¹Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

¹Iov a luat din nou cuvîntul, a vorbit în pilde, şi a zis:

²Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

²,,Viu este Dumnezeu, care nu-mi dă dreptate! Viu este Cel Atotputernic, care îmi amărăşte viaţa,

³- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

³că atîta vreme cît voi avea suflet, şi suflarea lui Dumnezeu va fi în nările mele,

⁴Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

⁴buzele mele nu vor rosti nimic nedrept, limba mea nu va spune nimic neadevărat.

⁵Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

⁵Departe de mine gîndul să vă dau dreptate! Pînă la cea din urmă suflare îmi voi apăra nevinovăţia.

⁶Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

⁶Ţin să-mi scot dreptatea, şi nu voi slăbi; inima nu mă mustră pentru niciuna din zilele mele.

⁷La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

⁷Vrăjmaşul meu să fie ca cel rău, şi protivnicul meu ca cel nelegiuit!

⁸For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

⁸Ce nădejde -i mai rămîne celui nelegiuit; cînd îi taie Dumnezeu firul vieţii, cînd îi ia sufletul?

⁹Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

⁹Îi ascultă Dumnezeu strigătele, cînd vine strîmtoarea peste el?

¹⁰Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

¹⁰Este Cel Atotputernic desfătarea lui? Înalţă el în tot timpul rugăciuni lui Dumnezeu?

¹¹Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

¹¹Vă voi învăţa căile lui Dumnezeu, nu vă voi ascunde planurile Celui Atotputernic.

¹²I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

¹²Dar voi le cunoaşteţi, şi sînteţi de acelaş gînd; pentruce dar vorbiţi aşa de prosteşte?

¹³Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

¹³Iată soarta pe care o păstrează Dumnezeu celui rău, moştenirea pe care o hotărăşte Cel Atotputernic celui nelegiuit.

¹⁴Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

¹⁴Dacă are mulţi fii, îi are pentru sabie, şi odraslele lui duc lipsă de pîne.

¹⁵De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

¹⁵Ceice scapă din ai lui, sînt îngropaţi de ciumă, şi văduvele lor nu -i plîng.

¹⁶Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

¹⁶Dacă strînge argint ca ţărîna, dacă îngrămădeşte haine ca noroiul, -

¹⁷så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

¹⁷el le strînge, dar cel fără vină se îmbracă în ele, şi de argintul lui omul fără prihană are parte.

¹⁸Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

¹⁸Casa lui este ca aceea pe care o zideşte molia, ca o colibă pe care şi -o face un străjer.

¹⁹Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. / {* det han eide.}

¹⁹Se culcă bogat, şi moare despoiat; deschide ochii, şi totul a pierit.

²⁰Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

²⁰Îl apucă groaza ca nişte ape; şi noaptea, îl ia vîrtejul.

²¹Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

²¹Vîntul de răsărit îl ia, şi se duce; îl smulge cu putere din locuinţa lui.

²²Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

²²Dumnezeu aruncă fără milă săgeţi împotriva lui, şi cel rău ar vrea să fugă să scape de ele.

²³Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

²³Oamenii bat din palme la căderea lui, şi -l flueră la plecarea din locul lui.