¹En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

¹(O rugăciune a unui nenorocit, cînd este doborît de întristare şi îşi varsă plîngerea înaintea Domnului.) Doamne, ascultă-mi rugăciunea, şi s'ajungă strigătul meu pînă la Tine!

²Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

²Nu-mi ascunde Faţa Ta în ziua necazului meu! Pleacă-Ţi urechea spre mine, cînd strig! Ascultă-mă degrab!

³Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

³Căci zilele mele pier ca fumul, şi oasele îmi ard ca un tăciune.

⁴For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

⁴Inima îmi este lovită, şi mi se usucă întocmai ca iarba; pînă şi pînea uit să mi -o mănînc.

⁵Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

⁵Aşa de mari îmi sînt gemetele, că mi se lipesc oasele de carne.

⁶For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

⁶Seamăn cu pelicanul din pustie, sînt ca o cucuvaie din dărîmături;

⁷Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

⁷nu mai pot dormi, şi sînt ca pasărea singuratică pe un acoperiş.

⁸Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

⁸În fiecare zi mă bătjocoresc vrăjmaşii mei, şi protivnicii mei jură pe mine în mînia lor.

⁹Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}

⁹Mănînc ţărînă în loc de pîne, şi îmi amestec lacrămile cu băutura,

¹⁰For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

¹⁰din pricina mîniei şi urgiei Tale; căci Tu m'ai ridicat, şi m'ai aruncat departe.

¹¹for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

¹¹Zilele mele sînt ca o umbră gata să treacă, şi mă usuc ca iarba.

¹²Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

¹²Dar Tu, Doamne, Tu împărăţeşti pe vecie, şi pomenirea Ta ţine din neam în neam.

¹³Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

¹³Tu Te vei scula, şi vei avea milă de Sion; căci este vremea să te înduri de el, a venit vremea hotărîtă pentru el.

¹⁴Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

¹⁴Căci robii Tăi iubesc pietrele Sionului, şi le e milă de ţărîna lui.

¹⁵For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

¹⁵Atunci se vor teme neamurile de Numele Domnului, şi toţi împăraţii pămîntului de slava Ta.

¹⁶Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

¹⁶Da, Domnul va zidi iarăş Sionul, şi Se va arăta în slava Sa.

¹⁷For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

¹⁷El ia aminte la rugăciunea nevoiaşului, şi nu -i nesocoteşte rugăciunea.

¹⁸Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

¹⁸Să se scrie lucrul acesta pentru neamul de oameni care va veni, şi poporul, care se va naşte, să laude pe Domnul!

¹⁹Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

¹⁹Căci El priveşte din înălţimea sfinţeniei Lui; Domnul priveşte din ceruri pe pămînt,

²⁰For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

²⁰ca să audă gemetele prinşilor de război, si să izbăvească pe cei ce sînt pe moarte;

²¹for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

²¹pentru ca ei să vestească în Sion Numele Domnului, şi laudele lui în Ierusalim,

²²forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

²²cînd se vor strînge toate popoarele, şi toate împărăţiile, ca să slujească Domnului.

²³når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

²³El mi -a frînt puterea în drum, şi mi -a scurtat zilele,

²⁴Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

²⁴Eu zic: ,,Dumnezeule, nu mă lua la jumătatea zilelor mele, Tu, ai cărui ani ţin vecinic!``

²⁵Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

²⁵Tu ai întemeiat în vechime pămîntul, şi cerurile sînt lucrarea mînilor Tale.

²⁶Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

²⁶Ele vor pieri, dar Tu vei rămînea; toate se vor învechi ca o haină; le vei schimba ca pe un veşmînt, şi se vor schimba.

²⁷De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

²⁷Dar Tu rămîi Acelaş, şi anii Tăi nu se vor sfîrşi.

²⁸men du er den samme, og dine år får ingen ende.

²⁸Fiii robilor Tăi îşi vor locui ţara, şi sămînţa lor va rămînea înaintea Ta.

²⁹Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.