1De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
1Aceşti trei oameni au încetat să mai răspundă lui Iov, pentrucă el se socotea fără vină.
2Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.}
2Atunci s'a aprins de mînie Elihu, fiul lui Baracheel din Buz, din familia lui Ram. El s'a aprins de mînie împotriva lui Iov, pentrucă zicea că este fără vină înaintea lui Dumnezeu.
3og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
3Şi s'a aprins de mînie împotriva celor trei prieteni ai lui, pentru că nu găseau nimic de răspuns şi totuş osîndeau pe Iov.
4Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
4Fiindcă ei erau mai în vîrstă decît el, Elihu aşteptase pînă în clipa aceasta, ca să vorbească lui Iov.
5Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
5Dar, văzînd că nu mai era niciun răspuns în gura acestor trei oameni, Elihu s'a aprins de mînie.
6Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
6Şi Elihu, fiul lui Baracheel din Buz, a luat cuvîntul, şi a zis: ,,Eu sînt tînăr, şi voi sînteţi bătrîni: de aceea m'am temut, şi m'am ferit să vă arăt gîndul meu.
7Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
7Eu îmi ziceam: ,Să vorbească bătrîneţa, marele număr de ani să înveţe pe alţii înţelepciunea.`
8Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
8Dar, de fapt, în om, duhul, suflarea Celui Atotputernic, dă priceperea.
9De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
9Nu vîrsta aduce înţelepciunea, nu bătrîneţa te face în stare să judeci.
10Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
10Iată de ce zic: ,Ascultaţi-mă! Îmi voi spune şi eu părerea.
11Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
11Am aşteptat sfîrşitul cuvîntărilor voastre, v'am urmărit dovezile, cercetarea pe care aţi făcut -o cuvintelor lui Iov.
12Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
12V'am dat toată luarea aminte; şi iată că, niciunul din voi nu l -a încredinţat, niciunul nu i -a răsturnat cuvintele.
13Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
13Să nu ziceţi însă: ,În el noi am găsit înţelepciunea; numai Dumnezeu îl poate înfunda, nu un om!`
14Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
14Mie nu mi -a vorbit deadreptul: de aceea eu îi voi răspunde cu totul altfel decît voi.
15De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
15Ei se tem, nu mai răspund! Li s'a tăiat cuvîntul!
16Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
16Am aşteptat pînă şi-au sfîrşit cuvîntările, pînă s'au oprit şi n'au ştiut ce să mai răspundă.
17Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
17Vreau să răspund şi eu la rîndul meu, vreau să spun şi eu ce gîndesc.
18For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
18Căci sînt plin de cuvinte, îmi dă ghes duhul înlăuntrul meu;
19Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
19lăuntrul meu este ca un vin care n'are pe unde să iasă, ca nişte burdufuri noi, gata să plesnească.
20Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
20Voi vorbi deci, ca să răsuflu în voie, îmi voi deschide buzele şi voi răspunde.
21Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
21Nu voi căuta la înfăţişare, nu voi linguşi pe nimeni;
22for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
22căci nu ştiu să linguşesc: altfel, într'o clipeală m'ar lua Ziditorul meu.