţi că este o judecată.``