¹Da tok Job til orde og sa:

¹Iov a luat cuvîntul şi a zis:

²Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

²,,Oh! de ar fi cu putinţă să mi se cîntărească durerea, şi să mi se pună toate nenorocirile în cumpănă,

³For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

³ar fi mai grele decît nisipul mării: de aceea îmi merg cuvintele pînă la nebunie!

⁴For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

⁴Căci săgeţile Celui Atotputernic m'au străpuns, sufletul meu le suge otrava, şi groază Domnului bagă fiori în mine!

⁵Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

⁵Sbiară măgarul sălbatec cînd are verdeaţă? Mugeşte boul cînd are de mîncare?

⁶Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

⁶Poţi mînca ce -i fără gust şi fără sare? Are vreun gust albuşul unui ou?

⁷Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.}

⁷Orice lucru de care aş vrea să nu m'ating, acela -i hrana mea, fie cît de greţoasă ea!

⁸Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

⁸O, de mi s'ar asculta dorinţa, şi de mi-ar împlini Dumnezeu nădejdea!

⁹Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

⁹De ar vrea Dumnezeu să mă zdrobească, întindă-Şi mîna şi să mă prăpădească!

¹⁰Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

¹⁰Îmi va rămînea măcar această mîngîiere, această bucurie în durerile cu cari mă copleşeşte: că niciodată n'am călcat poruncile Celui Sfînt.

¹¹Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

¹¹La ce să mai nădăjduiesc cînd nu mai pot? La ce să mai aştept, cînd sfîrşitul se ştie?

¹²Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

¹²Tăria mea oare este o tărie de piatră? Trupul meu e de aramă?

¹³Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

¹³Nu sînt eu lipsit de ajutor, şi n'a fugit mîntuirea de mine?

¹⁴Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

¹⁴Cel ce sufere are drept la mila prietenului, chiar dacă părăseşte frica de Cel Atot puternic.

¹⁵Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

¹⁵Fraţii mei s'au arătat înşelători ca un pîrîu, ca albia pîraielor cari trec.

¹⁶som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

¹⁶Un sloi le turbură cursul, zăpada se îngrămădeşte pe ele;

¹⁷men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

¹⁷vine arşiţa vremii şi seacă, vine căldura soarelui, şi li se usucă albia.

¹⁸Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

¹⁸Cete de călători se abat din drumul lor, se cufundă în pustie, şi pier.

¹⁹Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

¹⁹Cetele celor din Tema se uită ţintă la ele, călătorii din Seba sînt plini de nădejde cînd le văd.

²⁰de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

²⁰Dar rămîn înşelaţi în nădejdea lor, rămîn uimiţi cînd ajung la ele.

²¹Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

²¹Aşa sînteţi şi voi acum pentru mine. Voi îmi vedeţi necazul, şi vă îngroziţi!

²²Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

²²V'am zis eu oare: ,Daţi-mi ceva, cheltuiţi din averile voastre pentru mine,

²³at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

²³scăpaţi-mă din mîna vrăjmaşului, răscumpăraţi-mă din mîna celor răi?`

²⁴Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

²⁴Învăţaţi-mă, şi voi tăcea; faceţi-mă să înţeleg în ce am păcătuit.

²⁵Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

²⁵O cît de înduplecătoare sînt cuvintele adevărului! Dar ce dovedesc mustrările voastre?

²⁶Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

²⁶Vreţi să mă mustraţi pentru tot ce am zis, şi să nu vedeţi decît vînt în cuvintele unui desnădăjduit?

²⁷Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

²⁷Voi năpăstuiţi pe orfan, prigoniţi pe prietenul vostru.

²⁸Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

²⁸Uitaţi-vă la mine, vă rog! Doar nu voi minţi în faţă!

²⁹Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

²⁹Întoarceţi-vă, nu fiţi nedrepţi; întoarceţi-vă, şi mărturisiţi că sînt nevinovat!

³⁰Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?

³⁰Este vreo nelegiuire pe limba mea, şi nu deosebeşte gura mea ce este rău?