¹Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

¹(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al lui David, robul Domnului.) Nelegiuirea celui rău zice inimii mele: ,,Nu este frică de Dumnezeu înaintea ochilor lui.``

²Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.}

²Căci se măguleşte singur în ochii lui, ca să-şi desăvîrşească fărădelegea, ca să-şi potolească ura.

³For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.}

³Cuvintele gurii lui sînt mincinoase şi înşelătoare; nu mai vrea să lucreze cu înţelepciune şi să facă binele.

⁴Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

⁴În aşternutul lui se gîndeşte la răutate, stă pe o cale care nu este bună, şi nu urăşte răul.

⁵Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

⁵Bunătatea Ta, Doamne, ajunge pînă la ceruri, şi credincioşia Ta pînă la nori.

⁶Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

⁶Dreptatea Ta este ca munţii lui Dumnezeu, şi judecăţile Tale sînt ca Adîncul cel mare. Doamne, Tu sprijineşti pe oameni şi pe dobitoace!

⁷Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

⁷Cît de scumpă este bunătatea Ta, Dumnezeule! La umbra aripilor Tale găsesc fiii oamenilor adăpost.

⁸Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

⁸Se satură de belşugul Casei Tale, şi -i adăpi din şivoiul desfătărilor Tale.

⁹De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

⁹Căci la Tine este izvorul vieţii; prin lumina Ta vedem lumina.

¹⁰For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

¹⁰Întinde-Ţi şi mai departe bunătatea peste ceice Te cunosc, şi dreptatea peste cei cu inima neprihănită!

¹¹La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

¹¹Să nu m'ajungă piciorul celui mîndru, şi să nu mă pună pe fugă mîna celor răi.

¹²La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!

¹²Ceice fac fărădelegea au şi început să cadă; sînt răsturnaţi, şi nu pot să se mai scoale.

¹³Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.