¹Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.}

¹(Către mai marele cîntăreţilor. Se cîntă ca ,,cerboaica zorilor``. Un psalm al lui David.) Dumnezeule! Dumnezeule! Pentruce m'ai părăsit, şi pentruce Te depărtezi fără să-mi ajuţi şi fără s'asculţi plîngerile mele?

²Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

²Strig ziua, Dumnezeule, şi nu-mi răspunzi: strig şi noaptea, şi tot n'am odihnă.

³Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

³Totuş Tu eşti Cel Sfînt, şi Tu locuieşti în mijlocul laudelor lui Israel.

⁴Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

⁴În Tine se încredeau părinţii noştri: se încredeau, şi -i izbăveai.

⁵Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

⁵Strigau către Tine, şi erau scăpaţi; se încredeau în Tine, şi nu rămîneau de ruşine.

⁶Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

⁶Dar eu sînt vierme, nu om, am ajuns de ocara oamenilor şi dispreţuit de popor.

⁷Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

⁷Toţi ceice mă văd îşi bat joc de mine, îşi deschid gura, dau din cap şi zic:

⁸Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

⁸,,S'a încrezut în Domnul! Să -l mîntuiască Domnul, să -l izbăvească, fiindcă -l iubeşte!`` -

⁹Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

⁹Da, Tu m'ai scos din pîntecele mamei, m'ai pus la adăpost de orice grijă la ţîţele mamei mele;

¹⁰Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

¹⁰de cînd eram la sînul mamei, am fost supt paza Ta, din pîntecele mamei ai fost Dumnezeul meu.

¹¹På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

¹¹Nu Te depărta de mine, căci s'apropie necazul, şi nimeni nu-mi vine în ajutor.

¹²Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

¹²O mulţime de tauri sînt împrejurul meu, nişte tauri din Basan mă înconjoară.

¹³Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

¹³Îşi deschid gura împotriva mea, ca un leu, care sfîşie şi răcneşte.

¹⁴De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

¹⁴Am ajuns ca apa, care se scurge, şi toate oasele mi se despart; mi s'a făcut inima ca ceara, şi se topeşte înlăuntrul meu.

¹⁵Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

¹⁵Mi se usucă puterea ca lutul, şi mi se lipeşte limba de cerul gurii: m'ai adus în ţărîna morţii.

¹⁶Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

¹⁶Căci nişte cîni mă înconjoară, o ceată de nelegiuiţi dau tîrcoale împrejurul meu, mi-au străpuns mînile şi picioarele:

¹⁷For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

¹⁷toate oasele aş putea să mi le număr. Ei, însă, pîndesc şi mă privesc;

¹⁸Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

¹⁸îşi împart hainele mele între ei, şi trag la sorţ pentru cămaşa mea.

¹⁹De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

¹⁹Dar Tu, Doamne, nu Te depărta! Tu, Tăria mea, vino de grabă în ajutorul meu!

²⁰Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

²⁰Scapă-mi sufletul de sabie, şi viaţa din ghiarele cînilor!

²¹Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.}

²¹Scapă-mă din gura leului, şi scoate-mă din coarnele bivolului!

²²Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

²²Voi vesti Numele Tău fraţilor mei, şi Te voi lăuda în mijlocul adunării.

²³Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

²³Cei ce vă temeţi de Domnul, lăudaţi -L! Voi toţi, sămînţa lui Iacov, slăviţi -L! Cutremuraţi-vă înaintea Lui, voi toţi, sămînţa lui Israel!

²⁴I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

²⁴Căci El nici nu dispreţuieşte, nici nu urăşte necazurile celui nenorocit, şi nu-Şi ascunde Faţa de el, ci îl ascultă cînd strigă către El.

²⁵For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

²⁵În adunarea cea mare, Tu vei fi pricina laudelor mele: şi-mi voi împlini juruinţele în faţa celor ce se tem de Tine.

²⁶Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

²⁶Cei săraci vor mînca şi se vor sătura, ceice caută pe Domnul, Îl vor lăuda: veselă să vă fie inima pe vecie!

²⁷De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

²⁷Toate marginile pămîntului îşi vor aduce aminte şi se vor întoarce la Domnul: toate familiile neamurilor se vor închina înaintea Ta.

²⁸Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

²⁸Căci a Domnului este împărăţia: El stăpîneşte peste neamuri.

²⁹For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

²⁹Toţi cei puternici de pe pămînt vor mînca şi se vor închina şi ei; înaintea Lui se vor pleca toţi ceice se pogoară în ţărînă, ceice nu pot să-şi păstreze viaţa.

³⁰Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

³⁰O sămînţă de oameni li va sluji; şi se va vorbi despre Domnul către ceice vor veni după ei.

³¹Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

³¹Aceştia vor veni şi vor vesti dreptatea Lui, vor vesti lucrarea Lui poporului care se va naşte.

³²De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.