¹Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

¹Ştii tu cînd îşi fac caprele sălbatice puii? Vezi tu pe cerboaice cînd fată?

²når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

²Numeri tu lunile în cari sînt însărcinate, şi cunoşti tu vremea cînd nasc?

³Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

³Ele se pleacă, fată puii, şi scapă iute de durerile lor.

⁴Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

⁴Puii lor prind vlagă şi cresc supt cerul slobod, pleacă, şi nu se mai întorc la ele.

⁵Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

⁵Cine a lăsat slobod măgarul sălbatic, izbăvindu -l de orice legătură?

⁶De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

⁶I-am dat ca locuinţă pustiul, şi pămîntul sărac ca locaş.

⁷Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

⁷El rîde de zarva cetăţilor,

⁸Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

⁸Străbate munţii ca să-şi găsească hrana, şi umblă după tot ce este verde.

⁹det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

⁹Vrea bivolul sălbatic să fie în slujba ta? Şi stă el noaptea la ieslea ta?

¹⁰Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

¹⁰Îl poţi lega tu cu o funie, ca să tragă o brazdă? Merge el după tine, ca să grăpeze bulgării din văi?

¹¹Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

¹¹Te încrezi tu în el, pentrucă puterea lui este mare? Şi -i laşi tu grija lucrărilor tale?

¹²Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

¹²Te laşi tu pe el, pentru căratul rodurilor tale, ca să le strîngă în aria ta?

¹³Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}

¹³Aripa struţului bate cu veselie, de-ai zice că este aripa şi penişul berzei.

¹⁴Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

¹⁴Dar struţoaica îşi încredinţează pămîntului ouăle, şi le lasă să se încălzească în nisip.

¹⁵Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

¹⁵Ea uită că piciorul le poate strivi, că o fiară de cîmp le poate călca în picioare.

¹⁶Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

¹⁶Este aspră cu puii săi de parcă nici n'ar fi ai ei. Că s'a trudit de geaba, nu -i pasă nici de cum!

¹⁷Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

¹⁷Căci Dumnezeu nu i -a dat înţelepciune, şi nu i -a făcut parte de pricepere.

¹⁸og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

¹⁸Cînd se scoală şi porneşte, rîde de cal şi de călăreţul lui.

¹⁹Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

¹⁹Tu dai putere calului, şi -i îmbraci gîtul cu o coamă ce fîlfăie?

²⁰For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

²⁰Tu -l faci să sară ca lăcusta? Nchezatul lui puternic răspîndeşte groaza.

²¹Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

²¹Scurmă pămîntul, şi, mîndru de puterea lui, se aruncă asupra celor înarmaţi;

²²Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

²²îşi bate joc de frică, nu se teme, şi nu se dă înapoi dinaintea săbiei.

²³Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

²³Zîngăneşte tolba cu săgeţi pe el, suliţa şi lancea strălucesc,

²⁴Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

²⁴fierbe de aprindere, mănîncă pămîntul, n'are astîmpăr cînd răsună trîmbiţa.

²⁵Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

²⁵La sunetul trîmbiţei parcă zice: ,Înainte!` De departe miroase bătălia, glasul ca de tunet ai căpeteniilor şi strigătele de luptă.

²⁶Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

²⁶Oare prin priceperea ta îşi ia uliul sborul, şi îşi întinde aripile spre miazăzi?

²⁷Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

²⁷Oare din porunca ta se înalţă vulturul, şi îşi aşează cuibul pe înălţimi?

²⁸Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

²⁸El locuieşte în stînci, acolo îşi are locuinţa, pe vîrful zimţat al stîncilor şi pe vîrful munţilor.

²⁹Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

²⁹De acolo descopere el prada, şi îşi cufundă privirile în depărtare după ea.

³⁰Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?

³⁰Puii lui îi beau sîngele; şi acolo unde sînt hoituri, acolo -i şi vulturul.

³¹Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.

³²Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.

³³Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.

³⁴Og Herren blev ved å svare Job og sa:

³⁵Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!

³⁶Da svarte Job Herren og sa:

³⁷Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.

³⁸En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.