¹Da tok Job til orde og sa:

¹Iov a luat cuvîntul şi a zis:

²Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

²,,Ştiu bine că este aşa. Şi cum ar putea omul să-şi scoată dreptate înaintea lui Dumnezeu?

³Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

³Dacă ar voi să se certe cu El, din o mie de lucruri n'ar putea să răspundă la unul singur.

⁴Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

⁴A Lui este înţelepciunea, şi atotputernicia: cine I s'ar putea împotrivi fără să fie pedepsit?

⁵han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

⁵El mută deodată munţii, şi -i răstoarnă în mînia Sa.

⁶som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

⁶Zguduie pămîntul din temelia lui, de i se clatină stîlpii.

⁷som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

⁷Porunceşte soarelui, şi soarele nu mai răsare; şi ţine stelele supt pecetea Lui.

⁸som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

⁸Numai El întinde cerurile, şi umblă pe înălţimile mării.

⁹som har skapt Bjørnen*, Orion* og Syvstjernen* og Sydens stjernekammere, / {* forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.}

⁹El a făcut Ursul mare, luceafărul de seară şi Raliţele, şi stelele din ţinuturile de miazăzi.

¹⁰som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

¹⁰El face lucruri mari şi nepătrunse, minuni fără număr.

¹¹Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

¹¹Iată, El trece pe lîngă mine, şi nu -L văd, se duce şi nu -L zăresc.

¹²Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

¹²Dacă apucă El, cine -L va opri? Cine -I va zice: ,,Ce faci?``

¹³Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

¹³Dumnezeu nu-Şi întoarce mînia; supt El se pleacă toţi sprijinitorii mîndriei.

¹⁴Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

¹⁴Şi eu, cum să -I răspund? Ce cuvinte să aleg?

¹⁵jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

¹⁵Chiar dacă aş avea dreptate, nu I-aş răspunde. Nu pot decît să mă rog judecătorului.

¹⁶Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

¹⁶Şi chiar dacă m'ar asculta, cînd Îl chem, tot n'aş putea crede că mi'a ascultat glasul;

¹⁷han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

¹⁷El, care mă izbeşte ca într'o furtună, care îmi înmulţeşte fără pricină rănile,

¹⁸som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

¹⁸care nu mă lasă să răsuflu, mă satură de amărăciune.

¹⁹Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

¹⁹Să alerg la putere? El este atotputernic. La dreptate? Cine mă va apăra?

²⁰Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

²⁰Oricîtă dreptate aş avea, gura mea mă va osîndi; şi oricît de nevinovat aş fi, El mă va arăta ca vinovat.

²¹Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

²¹Nevinovat! Sînt; dar nu ţin la viaţă, îmi dispreţuiesc viaţa.

²²Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

²²Ce-mi pasă la urma urmei? Căci, îndrăznesc s'o spun: El nimiceşte pe cel nevinovat ca şi pe cel vinovat.

²³Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

²³Şi dacă biciul ar pricinui măcar îndată moartea!... Dar El rîde de încercările celui nevinovat.

²⁴Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn*. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? / {* så de ikke kan skjelne rett fra urett.}

²⁴Pămîntul este dat pe mînile celui nelegiuit; El acopere ochii judecătorilor; de nu El, apoi cine altul?

²⁵Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

²⁵Zilele mele aleargă mai iuţi decît un alergător; fug fără să fi văzut fericirea;

²⁶de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

²⁶trec ca şi corăbiile cele iuţi, ca vulturul care se răpede asupra prăzii.

²⁷Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

²⁷Dacă zic: ,Vreau să-mi uit suferinţele, să-mi las întristarea, şi să fiu voios,`

²⁸da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

²⁸sînt îngrozit de toate durerile mele. Ştiu că nu mă vei scoate nevinovat.

²⁹Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

²⁹Şi dacă voi fi judecat vinovat, pentruce să mă mai trudesc degeaba?

³⁰Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

³⁰Chiar dacă m'aş spăla cu zăpadă, chiar dacă mi-aş curăţi mînile cu leşie,

³¹da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

³¹Tu tot m'ai cufunda în mocirlă, de s'ar scîrbi pînă şi hainele de mine!

³²For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

³²Căci El nu este un om ca mine, ca să -I pot răspunde, şi să mergem împreună la judecată.

³³det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

³³Nici nu este vreun mijlocitor între noi, care să-şi pună mîna peste noi amîndoi.

³⁴Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

³⁴Să-Şi tragă însă varga deasupra mea, şi să nu mă mai turbure spaima Lui.

³⁵Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik* er jeg ikke, det vet jeg med mig selv. / {* d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.}

³⁵Atunci voi vorbi şi nu mă voi teme de El. Altfel, nu sînt stăpîn pe mine.