1Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
1(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al lui David.) Dumnezeul laudei mele, nu tăcea!
2For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
2Căci protivnicii au deschis împotriva mea o gură rea şi înşelătoare, îmi vorbesc cu o limbă mincinoasă,
3Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
3mă înconjoară cu cuvîntări pline de ură, şi se războiesc cu mine fără temei.
4Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
4Pe cînd eu îi iubesc, ei îmi sînt protivnici; dar eu alerg la rugăciune.
5Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
5Ei îmi întorc rău pentru bine, şi ură pentru dragostea mea.
6Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
6Pe vrăjmaşul meu pune -l supt stăpînirea unui om rău, şi un pîrîş să stea la dreapta lui!
7Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
7Cînd va fi judecat, să fie găsit vinovat, şi rugăciunea lui să treacă drept un păcat!
8La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
8Puţine să -i fie zilele la număr, şi slujba să i -o ia altul!
9La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
9Să -i rămînă copiii orfani, şi nevastă-sa văduvă!
10og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
10Copiii lui să umble fără niciun căpătîi şi să cerşească, să-şi caute pînea departe de locuinţa lor dărîmată!
11La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
11Cel ce l -a împrumutat, să -i pună mîna pe tot ce are, şi străinii să -i jăfuiască rodul muncii lui!
12La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
12Nimeni să nu mai ţină la el, şi nimeni să n'aibă milă de orfanii lui!
13La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
13Urmaşii lui să fie nimiciţi, şi să li se stîngă numele în neamul următor!
14Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
14Nelegiuirea părinţilor săi să rămînă ca aducere aminte înaintea Domnului, şi să nu se şteargă păcatul mamei lui!
15De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
15Domnul să -i aibă totdeauna înaintea ochilor, ca să le şteargă pomenirea de pe pămînt,
16fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
16pentrucă nu şi -a adus aminte să facă îndurare, pentrucă a prigonit pe cel nenorocit şi pe cel lipsit, pînă acolo încît să omoare pe omul cu inima zdrobită!
17Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
17Îi plăcea blestemul: să cadă asupra lui! Nu -i plăcea binecuvîntarea: să se depărteze de el!
18han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
18Se îmbracă cu blestemul cum se îmbracă cu haina lui, îi pătrunde ca apa înlăuntrul lui, ca untdelemnul în oase!
19La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
19Deaceea, să -i slujească de veşmînt ca să se acopere, de încingătoare cu care să fie totdeauna încins!
20Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
20Aceasta să fie, din partea Domnului, plata vrăjmaşilor mei, şi a celor ce vorbesc cu răutate de mine!
21Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
21Iar Tu, Doamne, Dumnezeule, lucrează pentru mine din pricina Numelui Tău, căci mare este bunătatea ta; izbăveşte-mă!
22For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
22Sînt nenorocit şi lipsit, şi îmi e rănită inima înlăuntrul meu.
23Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
23Pier ca umbra gata să treacă, sînt izgonit ca o lăcustă.
24Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
24Mi-au slăbit genunchii de post, şi mi s'a sleit trupul de slăbiciune.
25Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
25Am ajuns de ocară lor; cînd mă privesc ei, dau din cap.
26Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
26Ajută-mi, Doamne, Dumnezeul meu! Scapă-mă prin bunătatea Ta!
27så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
27Şi să ştie că mîna Ta, că Tu, Doamne, ai făcut lucrul acesta!
28De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
28Măcar că ei blastămă, Tu binecuvintează; măcar că se ridică ei împotriva mea, vor fi înfruntaţi, iar robul Tău se va bucura.
29Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
29Protivnicii mei să se îmbrace cu ocara, să se acopere cu ruşinea lor cum se acopăr cu o manta!
30Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
30Voi lăuda foarte mult cu gura mea pe Domnul, Îl voi mări în mijlocul mulţimii;
31for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
31căci El stă la dreapta săracului, ca să -l izbăvească de cei ce -l osîndesc.