1Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
1După aceea, Iov a deschis gura şi a blestemat ziua în care s'a născut.
2Job tok til orde og sa:
2A luat cuvîntul şi a zis:
3Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
3,,Blestemată să fie ziua în care m'am născut,
4Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
4Prefacă-se în întunerec ziua aceea, să nu se îngrijească Dumnezeu de ea din cer, şi să nu mai strălucească lumina peste ea!
5Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
5S'o cuprindă întunerecul şi umbra morţii, nori groşi să vină peste ea, şi neguri de peste zi s'o înspăimînte!
6Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
6Noaptea aceea! S'o acopere întunerecul, să piară din an, să nu mai fie numărată între luni!
7Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
7Da, stearpă să fie noaptea aceea, ducă-se veselia din ea!
8Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
8Blestemată să fie de ceice blastămă zilele, de ceice ştiu să întărîte Leviatanul;
9Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
9să se întunece stelele din amurgul ei, în zădar să aştepte lumina, şi să nu mai vadă genele zorilor zilei!
10fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
10Căci n'a închis pîntecele care m'a zămislit, nici n'a ascuns suferinţa dinaintea ochilor mei.
11Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
11Dece n'am murit în pîntecele mamei mele? Dece nu mi-am dat sufletul la ieşirea din pîntecele ei?
12Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
12Dece am găsit genunchi cari să mă primească? Şi ţîţe cari să-mi dea lapte?
13For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
13Acum aş fi culcat, aş fi liniştit, aş dormi şi m'aş odihni
14sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
14cu împăraţii şi cei mari de pe pămînt, cari şi-au zidit falnice morminte,
15eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
15cu domnitorii cari aveau aur, şi şi-au umplut casele cu argint.
16eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
16Sau n'aş mai fi în viaţă, aş fi ca o stîrpitură îngropată, ca nişte copii cari n'au văzut lumina!
17Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
17Acolo nu te mai necăjesc cei răi, acolo se odihnesc cei sleiţi de puteri.
18Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
18Acolo cei puşi în lanţuri sînt lăsaţi toţi în pace, nu mai aud glasul asupritorului;
19Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
19cel mai mic şi cel mare sînt tot una acolo, şi robul scapă de stăpînul său.
20Hvorfor gir han* den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte, / {* Gud.}
20Pentru ce dă Dumnezeu lumină celui ce sufere, şi viaţă celor amăriţi la suflet,
21dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
21cari aşteaptă moartea şi nu vine; măcar că o doresc mai mult decît o comoară,
22dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
22cari n'ar mai putea de bucurie şi de veselie, dacă ar găsi mormîntul? -
23til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
23Pentruce, zic, dă El lumină omului care nu ştie încotro să meargă, pe care îl îngrădeşte Dumnezeu de toate părţile?
24For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
24Suspinurile îmi sînt hrana de toate zilele, şi jalea mi se varsă ca apa.
25For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
25De ce mă tem, aceea mi se întîmplă; de ce mi -e frică, de aceea am parte!
26Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
26N'am nici linişte, nici pace, nici odihnă, şi necazul dă peste mine.``