1Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
1Bildad către Şuah a luat cuvîntul şi a zis:
2Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
2,,Pînă cînd vrei să vorbeşti astfel, şi pînă cînd vor fi cuvintele gurii tale ca un vînt puternic?
3Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
3Oare va răsturna Dumnezeu dreptul? Sau va răsturna Cel Atotputernic dreptatea?
4Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
4Dacă fiii tăi au păcătuit împotriva Lui, i -a dat pe mîna păcatului.
5Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
5Dar tu, dacă alergi la Dumnezeu, dacă rogi pe Cel Atot puternic,
6hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
6dacă eşti curat şi fără prihană, atunci negreşit, El va veghea asupra ta, şi va da înapoi fericirea locuinţei tale nevinovate.
7og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
7Vechea ta propăşire va fi mică faţă de cea de mai tîrziu. Învăţăminte din păţania celor dinainte.
8For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
8Întreabă pe cei din neamurile trecute, şi ia aminte la păţania părinţilor lor. -
9- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
9Căci noi sîntem de ieri, şi nu ştim nimic, zilele noastre pe pămînt nu sînt decît o umbră. -
10de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
10Ei te vor învăţa, îţi vor vorbi, şi vor scoate din inima lor aceste cuvinte:
11Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
11,Creşte papura fără baltă? Creşte trestia fără umezeală?
12Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
12Fiind încă verde şi fără să se taie, ea se usucă mai repede decît toate ierburile.
13Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
13Aşa se întîmplă tuturor celor ce uită pe Dumnezeu, şi nădejdea celui nelegiuit va peri.
14hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
14Încrederea lui este zdrobită, şi sprijinul lui este o pînză de păianjen.
15Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
15Se bizuie pe casa lui, dar nu este tare; se prinde de ea, dar nu ţine.
16Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
16Cum dă soarele, înverzeşte, îşi întinde ramurile peste grădina sa,
17om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
17îşi împleteşte rădăcinile printre pietre, pătrunde pînă în ziduri.
18Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
18Dar dacă -l smulgi din locul în care stă, locul acesta se leapădă de el şi zice: ,Nu ştiu să te fi cunoscut vreodată!`
19Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
19Iată, aşa sînt desfătările pe cari i le aduc căile vieţii lui; apoi din acelaş pămînt răsar alţii după el.
20Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
20Nu, Dumnezeu nu leapădă pe omul fără prihană, şi nu ocroteşte pe cei răi.
21Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
21Ba încă, El îţi umple gura cu strigăte de bucurie, şi buzele cu cîntări de veselie.
22De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
22Vrăjmaşii tăi vor fi acoperiţi de ruşine, iar cortul celor răi va pieri.```